Neil Gaiman: Drømmemann
Lenge trodde jeg at tegneserier var ensbetydende med Donald Duck og Bamse Verdens Sterkeste Bjørn. Og ikke et vondt ord om dem. Bamse lærte meg at det er viktigere å være snill enn sterk (og godt var det, med mine pinglete armer), og Donald har stått for noen av de beste eventyrhistoriene som er skrevet for barn (og voksne).
Men jeg har aldri følt meg så del av en annen virkelighet som da jeg fant The Sandman.
Neil og Morpheus
Neil Gaiman er en 54 år gammel engelsk forfatter som har skrevet omtrent hele livet. Hans mest kjente verk er storverket The Sandman, en episk grafisk roman på ti bøker som handler om the endless - de evige. De er personifiseringer av tilstander som er evige i livets dans, det siste som vil forgå. Tatt fra ideer av H. C. Andersen og den romerske dikteren Ovid er hovedpersonen Drøm, eller Morfeus - drømmeguden. Han er en dypt preget, depressiv, intelligent og mektig skikkelse som har levd i meg like sterkt som "ekte" mytiske skikkelser a la Loke, Orfeus eller Lucifer. Av Drøms søsken er det Død som er mest kjent og høyest elsket. Hun er en munter, varm og klok figur i skikkelsen til en goth-jente, og hun får meg til å frykte døden mindre i det virkelige liv.
Sandman er best - av alt
Jeg elsker bøker og tegneserier, og har svært mange favoritter blant realistisk og magisk litteratur. Men jeg synes faktisk Sandman er det beste jeg har lest. Hvorfor? Det handler antagelig om størrelsen. Ikke bare er det ti handlingsmettede, spennende og vakre bøker, men verdenen Gaiman skaper er så stor.
Den favner vanlige, menneskelige skjebner, lar karakterene ha like stor og naturlig dybde som i en hvilken som helst enkeltstående roman, lager frittstående eventyr, bruker en masse eksisterende mytologier, og fletter alle detaljer og karakterer inn i en sammenheng så ingenting blir tilfeldig og alt samler seg om den tragiske Morfeus. Alt virker planlagt. Ingenting her er Lost, der serieforfatterne ikke visste hva som kom til å skje. Ingenting her er A Game of Thrones, der forfatteren dikter opp nye karakterer for å trekke ut handlingen i stedet for å tenke på bøkenes beste. Jeg har ingenting å utsette på The Sandman.
Tegneserier
Gaiman har skrevet mange andre tegneserier for voksne, og alle han har laget sammen med kunstneren Dave McKean er verd å lese. Noen favoritter er:
Om en halvgudinne som søker etter sin egen identitet.
Dette er noe av det vakreste jeg har lest. Den handler om en dødssyk filmregissør som ser for seg sin siste film, som handler om den utbredte forestillingen om verdens ende i år 999.
The tragic comedy or comical tragedy of Mr. Punch
En ekkel barndomshistorie sentrert rundt det creepy dukketeateret om Mr. Punch som dreper Judy.
I tillegg er det en tegneserie jeg ikke kan la være å nevne når Neil Gaiman omtales: The Books of Magic. Den handler om en ung gutt som viser seg å ha potensialet til å bli verdens største magiker. Den er Harry Potter, den er C. S. Lewis, og den er aldeles vidunderlig. Lenge sto den sidestilt The Sandman for meg, men den er ikke like episk. Faktisk er den heller mer å regne som en forløper til Gaimans karriere som barnebokforfatter, der han ivrig og lekende skaper hele verdener i korte og konkrete historier.
Romaner
Gaiman skriver eventyr med en enorm fantasi, han dikter opp hele verdener, men han greier likevel å være underlig jordnær, lun, og humoristisk. Jeg kan ikke tenke meg at han er selvhøytidelig, selv ikke etter han begynte å skrive romaner uten illustrasjoner. Hans mest kjente og anerkjente er American Gods, en liten murstein som tar for seg amerikanske guder og mytologier. Handling: Shadow slipper ut av fengsel to dager etter at kona blir drept i ei bilulykke. Shadow legger ut på ei reise gjennom Amerika. På denne reisa samler han sammen myter og historier som amerikanerne hadde med seg da de kom til landet, og de historiene som allerede eksisterte der. Av andre romaner er det verd å nevne Anansi Boys, mer av en lettvekter med mye humor.
Men min favoritt blant hans romaner er uten tvil Stardust, særlig den utgaven som er illustrert av Charles Vess. Her på biblioteket har vi den illustrerte utgaven i fem små hefter, og lov meg at det er disse dere leser. I den lille, søvnige, engelske landsbyen Wall, avgir den forelskede Tristran Thorn et umulig løfte til den betagende vakre Victoria Forester. For å vinne hennes hjerte begir han seg ut på en reise for å finne en stjerne som er falt ned, i skikkelse av den unge piken Yvaine. Dette fører ham inn i en magisk verden av forheksede skikkelser, alver og pirater. Tristran holder løftet, og kommer tilbake. Men ingen ting går slik som han hadde tenkt, eller drømt om.
Barnebøker
Noe av det viktigste Gaiman gjør nå, er å skrive barnebøker. Gleden og fantasien hans kommer fram i de små, enkle, smarte bøkene som står på barnebiblioteket både på norsk og engelsk. Noen av de beste er:
I det nye huset til Coralines familie er det 21 vinduer og 14 dører. 13 av dørene er helt vanlige, og bak den siste er det bare en murvegg. Men en dag da Coraline låser opp døren, er veggen borte, og hun går inn i en leilighet som er lik hennes egen. Først virker alt vidunderlig i den andre leiligheten. Maten er bedre. Lekekassen er full av rare leker hun aldri har sett før. Men det er en annen pappa og en annen mamma der, og de vil at Coraline skal være deres datter. Boka fikk den prestisjetunge Hugo-prisen 2003 for beste lang-novelle og er filmatisert i en svært vellykket animasjonsfilm.
Forlagets omtale: Kirkegården byr på både farer og spennende opplevelser, men det er i landet til de levende at de virkelige farer truer. Der bor nemlig Jack, mannen som allerede har tatt livet av Nobodys familie. Kirkegårdsboken er spøkelsesvarianten av Kiplings klassiske Jungelboken. Et kritikerrost, mørkt og humoristisk mesterverk fra den bestselgende forfatteren Neil Gaiman, illustrert av Chris Riddell.
Forlagets omtale: Du har sikkert opplevd det selv: Mamma drar på jobbreise og lar pappa sitte igjen med ansvaret. Og en lang liste med ting han må huske på mens hun er borte. Den viktigste tingen på den lista er at han IKKE MÅ GLEMME MELKA. Dessverre er det akkurat det han gjør. Så neste morgen, før frokost, må han ut og kjøpe melk. Men hvorfor tar det så lang tid?
Faren i Heldigvis hadde jeg melka har en ellevill historie å fortelle. Klart det er vanskelig å komme seg hjem i tide når man støter på tidsreisende dinosaurer, ildsprutende vulkaner og dansende dverger underveis. Heldigvis hadde han melka
En knøttliten bok som involverer vikinger, norrøn mytologi og Lokes eskapader, som burde blitt filmet umiddelbart.
Nyheter
I år har biblioteket mottatt Gaimans to siste verk:
En tegneserieversjon av Hans og Grete, og hans siste barne / ungdomsroman The Sleeper and the Spindle.
Disse kan lånes når jeg er ferdig med dem.
Til da - in dreams, sometimes you remember. When you wake, you always forget.