Kos dere med de gode fedrene

Først ut er Bjørnstjerne Bjørnsons Faderen. Hvor mange av oss har ikke blitt tvunget til å lese denne langnovellen og faren som kommer til presten 3 ganger i løpet av sitt liv. Først for å døpe sin sønn, så for å konfirmere ham og innlemme ham i de voksnes rekker og til sist den langt veien for å begrave sin egen sønn! Her viser mesteren Bjørnstjerne sin forfatterhånd. Alt som står mellom linjene av ufattelig farsglede og kjærlighet. Og den utålelige sorgen ved å måtte begrave sitt eget barn. Ingen skal måtte oppleve det!

To fantastiske far-sønn-forhold

Mark Haddon : Den merkelige hendelsen med hunden den natten. For det første: en helt fabelaktig bok. Forteller er en gutt med spesielle utfordringer; han er autist. Foreldrene er skilt. Han bor sammen med sin far. Faren gjør alt for sin sønn og viser sin store omsorg på mange måter. Det er en av de beste og rareste bøkene jeg har lest. Og den minner ikke så rent lite om Jonathan Safran Foer: Utrolig høyt og ekstremt nært. Her er også hovedpersonen en ung gutt med autistiske trekk. Som leser forstår vi fort at den høyt elskede og tilstedeværende faren er død i 9/11. Men gutten leter etter farens hemmelighet og treffer hjelpere på sin vei. Historien er rørende, sorgtung og vakker.

Mine favorittfedre

Ingeborg Arvola : Neiden 1970 og Åsa Linderborg : Meg kjenner ingen. To utrolig fine oppvekstskildringer. Jenter begge to, med mødre som er ute av bildet av en eller annen grunn og fedre som øser ut sin kjærlighet til sine døtre. Men samtidig er det et bilde av to litt slitne fedre. Begge fester for mye, drikker for mye og har ikke den store trangen til ordnede, ryddige liv. Det er mye styr og ganske mye festing. Men kjærligheten overvinner alt! Døtrene blir alltid sett, alltid elsket og opplever alltid trygghet med disse to fedrene som gjør sitt aller beste.

Fine farsskikkelser trass fæle omstendigheter

Cormac Mccarthys Veien En dyster, fæl, dystopisk roman om etter apokalypsen. Her vandrer en mann og en gutt (far og sønn? – regner med det) i et øde, forlatt landskap. De fleste mennesker er døde, de som er igjen er uten medmenneskelighet og empati. Alt handler om å mette seg og overleve. Unntatt denne faren ; han viser sin uendelige kjærlighet ved det ultimate offer. Mccarthy nevnes ofte i Nobelpris-sammenheng. Jeg er enig. Rått og godt.

Dennis Lehane : I blodet er rett og slett min favorittkrim! Ingen elsker sin førstefødte
datter høyere enn skurken Jimmy. Han ble far da han var 16 år. Satt i fengsel i 6 år. Da han slapp ut var moren til barnet død og han måtte ta seg av sin datter : «Jeg har møtt de største kjeltringer på min vei ; man aldri har noen skremt meg så intenst som den lille jenta med det strenge blikket og den stor hungeren etter kjærlighet» sier Jimmy. Og han overøser henne med kjærlighet.

Den vakreste

Leif Enger : Ned til elva. Aldri har vel en far startet livet til sin sønn på denne måten. Barnet puster ikke ved fødselen ; men faren nekter å gi det opp. Han skriker til Gud, han brøler til legen, han trygler barnet om å puste. Til slutt bøyer han seg ned, puster sin egen ånde inn i barnet og vekker det til live! Sånn starter den vakreste far-sønn-historien jeg har lest på mange mange år!

Klikk på titlene så kan du reservere bøkene, i noen tilfeller vil du også finne en filmatisert versjon. Se også vår artikkel om farsrollen og lesetips om far og barn - for barn

Alle våre lesetips