David Nicholls, "Oss": En artig lettvekter

Et samlivsbrudd er noe av det verste som kan ramme et menneske. I Oss varsler Connie at hun vil gå fra ektemannen Douglas allerede på første side, noe han besvarer med en resignert, småmorsom kommentar. Noen sider senere ligger de omslynget i senga på hotell i Paris, hvor de kvitrer og koser seg. Men skilles, det skal de visst.

Morsom, men bare på innsiden

Det er noe sitcom-aktig lett over Oss som gjør det vanskelig å bli grepet av den. Synsvinkelen ligger hos Douglas, som vi skal bli innbilt er en litt tufsete forsker. Vel, Oss er spekket med Douglas sine vittige observasjoner. Greit nok at noen mennesker bare er morsomme inni seg, men avstanden mellom det Douglas tenker og den fjotten vi blir fortalt at han er, blir for stor.

Selv om Connie vil skilles (av grunner som ikke blir godt forklart), er hun fast bestemt på at familien, som også inkluderer sønnen Albie, skal dra på tur. Ikke en hvilken som helst tur. De skal farte kontinentet rundt med tog, for å utsette sønnen for en god dose europeisk dannelse før han skal på universitetet. Slik putrer historien av gårde, fra den ene europeiske storbyen til den neste.

En helstøpt mann

Douglas får ideen om at han skal redde ekteskapet og forholdet til sønnen på den europeiske rundreisen. Vil han klare det? Det sluttet jeg å interessere meg for ganske fort, for Douglas er ganske enkelt for jordnær og solid til at jeg som leser lurer på hvordan det går med ham. Han ville klart seg fint i livet samme hvilken adresse Connie har. Livet hans går ikke i knas uansett.

Når Oss likevel ikke føles bortkastet, skyldes det David Nicholls fine formuleringsevne, og de mange korte kapitlene som gjør den vanskelig å legge fra seg. David Nicholls er en rev til å skrive replikker og pinligheter, og skaper uanstrengt komikk. Boken veksler mellom to tidsplan. Samtidig som ekteskapet går i knas, rulles historien om paret opp fra sin begynnelse på en fest mange år tidligere. Et tradisjonelt grep, men det virker likevel.

Hvis du lurte: Dette er feelgood-litteratur med stor F, til tross for et lite melisdryss melankoli.

Historien kommer selvsagt som film om noen år. Hvis den blir like god som filmatiseringen av Nicholls-historien En dag (med Anne Hathaway i hovedrollen), kan vi glede oss.

David Nicholls
Oss
2014