Dommedagspatruljer og galaktiske bødler

Rex Mundi

I Arvid Nelsons magnum opus Rex Mundi er handlingen lagt til et alternativt Europa på 1930-tallet. 1. verdenskrig ble aldri utkjempet og de store europeiske rikene gikk ikke i oppløsning. USA er delt i to og Italia ble aldri dannet.

Vår hovedperson (Julien Sauniere) er en privatpraktiserende lege i Paris. En kveld blir han oppsøkt av en venn som også er katolsk prest. Før han får sagt eplesaft suse jakter han på den katolske kirkes best bevarte hemmeligheter. Dette fortalt i et miljø som virker fullstendig troverdig og med mange av de samme politiske brytningene en hadde i de virkelige trettiårene, men med en vri.

Nexus

Steve «the Dude» Rude er en serietegner de færreste skulle kunne mislike. Mike Baron var en av Marvels mest brukte forfattere på sent 80- og tidlig 90-tall. Sammen skapte disse science fictin serien Nexus i 1981. En av de virkelig bedre seriene av denne typen.

Vår hovedperson, Horatio Hellpop, er sønn av en tidligere general og nå krigsforbryter på rømmen. Han blir oppsøkt av en alien, the Merk, og denne tilbyr Horatio evner utenom det vanlige mot at han regelmessig finner og henretter skapninger som har forbrutt seg mot galaksens innvånere. Kort sagt ta på seg jobben som bøddelen Nexus.

Med kombinasjonen av Baron`s historier og den glimrende Rude`s tegninger blir dette makelaus moro.

Doom Patrol

Helt siden jeg var åtte år har jeg lest superheltserier. Ikke på grunn av mine mindreverdighetskomplekser (de har jeg flust av) eller drømmen om Nietzsches overmenneske. Snarere det at når jeg leste dem ble settingen en helt annen. Da var jeg i en parallell virkelighet hvor disse ekstrembolerne eksisterte.

Den mest ekstreme serien i denne sjangeren må være Grant Morrison`s absurde og surrealistiske Doom Patrol. Doom patrol er en gruppe tapere ledet av en halvgal vitenskapsmann i rullestol.