La den svette komme inn

Sølvberget har en rik samling sportsbøker. Her er noen av våre favoritter:

Tim Moore, French revolutions og Gironimo!

Utrent, 36 år gammel brite bestemmer seg for å sykle Tour de France. Ikke selve rittet, men etappene som proffene syklet en måned senere. Det er etter hvert blitt rimelig trangt i sjangeren "artige reiseskildinger", men denne er verdt å lese. Moore kommer seg gjennom løypa på en blanding av croissanter, sportsdrikk, sarkasmer og småjuks. Samtidig klarer han å fortelle historien om Tour de France på en underholdende måte, og får mye humor ut av firkantet fransk byråkrati. Boken er også utstyrt med ordliste.

I fjor syklet Tim Moore hele løypen fra Giro d'Italia 1914, på en like gammel sykkel. 1914-ruten er beryktet for å være det hardeste sykkelløpet noen gang. For sikkerhets skyld bestemte Moore seg for å gjennomføre Giro-ruten på en sykkel med 1914-teknologi. Også det ble til bok, "Gironimo!".

Andre Agassi, Open

Forsidebildet viser en trist Andre Agassi, og på innsiden følger side på side med lidelse.

Andre Agassi var ikke verdens beste tennisspiller i årene han spilte, men han var den mest kjente. Forventningene til denne boken var ikke store, for selvbiografier er kjedelige. De har som regel bare ett formål: Forfatteren skal rettferdiggjøre seg selv og de valgene han tok.

Andre Agassis selvbiografi er ikke en slik bok, av én enkel grunn: Den er skrevet i presens. Den er altså ikke tilbakeskuende i formen. Episodene gjenfortelles slik Agassi opplevde dem der og da, enten han var fem eller 35 år gammel. Agassi framstår som en enkel fyr, med et svart/hvitt syn på mennesker han treffer. Han hater de fleste av motstanderne sine, spesielt Boris Becker, og han hater tennissporten som gir ham penger og suksess. Og han elsker noen veldig få mennesker i livet sitt.

Open er en god selvbiografi fordi hovedpersonen ikke er redd for å framstå som bitter, smålig og selvopptatt, som sørger mer over sitt eget hårtap enn han gleder seg over Grand Slam-turneringene han vinner.

W. Timothy Gallwey, The inner game of tennis

Denne boka ble utgitt i 1974. Da var idrettspsykologi, coaching og mindfulness ukjente begreper.

Denne boka er fortsatt bestselgende i sin kategori på Amazon, og Gallwey har senere skrevet flere bøker i samme sjanger. Boka handler egentlig lite om tennis, men mer om hvordan man presterer. Gallwey sitt hovedpoeng er at vi alle har to personer inni oss. En som gjør ting, og en som tillegger handlingene våre verdi. Person 1 søler syltetøy på bordet. Person 2 gir ham beskjed: "Nå gjorde du noe dumt". Person nummer 2 er også den som legger planer, og ser ting i perspektiv: "Du sølte syltetøy igjen. Du har alltid vært sløv. Kan du ikke skjerpe deg?".

Gallweys hovedpoeng er at vi må få vår indre kritiker til å klappe igjen, og bare gjøre det (som Nike sier). Vi presterer best når vi er i flytsonen, og bare gjør ting på autopilot uten at vår indre kritiker babler oss råd i øret. Anbefales alle som vil bedre kjent med seg selv, enten de spiller tennis eller ikke.

Dag Solstad og Jon Michelet, VM i fotball 1982

I 1982 var jeg seks år gammel, så jeg kan ikke si at jeg husker noe fra det mesterskapet. I mange år var denne boka min eneste inngangsport til den VM-turneringen.

I dag er det lett å glemme at Solstad og Michelets bok var noe av et pionerarbeid da den ble utgitt. I dag kan du se direktesendt fotball hver dag hvis du vil, for ikke å snakke om YouTube-klipp. Det skrives og snakkes om fotball hele tiden.

Jeg har sett mye av 1982-VM på nettet, men vender likevel tilbake til boka. Jeg liker Solstad best, kanskje mest fordi jeg ikke deler Michelets dype fascinasjon for Brasil. Og jeg liker Solstad sine kritiske og presise formuleringer, blant annet om hvordan fotball skal spilles. Boka anbefales alle som husker VM 1982, og alle oss som ikke gjorde det.

Charlie Connelly, Stamping grounds

Det finnes drøssevis av bøker om de store fotballagene. Dette er ikke en av disse. Charlie Connelly forelsker seg i landslaget til Liechtenstein og blir besatt av dette lille alpelandet. Han følger laget i tykt og tynt gjennom hele kvalifiseringen til VM i 2002, og minnes nok fortsatt godt da Liechtenstein nesten scoret mot Israel. En feelgood fotballbok om at det viktigste er å delta.

Jonathan Wilson, Inverting the pyramid

Jonathan Wilson har skrevet en bibel om fotballtaktikk. Han har gått gjennom alle store endringer i fotballtaktikk fra møljene i fotballens barndom på 1800-tallet, via Ungarn på 1950-tallet og til playmakerens nye rolle på 2000-tallet. Og Wilson skriver godt; forklarer hvordan og hvorfor endringene skjedde på en forståelig måte. En bok man lærer masse av!

Eduardo Galeano, Fotball i sol og skygge

Den uruguayanske forfatteren og skribenten Eduardo Galeano har skrevet den ultimate boken om kjærligheten til fotballen. Dette er boka du tar frem når du trenger litt trøst etter laget ditt har tapt en viktig kamp og i affekt sier til deg selv at du aldri skal se fotball igjen. Fotballterapi i behagelige doser.