Bård Borch Michalsen, "Komma": En bok om komma? Seriøst?

Det er en bok om dette lille, men viktige tegnet som for mange er irriterende, og som gjerne vekker minner om røde streker i teksten og en liste med noen regler. Husk alltid komma foran konjunksjonen "men". Boka Komma. Kommategnets personlighet, historie og regler er akkurat det som tittelen tilsier. Samtidig er det også en bok om hvordan skriftspråket vårt har blitt til, og hvordan tegnsettingen har vokst fram, skrevet i en underholdende stil av den tidligere journalisten Bård Borch Michalsen.

Det er interessant å tenke på at man tidligere skrev nesten uten mellomrom og tegnsetting, lignende det vi i dag ser i både nettadresser og emneknagger, som #dennebokamådulese. I antikken var tegnsetting noe som først og fremst gjaldt høytlesning, for hvem i all verden hadde behov for å lese inni seg? Borch Michalsen presenterer mange berømte eksempler der tegnsettingen har hatt avgjørende betydning for forståelsen av en tekst, fra opphavet til den klassiske «Vent, ikke heng ham» til deilige språkblomster fra blant annet politikere.

Den store helten i kommahistorien er Aldus Manutius. Alle har hørt om Gutenberg, men Manutuis var nesten like viktig. Han utviklet kommaet slik vi kjenner det i dag, bygde opp et forlagshus, og begynte å produsere bøker i mindre format omtrent som dagens pocketbøker. Han designet også skrifttyper. Der Gutenberg er de første datamaskinene, er Manutius pcer og senere Apple-maskiner ifølge Borch Michalsen. Manutius’ kommasetting var i hovedsak grammatisk. Det vil si at tegnene skal avklare syntaksen eller setningsoppbygningen.

I Norge har utviklingen gått fra at kommaet har vært et grammatisk tegn, til et setningstegn, til et lesetegn, men hva som skulle være kommareglene, har det langt fra vært enighet om. Norsk kommasetting i dag er «et grammatisk fundert pausekomma». Vi følger grammatiske regler, men forholder oss også til der det er naturlig å ta en pause. Dette er imidlertid ikke noe som er likt i alle språk, heller ikke i de nordiske språkene, og i boka får du en kort innføring i kommasetting i ulike språk.

Den morsomste delen er boka om kommaets sosiologi, her koblet sammen med den franske sosiologen Bourdiues tanker. Videre følger det en humoristisk del om hvem du er som "kommabruker", og undertegnede må nok erkjenne at hun er en hybrid av «Rødblyanten» og «Den pertentlige». I boka får du også en gjennomgang av kommareglene med eksempler, forklaringer og tester, og det er umulig å ikke lære seg noen flere kommaregler etter å ha lest boka om til Borch Michalsen. Liker du å teste deg selv i kommareglene anbefales boka på det varmeste. Så gjenstår det å se om det finnes kommafeil i boka om komma. Jeg fant i alle fall én.