Omtale av 55 Disney-filmer

Snøhvit og de syv dvergene (1937)

Walt Disney hadde satset hele selskapet sitt på at verdens første helaftens tegnefilm skulle bli en suksess. Jeg så filmen som syvåring, og ble hinsides imponert. Så imponert at jeg ikke har sett den siden av frykt for at det allikevel ikke skulle stemme. Så der står den urørt i bokhyllen. Som alle vet ble dette en ubetinget suksess for Disney.

Pinocchio (1940)

Den originale historien, skrevet av italienske Carlo Collodi og utgitt i 1883, er ganske mørk og til tider makaber. Noe av det første hovedpersonen gjør, er å drepe gresshoppen. Som det ble vanlig hos Disney, ble historien vasket. Filmen gjorde enormt inntrykk på meg som barn. Dessverre har jeg også sett den i godt voksen alder. Allikevel er Gepetto i Jonahs posisjon ennå rørende.

Fantasia (1940)

Disney bestemmer seg for at populærkultur og høykultur skal møtes. Tegnefilm og klassisk musikk. Noen få virkelige høydepunkt, men alt i alt så mange dødpunkter at det dreper min interesse. Dansende flodhester er ikke så morsomme.

Dumbo (1941)

En film som sier at hvis et mobbeoffers skavanker kan brukes til noe fornuftig, vil denne kunne få tilgivelse og også oppnå berømmelse. Allikevel noen fantastiske scener mellom Dumbo og hans mor. Sånn virkelig klump i halsen-øyeblikk.

Bambi (1942)

Dette er en tegnefilm mange bare forbinder med scenen på glattisen i julaftens Disney-kavalkade. Ellers er den en av de mest deprimerende av Disneys filmer noensinne. Moren blir skutt, og den fraværende faren dukker først opp når Bambi selv er i ferd med å omkomme. Nei, dette var den første alvorlige nedturen.

1942 og USA har gått til krig og store deler av Disneystudioet har blitt rekvirert til produksjon av krigsmateriell. Og en kan anta at Walt gråt sine bitre tårer fordi han aktivt tok del i å bekjempe et regime i Europa han har så mye til felles med. Kvaliteten på de neste filmene bar også preg av at studioets produksjonsevne var svekket.

Saludos amigos (1942)

Fire kortere tegnefilmer med Donald og Langbein hvor handlingen er lagt til Sør-Amerika. Underholdende, men ikke så veldig. Med sine 42 minutters spilletid er det den korteste fra Disney noensinne, og rasismen er i høyeste grad til stede.

Donald møter nye venner / The Three Caballeros (1944)

Tilbake til Sør-Amerika og det kan virke som om Walt allerede hadde innsett hvor meningsfellene i Tyskland ville slå seg ned.

Make mine music (1946)

For å redde det som var igjen av filmavdeling, ga de ut denne filmen med seks kortere filmer og, som tittelen sier, masse musikk.

Bongo og gøy og gammen / Fun and fancy free (1947)

En historie med sirkusbjørnen Bongo som flykter fra sirkuset, og så den fornøyelige Mikke og bønnestengelen.

Melody time (1948)

Mer tegnefilm og musikk.

The adventures of Ichabod and Mr. Toad (1949)

Disneys vandring i ødemarken er over. Her presenteres to fortellinger basert på Washington Irvings Legenden om Sleepy Hollow og Kenneth Grahames Det suser i sivet. Etter fem nesten forferdelige utgivelser er denne verdt å se.

Askepott (1950)

Med denne filmen blir alt tilgitt! En vakker film og med det underliggende temaet at 50-årene er det tiåret alle kan oppleve noe av det samme som henne. Igjen er det makabre i originalhistorien vasket bort.

Alice in wonderland (1951)

Her prøver Disney, som ti år tidligere prøvde å lage en film av denne historien, å kopiere det barnlige kaoset boken formidler. De lykkes nesten. Men her finnes en rekke uforglemmelige scener.

Peter Pan (1953)

Det vakreste forfatterportrettet som har blitt filmatisert er Finding Neverland med Johnny Depp og Kate Winslet. En god nummer to er Shadowlands med Anthony Hopkins og Debra Winger. I Peter Pan er det mye som er tatt vekk fra Barries originalhistorie (les heller Regis Loisels Peter Pan), men filmen ender opp med å bli så sjarmerende at slike ting spiller liten rolle.

Lady og Landstrykeren (1955)

Det jeg husker best fra denne filmen er de to motbydelige siamesiske kattene (innekatt aldri vært en god ide), og den som ikke har latt seg sjarmere av scenen i bakgården til den italienske restauranten, bør søke jobb som fryseelement.

Tornerose (1959)

Av filmene nevnt til nå, er dette min soleklare favoritt. Her endres animasjonen slik at den blir meget ulik de foregående, og historien er mørkere enn tidligere. Fantastiske bakgrunner og utrolige detaljer springer frem overalt. Og for å toppe det hele: en aldeles strålende drage!

101 Dalmatinere (1961)

Når filmatiseringen av denne kom ut, med Glenn Close og Hugh Laurie, måtte britiske myndigheter advare foreldre om å ikke kjøpe dalmatinervalper til ungene til jul. Først og fremst fordi det å gi levende dyr i julegave sjelden er en god ide, og fordi etterspørselen etter valper hadde brakt så mange useriøse oppdrettere på banen. Cruella de Ville er en av tidenes bad guys, tegnet og live. Og hvem satt ikke ytterst på stolsetet da de skulle redde alle 101?

Sverdet i steinen (1963)

Jeg har alltid vært ytterst fascinert av legenden om kong Arthur. John Boormans Excalibur er den beste filmatiseringen av denne. Sverdet i steinen virker som en god ide gjort halvveis. Madame Mim dukker for første gang opp her.

Walt Disney går bort 15.12. 1966

Jungelboken (1967)

Her har jeg hørt argumenter for at den norske dubbingen er bedre enn originalen. Det får de mene som de vil. Igjen har dette selskapet tatt en mørk historie og gjort den mer familievennlig. Men hva spiller det for noen rolle når vi får møte Kaa og Shere Khan?

Aristokattene (1970)

Jeg husker at jeg ble tatt med på kino for å se denne òg. Å si at jeg koste meg glugg i hjel var ikke langt fra sannheten. Som med Snøhvit er dette en film jeg ikke har sett igjen i voksen alder i frykt for å forstyrre disse minnene.

Robin Hood (1973)

Ifølge min yngste nevø, som ikke er mer enn 35, er dette den beste tegnefilmen noensinne. Vel, det er jeg ikke helt enig i. Som barn leste jeg to forskjellige bokserier der Robin Hood var helten, og med denne filmatiseringen ble historien for sukkersøt. Skjønt Prins Johan hans rådgiver (nok en slange) skiller seg positivt ut i filmen.

Ole Brumm (1977)

Jeg synes å huske å ha sett en tegnefilm hvor en nærmest kopierte E. H. Shepherds originaltegninger. Det er definitivt ikke denne. Her har Disney laget sine egne diabetesfremkallende karikaturer. Kanskje den alvorligste forbrytelsen dette selskapet har gjort. For enhver med et sunt forhold til Ole Brumm anbefales denne ikke. Til de ignorantene som ikke har det, se i vei.

Bernard og Bianca (1977)

Det lille bortførte barnet, de vemmelige krokodillene som fangevoktere og og disse usannsynlige hjelperne. To mus fraktet av en albatross ned til sumpene i Louisiana. Igjen, hvordan skal en unngå å bli sjarmert i senk?

To gode venner (1981)

Reven og Basset Hounden blir to gode venner når de treffes som valper. Hva som vil skje når de vokser opp er pinlig opp i dagen. Og siden dette er Disney, blir det en litt kvalmende søtlig løsning på problemet. Til tross for kyniske innvendinger fra min side, så liker jeg denne filmen.

Taran og den sorte gryte (1985)

Lloyd Alexander er en av mine favorittforfattere. Det har kun kommet fire bøker av ham på norsk, og nesten ingen vil huske dem. Men han er stor i USA. Disney tok det de ikke så som en kalkulert risiko og bestemte seg for å lage film av de to første bøkene i hans serie om Prydain (basert på walisiske myter med en vri). Det ble en økonomisk katastrofe og studioet var nær å gå konkurs, noe som er søren så forunderlig! Dette er den mest vellykkede adapteringen av en bok/bøker Disney noensinne har gjort. Og som publikummere hadde vi fortjent at alle fem bøkene hadde blitt filmatisert.

Mesterdetektiven Basil Mus (1986)

Basil Mus må være fetteren til eplekjekke Mikke Mus. Hva Basil har til felles med Sherlock Holmes er at de begge bor i 221b Baker Street, og at en av dem vil bli husket som en stor detektiv. Dette er en av disse filmene som ikke burde vært en del av kanonen.

Oliver og gjengen (1988)

Hva ville Charles Dickens sagt om at Oliver Twist ble til tegnefilm, og at hans karakterer ble spilt av hunder? Han ville elsket det! Han var en av de som skrev for pengene og ble betalt per ord. Derfor er det ingen av hans bøker som kan karakteriseres som tynne. Igjen ifølge min yngste nevø: en udødelig klassiker i det tyvende århundre. Selv er jeg en smule mer skeptisk.

Den lille havfruen (1989)

Med denne finner Disney oppskriften på hva som kan gjøre filmene deres enda mer populære. De appellerer til det kjøpesterke markedet som består av unge jenter. Og så er det blitt sånn igjen at musikken har så mange kvaliteter at sanger fra filmen blir Oscar-nominerte. Når det gjelder forskjellene mellom H.C. Andersens originale fortelling og filmmanuset, forbigår en det i stillhet.

Bernard og Bianca i Australia (1990)

Med denne filmen virker det som om en bare forflytter handlingen fra første film til et annet kontinent. Like sjarmerende og morsomt, men litt skuffende at en ikke kom opp med en mer original historie. Allikevel vel verdt å få med seg.

Aladdin (1992)

Det spesielle med Aladdin er at det er første gang Disney har fått med seg en av de største stjernene i Hollywood til å være en av filmens stemmer. Robin Williams som ånden i lampen er det som gjør hele denne filmen, som er nok en filmatisering av en av disse 1001 historiene fortalt av Scheherazade. Heltene mine her er Jafar og papegøyen Jago (Gilbert Gottfried).

Løvenes konge (1994)

I fjor kom CGI-versjonen av Løvenes konge. Hvorfor Disney lager disse må vel bare være en måte å tjene enda mere penger? Traileren til denne viser at de har kopiert flere scener nesten helt nøyaktig. Den japanske mangamesteren Osamu Tezuka skapte i sin tid en serie som disse filmene kan sies å ha plagiert en smule. Men han skal selv ha sagt at han har rappet mer enn nok fra Disney både før og siden. Så var det denne historien om Simba og hans mange problemer med å finne sin plass i samfunnsordningen. Mine favoritter her er Jeremy Irons' Scar og hyenene gitt stemmer av Whoopi Goldberg og Cheech and Chong.

Pochahontas (1995)

Pochahontas dør i en alder av 20 eller 21 og blir gravlagt i Gravesend i Kent. Dette forhindret ikke Disney å lage en suppesøt fortelling om forståelse mellom mennesker og hvilken naturkraft kjærligheten er. Igjen er det en mye, mye yngre utgave av meg som ville kalt dette for en jentefilm.

Ringeren i Notre Dame (1996)

Dette er en av disse filmene hvor Disney har det travelt med å viske ut alt som kan være for vanskelig for et yngre publikum å forstå. Og da kunne de jo ikke valgt en bedre enn han som også har skrevet Les Miserables. Denne filmen var det nærmeste jeg kom å oppgi min interesse for Disneys tegnefilmer og kanskje starte å innse at jeg bare var blitt for gammel.

Herkules (1997)

Så kom denne filmen og det kunne virke som Disney hadde hørt min jamring og tatt den til etterretning. I denne filmen har det gått opp for filmskaperne at barn har foreldre og at de ofte følger barna sine inn i kinosalen. Dette er dette Pixar i nyere tid mestrer, ved å legge inn noe fullt utvokste mennesker også kan le av. Herkules har det til felles med Tornerose at animasjonen er annerledes fra det en er vant med fra Disney, og det kler den. Dette er enda en av mine favoritter og selvfølgelig var den en stor skuffelse når det kom til inntjening. Men med JAMES WOODS!!

Mulan (1998)

Det er de som har satt spørsmålstegn ved denne hovedpersonens legning, og selvfølgelig må en det nå når en blir presentert for et virkelig kvinnelig forbilde fra Disney (å gi det en mener er et negativt stempel på noe en frykter …) Og de som har ytret seg om dette kan ikke ha fått med seg slutten. Dette ble Eddie Murphys siste gode rolle, og det kommer vitterlig CGI-utgave av denne også.

Tarzan (1999)

Tarzan er en historie jeg aldri blir lei av å lese eller se på film. Jeg liker denne filmen, jeg liker Phil Collins sitt soundtrack, og jeg synes litt synd på Tarzans kvinnelige lekekamerat fra oppveksten (som må forbli ulykkelig forelsket i ham). Disney har ikke kommet så langt at de anerkjenner kjærlighetsforhold ut over artsgrensene.

Fantasia 2000 (2000)

Er det noen som i det hele tatt har sett denne filmen?

Keiserens nye stil (2000)

Enda en av mine personlige favoritter. Nå kommer de på løpende bånd. Og nok en gang er det flere som påstår at den norske dubbingen er bedre enn originalen, noe jeg sterkt betviler. Det eneste bra en kan si om Harald Mæhle er at han var en knakende god hallomann i NRK, og at en ennå husker Colargol. Filmen handler om Inkarikets forbløffende sivilisasjon, og det er nå lov for en voksen mann å gå og se en Disney-film alene uten å ha karaktertrekk som vil få en til å ende opp i fengsel.

Atlantis: Det tapte riket (2001)

En av de få nedskrevne referansene til Atlantis er fra Platon. Han snakket om et sunket kontinent som lå vest for Herakles' søyler (Gibraltar). Denne filmen setter seg fore å fortelle hvordan dette tapte kontinentet ble gjenoppdaget. Det hele i en steampunk-setting. Dermed enda en favoritt.

Lilo & Stitch (2002)

En motbydelig alien, på flere måter enn en, møter den snilleste piken på Hawaii. Den utålelige blir litt mer tålelig utover i filmen. Slik er det jeg velger å oppsummere denne filmen. Saklig!

Sjørøverplaneten (2002)

I populærkulturen er det et vell av referanser til Robert Louis Stevensons klassiker Skatten på Sjørøverøya. Historien er lagt til en verden langt ute i verdensrommet, med en steampunk-vinkling. Fantastisk!

Min bror bjørnen (2003)

Hva om du lever i et jegersamfunn og du ved hjelp av magi blir til et av byttene denne stammen jakter på, samtidig som din bror er den dyktigste jegeren og nå jager deg? En hverdagslig hendelse? Neppe, og det er en av tingene som gjør denne filmen så likandes.

Q-gjengen (2004)

Her har vi en eldre kvinne som er i ferd med å miste gård og grunn, en usedvanlig vellykket kvegtyv, og kvinnens husdyr som bestemmer seg for å fange denne, for så å bruke belønningen for å redde gården. Dame Judi Dench og Roseanne Barr har to av stemmene. Nå er det slik at vi politisk korrekte ikke lenger liker sistnevnte, men alle kan tilgis. Bare se på Terje Søviknes!

Lille Kylling (2005)

Det er et populærkulturelt ikon som tror at himmelen vil falle i hodet på en, landsbyhøvding Majestix, og nå Stuart Little. Dette er en av Disneys første dataanimerte 3D-filmer. Jeg kan ikke annet enn å like denne filmen. Litt overtydelig til tider når den skal belære oss om dette og hint, moro, moro, moro!

Villdyr (2006)

Disneys svar på Dreamworks' Madagascar (2005). Sistnevnte er mye bedre!

Familien Robinson (2007)

En ting som er helt sikkert med reiser er at det går an reise fremover i tid. Noe vi alle gjør daglig. Bakover, heller tvilsomt. Og et av paradoksene er om du kunne gjøre det og bli din egen far, noe som nesten skjedde med Marty McFly i Tilbake til fremtiden. Vel, denne filmen tar for seg flere slike paradokser og gjør det underholdende.

Bolt (2008)

Hva om du hadde levd hele livet og vært en tv-karakter med superkrefter, lik Supermanns hund Krypto. Hvordan takler du da tilværelsen utenfor tv-studioet? Det er hva hunden Bolt opplever når han smadres mot virkelighetens frontrute og fremdeles skal redde dagen. John Travoltas beste rolle på lenge.

Prinsessen og frosken (2009)

Jeg har alltid lurt på hvor mange frosker/menn en kvinne må kysse før hun finner drømmeprinsen (hvis han egentlig finnes og han kan veldig ofte være en hun). Her har en via flere ledd modernisert Brødrene Grimms eventyr om Froskeprinsen, og handlingen er lagt til New Orleans i 1912.

To på rømmen (2010)

Asiatene har Tiger Moms, og ifølge brødrene Grimm har vi i Europa Rapunsels mor. Førstnevnte tvinger ungene til å prestere akademisk, mens sistnevnte låser datteren inne i et tårn. Slik kommer verdens fristelser under morens overoppsyn, og barnet får ikke muligheten til å delta. En av bonusene med denne filmen er den tøffeste hesten siden Jolly Jumper.

Rive-Rolf (2012)

I gamle dager var det slik at spillene en spilte elektronisk var så store og uhamslige at en måtte gå til en spillehall for å spille dem. På Sandnes het denne BBC og var eid av Olav den heldige. Rive-Rolf er en karakter i et slikt spill og må, sammen med flere medhjelpere, redde sin spillehall fra å gå konkurs, og med det at spillene kobles fra strøm. En kan bare ane hvilke konsekvenser det ville få for Ralf. Løye!

Frost (2013)

Hvem har ikke sett denne tårepersen av en film, lagt til et fiktivt Norge, og følt seg mer iskald om hjertet enn hovedpersonen? Dette gjelder ikke for meg. Dette er en av de få filmene hvor tårene triller fritt mens jeg ser den (tre ganger). Og jeg skjemmes ikke over å innrømme det.

Big Hero 6 (2014)

Disney kjøpte Marvel Comics i 2009, og dette er den eneste av studioets tegnefilmer som er basert på en superhelt fra dette forlaget. Selv hadde jeg aldri hørt noe om denne serien før jeg så filmen. Det spiller ingen rolle fordi dette er en glimrende film, og en av de beste superheltfilmene noensinne.

Zootropolis (2016)

Disney-imperiet er basert på antropomorfe karakterer. Zootropolis følger denne tradisjonen og er samtidig en modernisering av forretningsideen. Dette er en film noir light, og en ser den umiddelbare underholdningsverdien fra en starter å se den.

Vaiana (2016)

Maoriene bodde i befestede byer. Når det kom til krigføring, bestod det i ta med seg stammens krigere og gå til nabobyen. Der ble de stående utenfor trepalisadene, utenfor skuddhold, og true med hva de kunne ha gjort, for så å gå hjem. Filmens handling er lagt til øyer lenger ut i Stillehavet. Skildringen av disse menneskenes kultur er respektfull, filmen rasende morsom og litt spennende.

Og med det var denne uhøytidelige gjennomgangen av Disneys filmer fullført, og det vil nok være noen som kan være litt uenige. So be it!