Annie Leibovitz, "Life through a lens": Fotografen som ble stjerne

Annie Leibovitz? Hvis navnet ikke tenner noen lys i hodet ditt, gjør bildene hennes garantert det.

Bilder du husker

Bildene hennes av Demi Moore, John Lennon, Richard Nixon, Whoopi Goldberg, Meryl Streep og en bråte andre A-kjendiser husker du hvis du har sett dem én gang. Dokumentaren Annie Leibovitz: Life through a lens følger henne på jobb i Frankrike og USA, og intervjuer mange av objektene hennes.

Søsteren Barbara regisserte dokumentaren fra 2006. Det enkleste ville vært å lage halvannen times hyllest, men filmen faller ikke i den grøften. Søsteren slipper til kritikere som ikke ser storheten i Leibovitz' bilder, og det gjør den mer interessant. En imponerende rekke kjendiser får ellers hvert sitt halve minutt til å si noe fint om henne, men jeg savnet en litt dypere analyse. Hva skiller Leibovitz' uttrykk fra andre fotografer? Det finnes anslag i den retningen, men ikke mer.

Da stjernene slapp pressen helt inn

Leibovitz begynte sin karriere i San Francisco på slutten av 1960-tallet, og fikk en fot innenfor hos motkulturbladet Rolling Stone. Hun ble raskt en stjerne.

Datidens pressefolk hadde tilgang til de store stjernene i en skala som dagens bare kan drømme om. I 2015 er tid og tilgang det største knapphetsgodet for reportere. Annie Leibovitz fikk dager og uker sammen med objektene sine, og resultatene ble tilsvarende fantastiske. Let opp reportasjeserien hun tok på turné med Rolling Stones, som viser hvor tett stjernene slapp pressen innpå for 40 år siden: Mick Jagger i morgenkåpe og tørkle på hodet. Keith Richards utslått på gulvet. Keith Richards vertikalt sovende mot en dør (!).

I dag voktes enhver halv- og helstor artist av et omreisende hoff kontrollfikserte PR-folk. Det er vanskelig å se for seg hvem som ville sluppet pressen så langt inn som Stones og mange andre gjorde den gang.

Hornorkester, heisekraner og vindmaskiner

Fra å være en kvinne med ett, kanskje to kameraer, ble Leibovitz selv en celebritet utover karrieren. Leibovitz smyger seg ikke lenger inn i miljøer med kamera over skulderen. Det å bli fotografert av henne er blitt et show i seg selv. Filmen følger henne til Versailles utenfor Paris, hvor hun fotograferer skuespiller Kirsten Dunst (til filmen om Marie Antoinette, vil jeg tro) og andre i svulmende 1700-tallsomgivelser.

Mot slutten av filmen følger vi Leibovitz til et jorde, hvor både heisekraner, vindmaskiner, gullmursteiner og et hornorkester (!) må til for å ta det perfekte bildet av Keira Knightley og flere andre til en serie om Trollmannen fra Oz.

Sekvensen fra krigen i Sarajevo er et kjærkomment avbrekk fra de litt mange kjendisoppdragene som preger siste del av filmen, og viser at Leibovitz fortsatt behersker reportasjefotoet.

Annie Leibovitz: Life through a lens kommer tett på en av vår tids mest kjente fotografer. Den gir deg også lyst til å stikke ut og ta bilder, og det er aldri feil.

Annie Leibovitz: Life through a lens
Dokumentarfilm, 2006
Regi: Barbara Leibovitz
Lån filmen på Sølvberget