Studentens lyckliga dar

Min kamp av Karl Ove Knausgård

I femte bind skriver Knausgård om studielivet i Bergen på 80-tallet da han bl.a. gikk på Skrivekunstakademiet. Her er lange, intense samtaler utover nettene med nye venner, fester på Hulen og selvfølgelig forelskelser og kjærester. Og hvordan vi forandrer oss og formes i løpet av tjueåra. I arbeidet med Studentradioen blir han kjent med Tore: «...Tore, han kom fra Stavanger og var et oppkomme av ideer på redaksjonsmøtene». Romanen anbefales til alle som enten har studert eller vil studere i Bergen. Eller et annet sted, for det spørs om ikke dette er en moderne klassiker i kategorien studentromaner, i alle fall her hjemme. Og Tore? Ja det er selvfølgelig Stavangers egen Tore Renberg, som også lar studentlivet i Bergen være kulisser i romanen Charlotte Isabel Hansen.

Charlotte Isabel Hansen

Jarle Klepp, som mange kjenner fra Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim, studerer litteraturvitenskap i Bergen og trives med friheten studentlivet innebærer. Da han er 25 år innhenter fortiden ham. Han får vite at han har en datter, Charlotte Isabel, som nå er sju år. Dette snur selvsagt opp-ned på tilværelsen hans og han må plutselig opptre både modent og ansvarlig. Da blir det vanskelig å være Jarle Klepp. Det er selvsagt hovedtemaet i romanen, men Bergen som studentby framstår likevel som fristende i denne boka.

Sverre Henmo: Gutten til venstre

Adrian studerer på Blindern og har flyttet hjemmefra og alt skulle ligge til å rette for å leve det glade studentliv sammen med en kompis. Og kanskje få en kjæreste? Men han har en forpliktelse, han har en psykisk utviklingshemmet bror, Tobias, som han føler han må gjøre mer for enn det han synes han får til. Studiene og kjærligheten går det også så som så med. Dette er en ungdomsbok, men den er så fin at den passer for alle.

Heidi Linde: Under bordet

Denne boka beskriver livet i et studentkolletiv i Oslo, tilsynelatende sorgløst, men Jenny har det ikke så lett. Hun har fulgt opp foreldrenes forventninger og studerer medisin. Det vil si, hun har sluttet og det hun strever med, er hvordan hun skal få fortalt det til mor og far. Vi følger henne gjennom denne prosessen. Boka vakte begeistring hos både meg og kritikerne da den kom i 2002. Det såre og vanskelig er godt beskrevet, uten å bli overfladisk. Samtidig er boka både lettlest og morsom med høy feelgood-faktor.

Tegnehanne 3. Blod, svette og Tress-is

Høy feelgoodfaktor har også Tegnehanne, også kjent som Hanne Sigbjørnsen, sykepleier og serieskaper. Mest kjent som det siste, men i denne boka er det sine erfaringer som sykepleier og ikke minst fra sykepleiestudiet hun formidler, «… morsomt, utleverende og gir oss alle et innsyn i sykehuslivet som vi sjelden har tilgang til» (fra forlagets omtale). Denne er så ny at vi ikke har fått den inn i biblioteket ennå, men kollega Siri har smuglest den og går god for at den absolutt hører med her.

Så til klassikerne

Norwegian Wood av Haruki Murakami handler om Toru Watanabes studiedager i Tokyo på 60-tallet. Altså ikke knagger jeg kan henge det på når det gjelder tid og sted, men den er likevel for meg blitt den ultimate studentromanen. Hvorfor? Fordi den handler om å gå over fra en livsfase til en annen, vokse som menneske og finne seg selv. Og han skriver så nydelig at selv det tragiske på en underlig måte nesten blir vakkert. En moderne klassiker altså. Og når skal Murakami få Nobelprisen i litteratur? Boka er også filmatisert

Ingen kan vel ta fra Arne Garborg at han har skrevet den norske studentroman-klassikeren: Bondestudentar fra 1883. Vi følger Daniel Braut, bondesønnen fra Jæren til Oslo på 1880-tallet. For ham er ikke studentlivet bare en forflytning i sted og livsfase, men også en klassereise. Ikke er det lett å komme fra bygda til byen, og ulikt dagens studenter møter han heller ikke noen oppbacking hjemmefra til å følge drømmene sine. Dette var dessuten lenge før Statens lånekasse for utdanning ble opprettet og Daniel blir nødt til å gå på akkord med seg selv for å nå sine mål. Den opprinnelige utgaven kan være krevende i språkdrakten, men den fins også i moderniserte språkutgaver.