Filmmusikk

Christian N. Tønnessen

09.03.2018

Bildet ovenfor er fra Alfred Hitchcock's Psycho, og det er nesten rart å se det uten lyden av skriket og musikken til Bernard Herrmann. Noen ganger er film og musikk så komplementære at de går opp i en høyere kunstnerisk enhet. Vi har spurt et knippe lokale kulturfolk hvilken filmmusikk de setter høyest.

Ragnar Bjerkreim

Rambo III (musikk komponert av Jerry Goldsmith)
I kuttet Preparations kombinerar Goldsmith folkemusikkinstrument, synthar og orkester på ein måte som understrekar innhaldet i filmen. Etter mitt syn er Jerry Goldsmith (1929-2004) ein av dei aller fremste filmkomponistane. Utanom musikken til Rambo-filmane har han skrive musikken til Chinatown, The Omen, Alien, Leviathan, Total Recall og The Egde. Goldsmith tilhøyrer den symfoniske og modernistisk-eksperimentelle retninga i filmmusikktradisjonen i Hollywood saman med Waxman, Rozsa, Korngold, Hermann, Raskin m.fl. I eit intervju understrekar Goldsmith at han er påverka av Stravinsky, Bartok og Alban Berg.

Psycho, The Murder, eller dusjmordscenen (musikk komponert av Bernard Herrmann)
Herrmann (1911-1976) vert rekna som ein av dei store komponistane i filmmusikkhistorien. Han har m.a. komponert musikken til Vertigo, Taxi Driver og Citizen Kane. Musikken til Psycho har vorte ståande som ikonmusikk innafor filmmusikken. Dei iskalde hoggande strykarane uttrykkjer ugjerninga.

Alien 3 (musikk komponert av Elliot Goldenthal)
I kuttet Bait and Chase frå soundtrack på Alien 3 viser Goldenthal stor instrumentasjonskunst. Han utvidar klangspekteret i symfoniorkester med rafinert bruk av elektronikk.

1492 (musikk komponert av Vangelis)
Vangelis er ein gresk komponist og musikar. Han har laga musikk til mange filmar og tv-program. Han er også kjent for musikken til Chariots of Fire. Vangelis brukar synthar, tangentinstrument, rytmar og stemmer for å skapa sin særeigne musikk. Musikken i 1492 og Chariots of Fire har inspirert meg til å komponera musikk til filmar og tv-program. Kuttet Pinta. Nina. Santa Maria (Into eternity) på soundtracket 1492 har ei magisk suggerande stemning i seg.

Cinema Paradiso (musikk komponert av Ennio Morricone)
Morricone (1928-) har ein stor og variert produksjon bak seg som filmkomponist. Han har komponert musikken til filmar som Den gode, den onde og den grusomme, Ondt blod i Amerika, The Mission. Morricone er ein meister i å uttrykke filmanes emosjonelle understraum. Gabriels obo frå The Mission er eit av dei mest framførde verka i verda.

John Erik Kaada

Taxi driver (musikk komponert av Bernard Herrmann)
Bernard Herrmann klarte å formidle New Yorks mangfold og kulturelle rikdom i sitt score, samtidig som han treffer en nerve i filmen som han holder på fra begynnelse til slutt. Mye romantisk corny jazz som passer bare så alt for godt, og som forteller noe om hvor bra og allsidig Bernard Hermann var.

The Shining (musikk komponert av Wendy Carlos m.fl.)
Her ble standarden for musikalsk spenning hevet mange etasjer. Fra starten av filmen sitter man i klisteret, fordi musikken griper tak i deg, og forteller at noe skal skje. Frekk og utrolig bra filmmusikk av ypperste klasse.

Psycho (musikk komponert av Bernard Herrmann)
Mesterlig orkestrert og herlig dramatisk musikk. Dusjscenen har vi alle sett, og den står som en bauta i filmmusikkens historie. Men geniet Bernard Herrmann fotfølger handlingen i hele filmen, og det er så utrolig mange fine detaljer. Selv er jeg veldig fascinert over måten Herrmann instrumenterte orkesteret på.

The Godfather (musikk komponert av Ennio Morricone og Nino Rota)
Musikken til Nino Rota og Ennio Morricone passer utrolig bra til filmen. Det må vel være en av de mest klassiske filmtemaer noensinne. Gjennom musikken formidles også flere dimensjoner av hvordan det føltes å være en mafia i Corleone-familien.

This is Spinal Tap (musikk komponert av Spinal Tap)
Så denne igjen forleden. Og for en fantastisk film! De treffer bare så alt for godt når det gjelder turnelivets absurditeter. Flere ganger tar jeg meg selv i å tenke, jammen, dette er jo ikke morsomt, det er jo sånn det er.

Vidar Schanche

Fire Walk with me, og egentlig hele Twin Peaks-universet (musikk komponert av Angelo Badalamenti)
Ja, jeg vet det sikkert finnes mye bedre kandidater enn denne, men nå har det seg slik at jeg har brukt en god del tid på å lage mine egne versjoner av dette universet i konsertsammenheng. I tillegg har det inspirert meg (og mange andre) veldig mye, og det blir stadig brukt som referanse. Hvis jeg skal trekke frem det kuleste i den nye sesongen, må det være «Slow 30s Room»…

Now It's Dark (musikk komponert av Thomas Dybdahl)
Altså. Arild Ommundsen er tha man. Jeg mener…han er virkelig det altså. Jeg håper Stavanger (og egentlig Norge) er klar over hvilken gave til filmen denne fyren er, med andre ord…GÅ OG SE NOW IT´S DARK, den er utrolig bra! Thomas Dybdahl har overgått seg selv med musikken her, og Nils Henrik Asheim har kjørt det gjennom sin «twisted brain» i orkestreringen. Dette er faktisk lokal film med lokal komponist og lokalt symfoniorkester. Så…GÅ OG SE NOW IT´S DARK!!!

Clockwork Orange (musikk komponert av Wendy Carlos)
Denne så jeg på hytta på Hedmarken i en alder av 10 år (sånn går det når man har en kul storebror). Jeg ble utrolig fascinert av Beethoven spilt på rare analoge synther. De småabsurde voldscenene blir enda eklere ved bruk av den ganske så lystige musikken. Sjekk ut «Singing in the rain»-sekvensen med en gigantisk porselenpenis…(jepp.)

There Will be Blood (musikk komponert av Johnny Greenwood)
Utrolig monumental musikk. Johny Greenwood fra Radiohead har laget et utrolig mektig score som virkelig bygger opp denne filmen.

Eraserhead (musikk komponert av David Lynch og Alan R. Splet)
Ok…nok en Lynch, men hva kan jeg si? Jeg er inspirert av denne fyren. Denne musikken ligger ute på Spotify, og består av 4 spor, derav side A er 20:09 min langt og side B er 18:23 min langt, og de er begge variasjoner av underliggende støy. I tillegg er det to småsanger som er temmelig…ute…

Arild Østin Ommundsen

Vertigo (musikk komponert av Bernard Herrmann)

Blue Velvet (musikk komponert av Angelo Badalamenti)

Blade Runner (musikk komponert av Vangelis)

Barton Fink (musikk komponert av Carter Burwell)

The Swimmer (musikk komponert av Marvin Hamlisch)

Og Thomas Dybdahl sitt Now It's Dark da, om jeg skal være helt ærlig:)

Fredrik S. Hana

Belladonna of Sadness (musikk komponert av Masahiko Sâto)
Dette er filmmusikken jeg har hørt mest på de siste året og den fungerer glimrende som en selvstendig plate, selv om filmen, som nylig fikk sin første utgivelse i den vestlige verden, også er verdt å sjekke ut. Sâtos musikk er funk, jazz og psychadelia i skjønn forening.

Almost Human (musikk komponert av Ennio Morricone)
Det er vanskelig å velge sin favoritt Morricone, men hovedtemaet til “Almost Human” er nok blant hans aller kuleste verk. Det er mystisk, mørkt og fengende, og den 15-minutters lange medleyen “Rapimento” får enhver person til å få litt lyst til å rane en bank i 70-tallets Roma med politiet i hælene.

Bram Stoker's Dracula (musikk komponert av Wojciech Kilar)
Uendelig stort og pompøst - og veldig gøy, som filmen til Coppola. Dette er musikken som engasjerer min egen skaperlyst og fristelsen for å tenke altfor stort.

Cannibal Holocaust (musikk komponert av Riz Ortolani)
Et soundtrack med merkelige musikalske kontraster som, på en side, vekker følelser av tung tragedie og ekte helvetesstemning. Sporet ‘Adulteress Punishment’ er på grensen til sjelsødeleggende mens andre spor vekker mer assosiasjoner til sleip 80-talls funk.

Under the Skin (musikk komponert av Mica Levi)
I nyere tid er det musikken til “Under the Skin” som har gjort et dypt inntrykk, like så som filmen selv. Levis blanding av det utenomjordiske og familiære, det subtile og brutale, er et musikalsk uttrykk som ikke ligner noe annet.

Erik Andersson

De tre første er bokstavelig talt min filmmusikalske A, B, C.

Amarcord (musikk komponert av Nino Rotas)
Nino Rotas fantastiske akkompagnement til Fellinis italienske barndomsverden. Dette er film, sirkus, drøm og magi på en gang.

Bullitt (musikk komponert av Lalo Schifrins)
Lalo Schifrins skreddersydde musikk til en av filmhistoriens kuleste fremtoninger; Steve McQueen i rollen som politietterforskeren Frank Bullitt. Filmen vant forøvrig en Oscar for beste klipping i 1969…..

The Conversation (musikk komponert av David Shire)
Et piano og David Shire er nesten alt som skal til for å bekle en av verdens flotteste thrillere med Gene Hackman i Francis Ford Coppolas Cannes-vinner.

La Legge dei Gangsters (musikk komponert av Piero Umiliani)
komponert av Piero Umiliani som kanskje er best kjent for sin “Mah Na Mah Na”, er fantastisk, italiensk, jazzy filmmusikk. Jeg bruker forøvrig tittelsporet som ringetone….

Punch-Drunk Love (musikk komponert av Jon Brion)
Denne blir jeg egentlig aldri lei av. Musikken er vakker og eksperimentell på samme tid, akkurat som Paul T.Andersons film. Og fans av Mongoland kan jo sjekke ut spor 12 for en liten overraskelse.