Helene Guåker, "Vil ikke reise, kan ikke bli": Det gode med å lese vonde bøker

Gitte: Det er en ganske vond bok vi skal anbefale nå, synes du ikke det, Mette? Selv synes jeg ikke det er noen vits i å lese bøker om det ikke skal gjøre vondt noen ganger.
Mette: Ja, dette er en vond bok, og det var nok derfor jeg likte den så godt. Historien om Emma gjorde inntrykk.

Emma møter K på en fest, han har mørke øyne og sterke armer, og er så pen at Emma først knapt tør å se på han. Dette møtet blir starten på en intens forelskelse mellom de to:

Det er vanskelig å spise når man bare vil klemme, det er vanskelig å snakke når man bare vil kysse, det er nesten helt umulig å gå på do eller sovne eller reise vekk når man bare vil være skrudd hardt sammen i hverandre.

Idyllen mellom Emma og K varer imidlertid ikke lenge. K er aggressiv og kontrollerende, og forholdet blir snart fylt av vold og trusler mot Emma.

Gitte: Det store spørsmålet når det gjelder voldelige forhold, er vel alltid hvorfor offeret blir værende. Jeg synes denne boka beskriver godt hvor fengsla Emma er i forholdet, og hvordan hun mister gangsynet. Hun har et så sterkt ønske om at K skal dø, men vurderer aldri å gå ifra han. Kanskje den perfekte starten på forholdet gjør det vanskeligere for Emma å reise? At man holder fast i et bilde om hvor bra ting kan være?
Mette: Den perfekte starten er så intens og det er vel i sånne anledninger at man kan bli blind. Det intense som er fint er ekstra vanskelig å gi slipp på - men nå må det ikke høres ut som at dette er hennes feil. K er jo grusom. Denne historien tror jeg sånn på, dette føles så ekte. Emma blir så nær, og man forstår så godt de valgene hun tar, selv om man som leser hele tiden heier på at hun skal klare å ta noen andre valg.

Gitte: Det er kanskje ikke så rart at historien føles ekte. Forfatteren selv har vært i et forhold med en voldelig mann og vet hva hun skriver om. Hun skriver ærlig og detaljert om brutaliteten, og forteller det direkte og rett fram uten at følelsene tar overhånd. Jeg synes dette gjør det sterkere å lese. Beskrivelsene av hvor mørk og destruktiv og demonisk K er, sitter i lenge etter man er ferdig med boka. Jeg tror boka også ble veldig levende og konkret for meg siden handlingen er lagt til Hamar og Elverum, mine to hjembyer, og jeg kunne se for meg stedene det fortelles om.
Mette: Dette var kanskje ikke boka som fikk meg til å reise til Hamar eller Elverum, men jeg kunne gjerne tenke meg å lese noe mer av Helene Guåker. Tror du vi har fått fram hvor bra boka er nå? Kan vi publisere dette?
Gitte: Ja, nå trykker jeg publiser!

Les gjerne også vår første chat om boka "Furuset" av Linn Strømsborg.