Fortellinger fra Europa under og etter kommunismen

To av de mest kjente nålevende, ungarske forfatterne, Péter Nádas (f. 1942) og Peter Esterházy (f. 1950), skriver begge om tiden under kommunismen og etter murens fall. De har mottatt flere priser for sine forfatterskap, og mange av bøkene deres er oversatt til norsk.

Nádas’ siste roman er Slutten på en familieroman, og den kom ut på norsk i år. Et annet kjent verk er Erindringens historie, og forlaget skriver dette om boka: "I elleve år skrev Péter Nádas på romanen Erindringens bok. Fortellingen utspiller seg over tre tidsplan, der romanfigurenes skjebne griper inn i hverandre. Med utgangspunkt i den europeiske kulturhistorien, med særlig vekt på den stalinistiske undertrykkelsen, undersøker romanen oppløsningen av personligheten og mulighetene for å søke mening i verden, til tross for de ytre omstendigheter. Den sterk erotisk ladede fortellingen kan kalles en dannelsesroman eller en kjærlighetsroman. Boken er også i høy grad et psykologisk portrett av 1900-tallet." (Agora Publishing)

Esterházys siste bok, Hjertets hjelpeverb, kommer snart på biblioteket. Han er nok mest kjent for romanen Himmelsk harmoni, en bredt anlagt historisk roman, mens romanen Ingen kunst handler om forholdet mellom mor og sønn, Ungarns fotballandslag og Budapest i 50-årene.

Den rumenskfødte tyske forfatteren Hertha Müller (f. 1953) må også nevnes. Hun mottok Nobelprisen i litteratur i 2009 for sine romaner om å vokseopp under det kommunistiske styret i Romania. Hennes siste roman, I dag ville jeg helst ikke ha møtt meg selv, handler om livet i Romania under den kalde krigen. Romanen Pustegyngegår tilbake til andre verdenskrig og deportasjonen av etniske tyskere til sovjetiske arbeidsleirer.

Sofi Oksanen er en ung finsk-estisk forfatter. Hun mottok Nordisk råds litteraturpris i 2010, og debutromanen hennes, Stalins kyr, handler om blant annet sibirske fangeleire under 2. verdenskrig, og oppvekst i Estland under og etter Sovjet-tiden.

Til slutt to romaner av to polske samtidsforfattere. Tømmerhuggerenav Michał Witkowski er en spenningsroman, men ifølge forlaget leker den med både selvbiografien og krimsjangeren. Den er en også en skarp kommentar til den polske virkeligheten, både under kommunisttiden og i dag.

Det samme kan sies om romanen Taksim av polske Andrzej Stasiuk. Den skildrer også Øst-Europa etter kommunismen, og NRKs anmelder Leif Ekle skrev dette i sin anmeldelse: "«Taksim» ber ikke om klassifisering. Den er et monument over vennskap og forventningsløs tristhet, en slags road-movie og forvridd noir-fortelling om avkroker der den store verden er fjern og folk ikke vet hva de skal finne på når ingen lenger forteller dem hva de skal gjøre."