Slim Gaillard: Laughing in rhythm

Bulee Gaillard, som han egentlig heter, ble født 1916 i Detroit. Selv påsto han hardnakket at han ble født på Cuba, og at han som gutt ble gjenglemt på en kai i Kreta av sin far som var sjømann. Han prøvde seg som profesjonell bokser, var pilot i US Air Force og jobbet på et likhus samtidig som han smuglet sprit og kjørte lastebil.

Artistkarrieren startet han tidlig på 1930-tallet i et vaudevilleshow, der han steppet og spilte gitar (samtidig). Han spilte bebop med Charlie Parker og Dizzy Gillespie. Jack Kerouac beskriver den eksentriske kultfiguren Slim i «On The Road» som «this tall, thin Negro with big sad eyes who's always saying 'Right-orooni'». Han ler, hikster, klukker som en høne og bjeffer som en hund, og det kan like gjerne være arabisk, hebraisk eller noe som lignet på svensk.

Men uansett hvor uforståelig det er, så er det rytmisk og fullstendig logisk når Slim, laidback og cool, resiterer menyen fra en armensk/libanesisk restaurant backet av bongos. Hans merkevare er «språket» vout, en cocktail av jive, nonsensord og hipsterslang.

Han var på topp i 1945 med «Cement Mixer (Put-ti Put-ti)» men den surrealistiske og frenetiske jivesangeren Slim gikk av moten som så mye annet. Han kunne ikke lenger forsørge seg på å synge «Three Handed Boogie», «Cuban Rumbarini» eller «Drei Six Cents». Men hvem vet, kanskje blir «Cement Mixer (Put-ti Put-ti)» igjen en hit denne sommeren, og alle vil rope: «Great-orooni... fine-ovauti... hello-orooni... bourbon-orooni... all-orooni».