Hva ville du lest på en øde øy?

Det som gjorde meg hekta på den middelmådige, speisa og til tider ekstremt spennende TV-serien Lost var de hyppige og nærmest utenomjordiske cliffhangerne. Kort fortalt handler Lost om noen som forsøker å overleve på en øde øy etter en flystyrt. Samtidig virvles de rundt i en malstrøm av ufattelige plot. Men i seriens få pustepauser er det fascinerende å se hva karakterene gjør for å slå i hjel tida når de ikke blir jagd gjennom jungelen av en brølende sky, o.l., osv., o.l., osv. F.eks. James - en sjarmør og tidligere con man - som ofte kan sees med en bok:

Jeg har ikke oversikt over hvor mange bøker James har i besittelse. Men uansett er det aldri tilfeldig hva han leser. På bildet ovenfor er det Morels Oppfinnelse av Adolfo Bioy Casares. Og akkurat denne scenen gjorde nok ekstra sterkt inntrykk. For jeg har selv lest Morels Oppfinnelse på en øde øy, eller i hvert fall på noe som om høsten og vinteren nærmer seg definisjonen av øde (+ goldt og forblåst) --- Kvitsøy. Og i likhet med Lost utspilles handlingen i Morels Oppfinnelse på en øde øy hvor underliggende spenning og underlige stemninger ligger som tykk, tykk tåke (les undertegnedes omtale av boka her: Bildenes makt).

Men hvilken bok ville jeg selv valgt om jeg var på en øde øy og kun fikk velge én?

• Ville overlevelsesinstinktet kicket inn: Hakkespettboken av Ole, Dole og Doffen, eller den ferske Postapokalypse nå! Håndbok i overlevelse av Anne Linn Kumano-Ensby?

• Ville jeg forsøkt å kombinere overlevelse med hjernefôr: Walden. Livet i skogene av Henry David Thoreau?
• Ville jeg søkt trøst av John Donne?: No Man is an Island

Eller ville jeg satt pris på litt svart humor: Atlas over fjerne øyer av Judith Schalansky eller Imperium av Christian Kracht?

Jeg har spurt mine kolleger på Sølvberget hva de ville valgt (og ja, hvis du ville hatt med et verk med flere bind - f.eks. Min Kamp 1-6, eller Sønnavind 1-76 (med abonnement)) fikk de lov til det:

• Siv-Merethe Søbye: Jeg hadde en veldig, veeldig lang fødsel for noe over 22 år siden og kom meg gjennom hele trebindsverket Ringenes herre mellom veene. Pussig nok har barnet som ble født, elsket Tolkien hele sitt liv, mens hans mor er mere lunken. En øde øy måtte være stedet for å få et nytt og bedre forhold til vår kjære JRR...

• Elisabeth Dyvik: Man kunne jo være fristet til å gjøre som Scott da han dro mot Sydpolen; å ta med seg Encyclopedia Britannica. Nå hjalp det jo ikke Scott stort, så det er kanskje like greit å ta med noe annet. Novellesamlinger virker da fristende, som Karen Blixens Syv fantastiske fortellinger, eller Hemingways samlede noveller. Jeg tror det var André Bjerke som sa om Hemingways novellesamling at den var som en pose med edle steiner, man kunne dra opp en av gangen og de var like fine hver gang. Men ettersom jeg har en mistanke om at livet på den øde øya kan bli langt, velger jeg til slutt William Shakespeares samlede verker (på engelsk). På den måten tar jeg bare ei bok, men får med et vell av historier: komedie, tragedie og poesi. Og så får jeg utvidet mitt engelske ordforråd ganske kraftig.

• Selma Grønningsæter: Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug er min favorittbok og må selvsagt være med hvis jeg ender opp på en øde øy. Muligens Harry Potter-bøkene også på grunn av de gode barndomsminnene

• Marianne Grundetjern Rykkvin: I 2006 reiste jeg til Kenya for et halvt år, og den eneste boka jeg hadde med meg var Madonnagåten av Knut Nærum. Det var tidenes glipp. Selv om boka var festlig, hadde den ikke nok substans til å vare halvt år. Pluss at parodien på Dan Brown er så treffende, at etterpå har jeg ikke klart å lese noen av hans bøker uten å høre Nærum i bakhodet. Heldigvis kunne jeg kjøpe engelske bøker, og låne norske bøker på den norske skolen i Nairobi. Skulle jeg valgt bok til en tur på en øde øy, eller en ny langtur til Afrika, tror jeg det måtte blitt de sju Narnia-bøkene av C.S. Lewis. De har fulgt meg siden barndommen, jeg har lest dem mange ganger, og aldri blitt lei. Det er noe trygt ved dem, som kunne vært til trøst på en øde øy. Dessuten synes jeg bøkene er spennende, de har substans, og jeg oppdager alltid noe nytt når jeg leser dem. Kanskje ville det også være beroligende å lese om barn som kommer til en helt ny verden, uten kontroll på når de selv kommer vekk derfra. Etterhvert ville jeg sikkert håpet på at Aslan kunne blåse meg hjem til min verden igjen.

• Olav Nilsen: As I Lay Dying av William Faulkner. En bok jeg gjerne leser igjen. Kanskje ikke så optimistisk men allikevel så full av ulykker og strabaser at jeg kanskje føler meg litt oppløftet etter hver gang jeg leser den. Dette er Southern Gothic på sitt beste og min favoritt bok av William Faulkner. Vi følger den mer eller mindre dysfunksjonell familien Bundren som legger ut på en reise for å begrave hustruen og moren i Jefferson Mississippi som er hennes hjemby. Storm, brann og oversvømmelser er bare noen av de mange utfordringene underveis. Tittelen på boken er hentet fra Homers Odysseen: "As I lay dying, the woman with the dog's eyes would not close my eyes as I descended into Hades."

• Karen Haugsgjerd Reme-Stigel: Jeg ville tatt med Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvantav Jonas Jonasson. Underholdene, innholdsrik, feel good, ispedd morsomme historiske fakta. Litt som Forrest Gump egentlig. «Life is like a box of chocolate, you never know what you're gonna get." Skulle jeg tatt med en film, ville det vært Forrest Gump.

• Anne Liv Tønnessen: En klassiker som faktisk gir oppskriften - Robinson Crusoe av Daniel Defoe.

• Roar Houen: Av åpenbare grunner tror jeg at jeg hadde valgt The Strip-Built Sea Kayak av Nick Shade.

• Annamaria Gutierrez: Mester og Margarita av Mikhail Bulgakov (1941). Denne klassiske boken fra har alt: mystikk, heksefest, kjærlighet, samfunnskritikk til Stalins sovjetstat, filosofiske samtaler mellom Jesus og Pontius Pilatus, og djevelen kjenner sin besøkelsestid! Boken har inspirert mange kunstnere i det psykedeliske 60-tallet og har vært inspirasjonen til Rolling Stones sin legendarisk låt «Sympathy for the devil». Den er òg filmatisert flere ganger. Undertegnede likte særlig den siste, russiske innspillingen som kom i serieformat i 2005 og har blitt vist på NRK.

• Eli-Gunn Buvik: Jeg ville hatt med samtlige 53 bind av Illustrerte klassikere. På den øde øya får jeg god tid til å friske opp barndommens ekte leseglede og følelsene disse gav meg når jeg leste dem i 11-12 års alderen. Vil de gi meg like stor glede 40 år etterpå? Gammel kjærlighet kan ruste, slik kan det også være med gode leseopplevelser fra barndommen, men jeg tar sjansen. Med 53 bind vil det være nok å lese på og jeg får frisket opp verdens litteraturklassikere i tegneseriestriper.

• Helge Risvand: Silmarillion av Tolkien. Jeg har prøvd så mange ganger å komme gjennom den boka uten å ha klart det. Så når man er ufrivillig på en øde øy med bare én bok tilgjengelig, så kanskje jeg skal få kommet meg gjennom.

• Bjørn Kjetil Fredriksen: Build Your Own Solar Panel. Generate Electricity from the Sun av Phillip Hurley. [redaktørens anmerkning: kanskje tilgjengelig som fjernlån]

• Ann-Helen Hatlestad: Jeg tenker at jeg vil ta med meg Ken Folletts Århundretrilogi: Kjempenes fall, Vinter over verden og På grensen til evigheten. Det er en flott reise gjennom vår tids historie fra første verdenskrig til 1980.

• Susanne Borg: Hakkespettboka [av Ole, Dole og Doffen, m.fl.]. Der får jeg svar på alt jeg trenger å vite på en øde øy. Sånn er det bare med den boka.

• Eli Seim: Hvis eg havna på ei øde øy, så ville eg kikka på stjernene om natta og lese Helter og monstre på Himmelhvelvingen av Maj Samzelius. I denne boka (som består av 4 bind – så den varer ei stund) møter me Jenny, Kristoffer og Jesper som er på besøk hos onkel Martin på ei øy (kanskje litt øde den også). I mangel av fjernsyn går dei ut og ser på stjernene og Onkel lærer dei om stjernebildene dei ser. Spesielt dei som er oppkalla etter greske heltar og monster. Ei kjekk innføring om gresk mytologi med andre ord, passar for barn frå 5 til 100. Heile familien min, mor, far og tre gutar, koste seg med desse bøkene i ein periode frå 10-20 år sidan, og eg trur det ville vera kjekt å lesa dei om att enno ein gong.

• Åsmund Ådnøy: Bibelen. Kjenner mye av innholdet, men har aldri satt meg ned for å lese den som litteratur, selv om jeg burde det, som rent dannelsesprosjekt. Grei å ta i etapper, med inndelingen i kapitler, vers og bøker.

• Paal Christian Tallaksen: Suntanning in 20th Century America av Kerry Segrave.

• Anne Klovning: ...eller så kan man håpe på å bli plukket opp av et romskip og da trenger man; The ultimate hitchhikers guide to the galaxy Douglas Adams.

• Tomas Kinck Wold: En kortstokk pluss Den store kort & kabal boken av Bo Norlin. 190 sider med kabal skulle holde meg i age en god stund. Og hvis jeg er ekstra heldig bikker jeg over slik som i ungdomsboken Kabalmysteriet og får meg mange nye kortvenner. Pluss en joker.