Lyttetips til hengekøya fra Simen Kiil Halvorsen
Olav Nilsen
24.06.2009
Simen er 18 år og går på Steinerskolen i Stavanger. Han begynte å spille både trompet og piano i seksårsalderen. Han ble undervist i klassisk musikk ved Kulturskolen i Stavanger. Selv om han spilte klassisk klarte han ikke holde seg borte fra de hylende trompetsoloene i jazzens verden. Han gikk over fra symfoniorkester til storband. Noen år senere begynte han ved kulturskolens talentutviklingsprogram Lørdagsskolen. Sammen med Simen Ytre-Arne og Ivar Myrset Asheim blir han undervist i jazz hos Didrik Ingvaldsen. Trioen heter AdLib og er det mest tidkrevende og blomstrende prosjektet han holder på med nå for tiden.
Jaga Jazzist: A Livingroom Hush
Denne platen fikk jeg av band buddy i AdLib Ivar Myrset Asheim. I slutten av april satt jeg i solen i skolegården og jobbet med en engelskoppgave. Jeg satte Ipod-en på full guffe og hørte på Jaga Jazzist så det suste. Det er noe med denne platen som gir meg ekstra energi, men de gir også fullstendig avslappenhet. Platen er variert. Den går innom alt fra heftige elektroniske spor til de mest harmoniske og vakreste musikalske landskap. Jeg hører mye på Jaga Jazzist i og med at Mathias Eick (trompetisten) er en av mine favorittmusikere.
V.S.O.P The Quintet: Tempest in the Colloseum (live)
Et stormfullt mesterverk. Dette er et livealbum fra en konsert i Tokyo,1977. Her er det mange store navn på artistlisten: Freddie Hubbard, Ron Carter, Herbie Hancock, Tony Williams og Wayne Shorter. De superdyktige musikerne leker sammen og får deg til å føle at du er i ”Eye of the Hurricane”, som er tittelen på spor 1. Stemningen på platen er kraftfull som tordenvær. Det er mange lange og lekne soloer på platen. Jeg liker spesielt når Freddie Hubbard blåser i trompet så høyt at det piper i ørene. Trenger du motivasjon til treningen er dette albumet perfekt.
Simen Ytre-Arne (bass) band buddy og klassekamerat introduserte meg for Weather Report og Jaco Pastorius da vi var i tolvårsalderen. Det var virkelig noe helt spesielt med dem. Sounden er preget av funky beats, men også sjeldne eksotiske lyder. Synth-en til Joe Zawinul gir ut noen helt crazy toner som gjør at jeg blir svært facinert. Det spesielle med 8:30 er at det inneholder mange av Weather Report´s mest kjente låter i eksplosive live-versjoner. Favorittsangen min på dette albumet er umulig å velge ut. Alt er så bra. ”The Orphan” er en sang som er et samarbeid mellom noe orgelbasertlignende, spilt av Joe og en nydelig saxlinje, spilt av Wayne Shorter. Det topper seg når et barnekor legger seg på. Jeg må innrømme at denne låten får meg til å felle en aldri så liten tåre.
Dette er et sykt kult album. Steely Dan spiller som vanlig tight som en hamsterrumpe. Dette albumet hører jeg alltid på når jeg er på sydenferie. Musikken passer utmerket til sommerlige omgivelser. Den er lys og lett, men samtidig full av følelser.
For ikke å virke som en totalt fanatisk jazzelsker må jeg jo ha med noe som ikke er innenfor jazzens brede sjanger. Når jeg virkelig vil slippe demonene løs er det denne CD-en jeg setter på. Så lar jeg rockefoten kjøre sitt eget løp.