The Gosdin Brothers - Sounds of Goodbye

Sounds of Goodbye fra 1968 er en fantastisk plate med hjerteskjærende harmonier og den rette blandingen av folk-rock, country og popmusikk. Et selvfølgelig valg for alle som liker Gram Parsons.

Kan det visuelle ha spilt en rolle? Brødrene har kort hår og høyhalsede pologensere, ingen nudie dresser med broderte narkoplanter. Denne platen var nok mer rettet mot et tradisjonelt countrypublikum, og falt derfor mellom to stoler.

The Gosdin Brothers spiller Bakersfield country med innslag av country pop som Everly Brothers gjorde det så glimrende på Roots. Jeg tror ikke Parsons vil snu seg i graven når jeg kaller dette for Cosmic American music.

De turnerte med The Byrds to år tidligere, og året før korer de på Gene Clark With The Gosdin Brothers. Når de spiller inn Sounds of Goodbye har de med Clarence White, Gib Guilbeau og Gene Parsons, ikke ukjente størrelser når vi snakker om country-rock. Det var ikke helt enkelt å få ut dette mesterverket, da countrymusikken hadde en dalende stjerne hos det platekjøpende publikum, men Bakersfield legenden Wynn Stewart hadde en avgjørende finger med i spillet som gjorde at platen kom ut på Capitol Records i 1968.

Sounds of Goodbye skulle bli Alabama brødrene Rex og Vern sin siste plate sammen som en duo. De kom fra en gospel familie der musikken var sentral både hjemme og i kirken. De ble etter hvert mesterlige i å etterligne sine forbilder The Louvin Brothers , og Jim Dickson fulgte brødrenes forsøk på en karriere i folk/bluegrass gruppen The Hillmen der Chris Hillman var en nøkkelfigur, men det er Sounds of Goodbye som er kronjuvelen i brødrenes produksjon.

Vern «The Voice» Gosdin skulle lage flere flotte plater på 80-90tallet som countryfans burde sjekke ut. Kan anbefale spesielt hans første Till The End fra 1977 og Chiseled In Stone fra 1987.

The Sounds of Goodbye finnes ikke på Spotify men kan selvfølgelig lånes på biblå

Når du først er innom kan du ta med deg noen plater med Gene Clark, Swampwater, Everly Brothers og Dillards