Bøker om Tour de France og sykling

Vi har Juliet Macurs ferske bok Spiral av løgner, hvor New York Times-journalisten beskriver Lance Armstrongs vei til toppen, og metodene han brukte for å komme dit. Jeg har alltid vært fascinert av Lance Armstrong, selv om jeg ikke bryr meg spesielt om sykling. Armstrong vant VM i sykling i Oslo i 1993, et løp som alle nordmenn +-40 husker godt. Det var vått, de fleste datt. Senere vant Armstrong Tour de France sju ganger, titler som han senere mistet på grunn av dopingavsløringer.

Cycle of lies handler om Armstrongs liv fra fødsel til han sto ribbet for ære. Forfatter Juliet Macur holder seg stort sett i bakgrunnen, og serverer en faktatung tekst hvor hun stort sett lar leseren felle dommene.

Boken er fascinerende ved at den viser Lance Armstrong som en sterk, destruktiv kraft, en mann som var villig til å bruke alle midler for å vinne, og som kun var interessert i andre hvis de kunne gjøre noe for ham. Samtidig var han en vinner, og slike har alltid en magnetisk kraft, selv om alle som nærmet seg Armstrong ble slynget langt bort fra ham så snart han ikke hadde bruk for dem mer.

Få kommer fra Macurs bok med æren i behold. Ikke familien til Armstrong, som ikke klarte å korrigere ham tidlig i livet. Ikke sykkelmyndighetene, som lukket øynene for jukset (som gjennomsyret hele sporten). Ikke sponsorene, som levde godt på Armstrongs fantastiske livshistorie (fra kreftsyk til Tour de France-vinner) og ikke ønsket å pirke i glansbildet. Ikke mediene, særlig ikke de amerikanske, som var mer opptatt av å hetse smålige europeiske medier enn å ta tak i det åpenbart mistenkelige ved Armstrongs suksess. Og selvsagt ikke Armstrong selv, som knapt har noen sympatiske trekk i Macurs bok.

Blendende sakprosa er det ikke, men et faktatungt verk som er vanskelig å legge fra seg.

Armstrongs hjelperytter

Vi har også fått inn John Wilcocksons World of cycling, hvor han tar for seg sine 30 år som sykkeljournalist.

Tyler Hamilton var en av hjelperytterne for Lance Armstrong da amerikaneren var på sitt beste. Senere var han en av dem som bidro til Armstrongs fall, da Hamilton fortalte om den utstrakte dopingbruken i sykkelsporten. Hamiltons selvbiografi Det skjulte rittet finner du også i første etasje. Han forteller åpent om hvordan hele sporten var gjennomsyret av doping, og de kreative påfunnene for å skjule det.

Slit og ubehag

Syklingens blodslit har aldri vært morsommere enn i Tim Moores bøker French revolutions og Gironimo!. Han er i French revolutions en utrent, 36 år gammel mann som bestemmer seg for å sykle Tour De France i 2000. Ikke selve løpet, men etappene som proffene syklet en måned senere.

Det er etter hvert blitt rimelig trangt i sjangeren "artige reiseskildinger", men denne er verdt å lese. Moore kommer seg gjennom løypa på en blanding av croissanter, sportsdrikk, sarkasmer og småjuks. Samtidig klarer han å fortelle historien om Tour de France på en underholdende måte, og får mye humor ut av firkantet fransk byråkrati. Boken er også utstyrt med ordliste, slik at du forstår sykkelsjargongen.

I fjor syklet Tim Moore hele løypen fra Giro d'Italia 1914, på en like gammel sykkel. 1914-ruten er beryktet for å være det hardeste sykkelløpet noen gang. For sikkerhets skyld bestemte Moore seg for å gjennomføre Giro-ruten på en sykkel med 1914-teknologi. Også det ble til bok, Gironimo!.