Tim Moore, "Gironimo": Den syklende Europa-satirikeren
Bøkene hans har siden debuten i 1999 fulgt et mønster: Moore drar i fotsporene til noen eller noe, og skriver historien om turen før og nå. Det kunne blitt repetativt, men Moore skriver så godt at hver bok blir en fest.
Fortidens sykkelhelter
Ta den siste Moore-boken på mitt nattbord, Gironimo! (ja, med utropstegn i tittelen). Den følger i hjulsporene til French revolutions, som Moore skrev tidlig på 2000-tallet.
I French revolutions syklet han Tour de France-ruten fra år 2000. I årene etter ble syklist etter syklist avslørt som juksemaker (Lance Armstrong og kompani) og Moore blir stadig mer forbannet på den gjennomdopede sporten. For å hylle fortidens virkelige sykkelhelter, googler han hva som er tidenes hardeste sykkelritt. Svar: Giro d'Italia i 1914.
Det året var rittet 3162 kilometer langt, fordelt på åtte etapper, hvor fem av etappene var mer enn 400 kilometer lange (i år var 264 km maks). Både utstyr og støtteapparat var selvsagt galakser unna det som blir dagens ryttere til del. Bare åtte syklister fullførte 1914-Giroen.
Vinkorker og ullgenser
Tim Moore legger ut i 1914-syklistenes hjulspor sensommeren 2012. Han fordeler kilometrene på mer enn de åtte etappene de syklet i 1914. Til gjengjeld gjennomfører han på en hundre år gammel sykkel. Med vinkorker som bremse, all bagasjen på sykkelen og periodekorrekt ullgenser, skinnsko og runde briller. Verden er full av middelaldrende menn som skriver om egne kroppslige prestasjoner, men hvis du sykler 3162 kilometer på en antikk sykkel med italienske sjåfører fem centimeter til venstre for deg til enhver tid, så er det greit.
Underveis rekker Moore selvsagt å harselere med egen 49 år gammel kropp, dumdristigheten i prosjektet og ikke minst de innfødte. Gironimo! er en bok du kommer til å ta med deg overalt, og le høyt av når familien minst venter det. Moore skriver en barokk og ordrik engelsk, og slipper unna med det fordi han har full kontroll.
Mer av Moore
Moores katalog av reisebøker begynner å bli omfattende, og jeg har ennå ikke lest noe dårlig av ham. (Eller forresten, Continental drifter ble litt kjedelig etter hvert.) Klikk under for å låne bøkene hans.