FN fyller 70 år
Hensikten med FN-dagen er å gjøre menneskene i verden oppmerksomme på FNs mål og prestasjoner. I 2015 har altså FN i tillegg jubileum, samtidig som Tusenårsmålene fra 2000 løper ut, og blir erstattet av 17 nye bærekraftsmål.
De forente nasjoner
Det var i februar 1945 at Storbritannias statsminister Winston Churchill, Josef Stalin, partisjef i Sovjetunionen ,og USAs president Franklin D. Roosevelt møttes til Jaltakonferansen. Her ble de enige om å opprette en ny verdensorganisasjon som først og fremst skulle jobbe for fred. Den gangen var det 51 land som signerte FN-pakten. Nå har FN 193 medlemsland.
Bærekraftsmålene
Bærekraftsmålene er en arbeidsplan som har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Land fra hele verden har vært involvert i utformingen av de ulike målene, og mer enn syv millioner mennesker har kommet med innspill i prosessen. Målene fungerer som felles globale retningslinjer for alle land, også Norge.
Utstilling
Vi markerer FN-dagen og jubileet med en utstilling på Faktabiblioteket i Sølvbergets 3. etasje. Her kan du blant annet finne disse titlene:
Lettfattelig bok om FN, organisasjonens tilblivelse, historie, oppbygging, oppgaver og utfordringer.
Om FNs fredsbevarende arbeid og Norges deltakelse i dette. Boken gir en historisk oversikt over FNs fredsbevarende operasjoner, og et nærbilde av enkelte nyere fredsmisjoner, i bl.a. Bosnia og Rwanda. Forfatterne har selv tjenestegjort i norske FN-styrker. Med en komplett liste over FNs fredsbevarende operasjoner gjennom 50 år, med operasjonsområde, funksjonstid, deltakerland og mandat.
Tanum skriver: "Denne boken er ikke bare en biografi, den er også en lærebok i håndtering av internasjonale konflikter og globalt lederskap. En bok du ikke kommer utenom hvis du vil forstå storpolitikk. Kofi Annan har viet 40 år av sitt liv til FN, hvis fremste formål er å arbeide for internasjonal fred og sikkerhet. Diplomaten Annan reflekterer åpent om de store utfordringene arbeidet med å være Generalsekretær førte med seg, og han gir et unikt innblikk i møtene og konfliktene med flere av verdens mest omtalte statsmenn. "I krig for fred" er ingen hyllest til FN, men en kritisk gjennomgang av det komplekse spillet som finner sted mellom organisasjonens medlemstater."
Boken handler om folkeretten, dens historiske utvikling og dens forhold til makt og politikk. Det ble i det 20. århundre utviklet en ny, global folkerett. Her ble ikke bare forbudet mot krig, men også menneskerettene sentrale bestanddeler. Boken behandler folkerettens utvikling i lys av det 20. århundres kriger og konflikter. FN var et resultat av et stort kompromiss mellom USA og Sovjetunionen, med de nasjonale frigjøringsbevegelsene og statene som en maktfaktor. Det fattige flertallet av menneskeheten var dermed blitt en folkerettslig aktør, og dagens folkerettsnormer er preget av dette kompromisset. Kompromisset er i dag truet. En stat, USA, utfordrer folkeretten og de juridiske hindre for krig og intervensjoner. Folkeretten utfordres samtidig av global ulikhet, terrorisme og statskriser i den tredje verden. Boken drøfter erfaringene fra krigene i Irak, Kosovo og Afghanistan, terrorismen og USAs særegne forhold til FN og folkeretten.
Verdenserklæringen om menneskerettighetene
Den 10. desember 1948 vedtok De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot. 8 land avsto.
Pluto Press skriver: "In the past, violations of human rights were commonly portrayed as atrocities perpetrated by tyrannical dictatorships. Today, the images of torture at Abu Ghraib gaol, and the treatment of detainees at Guantanamo Bay, put the lie to this assumption. State violations of human rights have a global reach. This new edition of Tony Evan's introduction to the politics of human rights examines the impact globalization is having on human rights worldwide. He argues that the state's role in protecting and promoting rights has been severely weakened under globalization and that the emerging global order may be a cause of many human rights violations. As the value of the market grows, the value of individual human rights decreases. Tony Evans departs from traditional interpretations of human rights by focusing on the political economy of human rights, rather than on the philosophical or legal aspects. He analyses how issues related to globalization, such as the environment, population movement patterns and free trade impact on individual human rights. Rejecting liberal assumptions about globalization, Evans argues that human rights continue to be determined by hierarchies of knowledge and power."
Forfatteren forklarer hva de ulike menneskerettighetene går ut på, hvordan de skal sikre maktbalansen mellom individ og myndigheter, og hvordan internasjonale kontrollordninger skal håndheve dem.
Boken reiser spørsmål om hvordan vi kan bruke FN-systemet til å skape en fredligere og mer rettferdig verden. Forfatteren kritiserer stormaktene for å sultefore FN. De gir organisasjonen store oppgaver som de nekter den midler å utføre. Han stiller også det vanskelige spørsmålet om FN kan skape fred i verden ved å føre krig. Forfatteren tar opp de utfordringer vi mennesker står overfor ved tusenårskiftet: miljøtrusselen, volds- og krigsutviklingen og kløften mellom fattig og rik.
Brookings Institution Press skriver: "Catalysts for Change examines the strengths and weaknesses of one of the United Nations' most important human rights mechanisms the collection of independent experts known as special procedures as they negotiate the rocky terrain where rights meet reality. These independent experts serve as the eyes and ears of the UN human rights system. Despite their prolific work as experts and advocates, however, there has been no empirical study of their impact at the national level until now. This book provides concrete evidence of why the system works and ways it can be improved."
Boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge. Bokens utgangspunkt er Barnekonvensjonen som ble til i 1989 og inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003.
Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon
Boken drøfter forutsetninger og former for internasjonalt samarbeid. Den gir en oversikt over organisasjoner som EU, FN, IMF, NATO og WTO, og gir en sammenlignende analyse av organisasjonene. Forfatterne beskriver og forklarer forskjeller med hensyn til aspekter som beslutningsregler, overnasjonalitet, tvisteløsningssystemer og tilrettelegging av informasjon.
Vi har startet feiringen! #Sølvberget
Et bilde publisert av Stavanger bibliotek (@stavangerbibliotek) onsdag 21. Okt.. 2015 PDT