Hva gjorde Hillary Clinton-kampanjen feil i 2016?
Hillary Clintons nederlag for fire år siden kom som et sjokk på de aller fleste, ikke minst demokratene selv. Donald Trumps politiske liv - og årsakene som gjorde det mulig - kommer til å oppta statsvitere i århundrer framover. Nesten ukentlig kommer det bøker om presidenten, de fleste med nyhetspoenger som setter dagsorden, uten å få langsiktige konsekvenser for presidenten. Og uten at velgerbasen hans bryr seg.
Boka Shattered - inside Hillary Clinton's doomed campaign går tilbake til starten, primærvalgene og deretter presidentvalget i 2016. De forteller hovedsakelig fra innsiden av Clintons maskineri. Det handler mest om alt som gikk galt for Clinton og mindre om hva republikanerne gjorde riktig.
Hva gikk galt for Clinton-kampanjen? Blant annet dette, ifølge boka:
Bernie Sanders stemplet Clinton som i lommen på storkapitalen, da han kjempet med henne om å bli demokratenes kandidat. Donald Trump overtok og forsterket dette budskapet i presidentvalgkampen. Clintons kampanje stolte for mye på å vinne akkurat så mange velgere som de trengte på bestemte steder, ikke på å vinne nye velgere i disse delstatene. Den baserte seg for mye på data-analyse, for lite på magefølelse og velgerkontakt. Clintons kampanje var preget av intern krangling og vingling, uklare kommandolinjer og folk som tenkte mer på sin egen posisjon enn å vinne valget. Clintons kampanje fanget ikke opp raseriet i "Rustbeltet", tradisjonelt demokratiske stater som ble republikanske. Demokratene prøvde å utvide nedslagsfeltet sitt til tradisjonelt republikanske stater, uten å få med seg at republikanerne satset hardt på "Rustbeltet". Clinton viste seg nesten ikke i "Rustbeltet" i valgkampen. Clinton valgte en visepresidentkandidat (Tim Caine) som ikke brakte med seg noen nye stater (stemmer) inn i folden. Brexit-avstemningen tidligere i 2016 ble en gnist inn i det amerikanske presidentvalget. Clinton fikk lite igjen for å være kvinne. At 39 prosent av kvinnene stemte på Trump, er vanskelig å forstå for et norsk hode. Clinton klarte ikke å få nok førstegangsvelgere til urnene. Det var flest demokrater blant hjemmesitterne.
Like fullt: Clinton vant alle tv-duellene mot Trump, og fikk flest stemmer totalt. Men de viktigste grunnene til nederlaget, ifølge forfatterne, er tre ting:
Clinton var feil kandidat til å fange opp tidsånden. I et år preget av raseri mot det etablerte, ble Clinton sett på som den ytterste representanten for nettopp det. (At mangemilliardæren og superkapitalisten Donald Trump, med alle sine angrep mot alle andre enn hvite amerikanere, kunne framstå som den lille manns talsmann, vil være mat for akademiske avhandlinger så lenge det finnes universiteter.) E-postskandalen, hvor Clinton hadde brukt en privat server til e-posten da hun var utenriksminister, ble konstant hengende ved kampanjen. Mediedekningen og reaksjonene på Clintons riper i lakken, sammenlignet med "grab them by the pussy"-videoen med Donald Trump, framstår som uforståelig fire år senere. Samtidig undervurderte demokratene sprengkraften i saken. Viktigst av alt: Clinton manglet et tydelig budskap. Som det sies flere ganger i boka: "Hun er flink til å snakke om ett og ett tre, dårligere til å snakke om skog". Sammenlignet med Trumps effektive "Drain the swamp", ble Clinton for utydelig. Sett utenfra virker det merkelig at en kandidat stiller til presidentvalg uten en visjon for landet, men forfatterne understreker at det aldri har vært Clintons stil å snakke i overskrifter. Og ingen av de utallige spin-doktorene og taleskriverne kunne hjelpe henne med det.
Shattered - inside Hillary Clinton's doomed campaign (lån på Sølvberget) er ikke uproblematisk. Den er utelukkende basert på anonymiserte kilder, så leseren får ikke anledning til å drive kildekritikk. Samtidig er det ingen "drittpakke", ingen enkeltpersoner får skylden for valgnederlaget.