Innganger til Alfred Hauges forfatterskap

Tilhører du den litt yngre garde, tenker du deg kanskje litt om, er ikke helt sikker på om du vet hva han har skrevet, men du har hørt navnet. Det er nok noen år siden Alfred Hauge var en del av litteraturpensumet i norske klasserom, men når det i år er jubileum, er det en god anledning til å hente fram Hauge. Han har et omfattende forfatterskap og skrev i en rekke sjangre, både romaner, selvbiografier, dikt, barnebøker, et skuespill, brev og ulike journalistiske bøker og reportasjebøker. Du kan lese mer om åpningen av jubileumsåret her, som starter på Sølvberget med bokprat torsdag 19. mars kl. 12.

Hva bør du vite om Alfred Hauge? Han var journalist i både Vårt Land og Stavanger Aftenblad samtidig som han arbeidet som forfatter. Han tok begge målformer i bruk, noen av romanene er skrevet på nynorsk, andre på bokmål. Mye av stoffet hentet han fra Vestlandet, og da særlig Ryfylke og Stavanger. De mest kjente bøkene er nok utvandrertrilogien om Cleng Peerson, utvandrernes far som reiste med "Restauration" fra Stavanger til New York i 1825. Hauge fikk også Kritikerprisen for disse bøkene i 1965.

De tidligste romanene til Hauge er skrevet med et tradisjonelt formspråk, der fortellingene gjerne har en historisk forankring i en realistisk stil, men etter hvert eksperimenterte Hauge mer med både romansjangeren og det fortellertekniske, på mange måter postmodernistisk i stilen. Det religiøse perspektivet er ofte sterkt til stede i Hauges verk, og han var selv en kristen kulturpersonlighet. Også liv, død og kjærlighet, det psykologiske, det å være menneske på godt og vondt, menneskets sinnstilstand, og det å klare seg gjennom nød og fattigdom, er tema som går igjen.

Kampen for tilværelsen i Stavanger rundt 1800

Et fint sted å starte er den første romanen i serien om Cleng Peerson, Hundevakt. Fortellingen om Stavanger som by kjenner vi godt hos både Alexander Kielland, Tore Renberg og Arild Rein, men hva med Stavanger den gang Stavanger var lutfattig?

Den gang det knapt kunne kalles en by, vi skriver slutten av 1700-tallet og Stavanger amt omfatter hele Ryfylke. Hundevakt forteller historien om Cleng Peersons tid i Stavanger og Ryfylke. Det er historien om Sara Larsdatter - den store kjærligheten Cleng aldri glemmer, om å gifte seg med noen man ikke elsker, om oppvekst, fattigdom og nød, om pilegrimsferd til Røldal, om livet i prisonen i England, om tiden som sjømann, og om hvordan Cleng ender opp som utvandrernes far.

Det er et bredt persongalleri vi blir presentert for (se oversikt bakerst i boka med alle navn). Boka er delt inn i 26 fortellinger, i tillegg en prolog og en epilog der Hauge skriver litt om de historiske fakta. Man får sympati for alle disse karakterene som sliter og strever seg gjennom et hardt liv, og det er en fengende fortelling om Clengs liv og alle de som omgir han. Vi tar med en skildring fra marked i Stavanger hentet fra "Femte fortelling":
"I slutten av oktober hadde Stavanger by sitt årlige marked. Da møtte folk opp fra alle kanter av amtet for å drive kjøp og salg eller forlyste seg, hver efter sin trang. Fra Lundesogn lengst i sør kom rokkedreiere og slosskjemper. Fra Dalane ellers førte folk til bys huder og skinn av husdyr og vilt. Jæren hadde lite å yte av den slags; der dyrker de korn, og kornet er ikke markedsvare, men det hendte at jærbuen solgte sivsko og falbød livkuer og gamle hester. Manglet hestene tenner, spikket han trenagler og askeved og slo dem inn i kjeven med hammer; ja, slik ble det sagt. Fra Ryfylke-fjorden kom frukt og fisk, og fra fjellbygdene lengst i nord reinsdyrkjøtt, smør og geitost. Tysvær og de andre bygdene ut mot havet i nord hadde liten overflod å være av med."

Innganger til Alfred Hauges forfatterskap

Kjetil Aano besøkte Sølvberget i vår og ga en fin innføring for Sølvbergets ansatte. Her finner du hans inndeling med noen av de mest kjente av Hauges verk, og som gir deg ulike forslag til hvor du kan begynne å lese.

1. Menneskets kamp for tilværelsen - trilogien om Lølandsfolket

Året har ingen vår (1948), Fossen og bålet (1949), Ingen kjenner dagen (1955)

2. Utvandrertrilogien om Cleng Peerson

Hundevakt (1961), Landkjenning (1964), Ankerfeste (1965)

3. Utstein kloster-syklusen

Mysterium (1967), Legenden om Svein og Maria (1968), Det evige sekund (1978)

4. Selvbiografiske romaner

Barndom (1975), Ungdom (1977), Manndom (1999)

5. Journalistiske bøker og reportasjebøker

Fotspor gjennom årstider (1969), Vistemannen og andre med han (1979)

Bibliografi

Du finner en bibliografi utarbeidet av Aud Jorunn Aano i Helsing Alfred. Eit blikk på norsk kultur gjennom Alfred Hauge sine brev. (red. Jakob Aano) fra 2000. På Kulturbiblioteket på Sølvberget finner du samtlige av Hauges bøker utstilt, og forsidene bærer preg av at dette er godt leste bøker! Flere av romanene finner du også i eBokBib. Se også SNLs artikkel om Alfred Hauge for en mer utfyllende litteraturliste.