Bøker om krigene på Balkan

Under den kalde krigen var Jugoslavia i en slags mellomposisjon: Øst-europeisk og kommunistisk, men mildere i sin form enn mange andre land bak jernteppet. Da Berlinmuren falt i 1989, gikk Øst-Europa gjennom en stort sett fredelig overgang fra kommunismen.

Jugoslavia gikk gradvis i oppløsning etter lederen Titos død i 1980. Gjennom 80-årene kom undertrykte spenninger til overflaten, og nasjonalismen økte i det sammensatte landet. Hele det påfølgende tiåret - 1990-tallet - ble preget av etnisk rensing, massakrer, forfølgelse og kriger mellom etniske grupper i hele det tidligere Jugoslavia.

Hvordan kunne en tilsynelatende fredelig republikk eksplodere i vold? Det er skrevet mange bøker om oppløsningen av Jugoslavia. Dette er noen av dem:

Matthew Collin, This is Serbia calling

Denne boka skildrer 1990-tallets Serbia sett gjennom livet til radiostasjonen B92.

Den ble opprettet på myndighetenes nåde for å vise Jugoslavias myke profil sammenlignet med resten av Øst-Europa. Boka viser hvordan Jugoslavia aldri så på seg selv som en del av østblokken, men fnøys av land som Ungarn og Tsjekkoslovakia. På 1990-tallet snudde alt, da Budapest og Praha ble europeiske turist-kjæledegger samtidig som Jugoslavia reiv seg selv i stykker innenfra. B92 i Beograd ble en av få motstemmer mot et regime som kjørte landet i grøfta med nasjonalisme-fanen høyt hevet. Boka heroiserer ikke kanalen ut av alle proporsjoner, heldigvis.

Konflikten i Jugoslavia er for stor til å få plass i én bok. Forfatter Matthew Collin avgrenser boken til den serbiske opplevelsen av 1990-tallet, men jeg kunne ønsket litt mer om hvordan tiåret artet seg i resten av det tidligere Jugoslavia. Forfatteren og intervjuobjektene virker lite interessert i det.

Alt i alt er dette en leseverdig oppfriskning av 1990-tallets konflikt på Balkan, for oss som ikke fulgte med da den skjedde. Bonus: Bakerst i boka er det en år for år-liste med B92-stabens favorittplater fra 1990-tallet. (Sølvberget har ikke denne boka, men vi kan bestille den for deg.)

Steven Galloway, Cellisten i Sarajevo

Sarajevo i Bosnia var en beleiret by i fire år på 1990-tallet. Steven Galloways bok er en tydelig, lettlest skildring av hvordan disse fire årene kan ha opplevdes.

Boka er inspirert av enkeltskjebner fra Sarajevo, uten at den utgir seg for å være dokumentarisk. Perspektivet veksler mellom tre ulike personer, og sentralt står en cellist (som vi ikke kommer på innsiden av). Han spiller for forbipasserende, midt i en krigsherjet by, hvor snikskyttere og bombardement fra åssidene dreper daglig.

Isolasjon, fantasi, galgenhumor, hevnlyst, nestekjærlighet og klassekamp. Denne boka handler om alt dette, på en måte som alle kan forstå. Jeg vil spesielt anbefale denne for ungdommer, og som lettlestbok.

Aleksandar Hemon, Boka om alle mine liv

Jeg visste ikke at dette var en samling essays før jeg var ferdig med den. Jeg leste den som en selvbiografi. Tekstene er skrevet gjennom mange år, og bearbeidet til denne utgivelsen. Det fungerer fint, og virker altså ikke konstruert.

Boka handler om forfatterens oppvekst i Sarajevo og hvordan han havner i Canada akkurat samtidig med at krigen bryter ut i hjembyen. Høydepunktene i boka er disse delene av teksten, minnene fra Bosnia og møtet med et nytt land. Skildringene av fotballspilling og vandringer i Chicago har ikke den samme nerven.

Siste tekst er noe av det sterkeste jeg har lest på lenge, om å måtte følge et bittelite barns alvorlige sykdom på nært hold.

Hvis du liker Dave Eggers eller Douglas Coupland, er dette boka for deg.

Nenad Velickovic, Min datters far

Denne boka var som Beckomberga (Sara Stridsberg) og Hestehodetåken (Ola Bauer): Antakeligvis gode, men jeg var feil leser.

Den prøver å være både dyp og morsom, men til tross for noen treffende deler syntes jeg den stort sett var veldig selvfornøyd og stri. Den har flere fortellerstemmer, som bare øker forvirringen.

Foregår i Sarajevo noen år etter krigen på 90-tallet. Hovedpersonen bruker tiden på reklame og skriving, og samtaler med sin lille datter. Det er nok her baksidetekstens "svart humor" skal være. (svart humor = umorsomme kynismer)

Trekk for en hel del skrivefeil.

Sasa Stanisic, Der du kommer fra

Denne boka hadde jeg gledet meg til, som en avrunding av sommerens minileseprosjekt med bøker fra Balkan.

Hva er det som gjør at det ikke funker for meg? Det er bestemora! Jeg kan forstå at folk har inderlige forhold til bestemødrene sine, men bestemora til forfatteren er bare ikke interessant nok til å dominere denne boka slik hun gjør.

Bitene som handler om forfatterens eget liv og oppvekst er mer spennende, og burde fått større plass. I stedet er det blitt en ganske frustrerende altmuligbok.