Tre bøker, tre kvinneskjebner

Safrankjøkkenet av Yasmin Crowther er en roman om tilhørighet, røtter, kvinneskjebner, kulturforskjeller og generasjonskonflikter. Vi blir kjent med to kvinner: Maryam og datteren Sara. Maryam er opprinnelig fra Iran. Hun kom til London som ung og giftet seg med en engelskmann. Boken starter med at Sara mister sitt ufødte barn, noe som hun delvis klandrer sin mor for. Dette gjør at Maryam, for første gang på 40 år, drar tilbake til landsbyen i Iran hvor hun vokste opp. Vi følger Sara og Maryam i henholdsvis London og en iransk landsby. Maryam ønsker å forsones med sin datter, og ber henne komme til Iran. Sara reiser, og i løpet av oppholdet får hun kjennskap til morens store kjærlighet og omstendighetene som førte til at hun måtte forlate Iran. Boken gir også et bilde av sterke bånd mellom far og datter, som på grunn av «familiens ære» må brytes. Trolig var dette like vondt for dem begge.

Bygge bro mellom to verdener

Forfatteren, som også har iransk mor og engelsk far, sier at hun skrev boken for å fortelle hvor vanskelig det er å bygge bro mellom to verdener og hvor utrolig viktig det er å være i stand til denne brobyggingen. Boken er ikke, etter forfatterens utsagn, en biografisk bok, men hun har hentet landsbylivet i boken fra det stedet hvor hennes mor vokste opp. Safrankjøkkenet er nydelig skrevet og er Yasmin Crowthers debutroman. Den utkom i 2006.

Fra trygghet til flukt, savn og håp

I boka Tove Skagestads bok Tro, håp og revolusjon møter vi iranske Sedegheh Gharagozlian som forteller om sitt liv. Som bakteppe får vi hele tiden Irans historie og politiske utvikling. Det er en fortelling om en ung og viljesterk kvinne, født i Teheran i 1956, tre år etter at sjahen kom til makten. Hun hadde en beskyttet og sorgløs barndom bak murene til familiens villa. Somrene pleide hun å tilbringe ved Det kaspiske hav sammen med sine foreldre og 10 søsken. Turene dit var årets høydepunkt. Hun ser at kvinnene i Iran har færre rettigheter enn mennene. Dette opptar henne sterkt og hun velger å studere jus. Hun og kjæresten, som senere blir hennes mann, er begge venstreradikale og står sammen for å styrte den USA-vennlige sjahen.

Bare drøyt ett semester før avsluttende eksamen hun et brev fra universitetsledelsen som sier at de er klar over hennes tilknytning til en mot-revolusjonsgruppe som ikke støtter Khomeini og at hun derfor må utvises. Ikke bare må hun gi opp å bli jurist, hun vil heller ikke få noen annen jobb fordi at hun ikke støtter Khomeini. Hun, mannen og deres to sønner må etter hvert flykte. De drar først til Tyrkia, får kontakt med FN-kontoret der og kommer tilslutt til Norge. Etter noen år begynner Sedegheh å studere klinisk ernæring. Hun jobber om dagen og studerer alle andre ledige timer i døgnet. Hun sliter med migrene, men biter tennene sammen, studiene er så viktige for henne. Hun har satt seg som mål å være ferdig med doktoravhandlingen før hun fyller 50. Hun leverer den i november 2006, 2 uker før femtiårsdagen.

Dette er en bok som beskriver hvor vanskelig det er å leve et dobbeltliv under et fundamentalistisk prestestyre, om flukt, savn og håp. Hennes historie sier mye om hvor vanskelig det er å slå seg ned i et fremmed land, med en fremmed kultur. De materielle sidene ved livet i Norge er bedre, men savnet av Iran, familie og venner slipper aldri taket.

En velskrevet krim med en troverdig historie.

Den tredje søsteren av Terje Bjøranger er en historie om tre søstre, 2 blir drept og én må leve videre med det grufulle som skjedde. Litt etter litt nøstes historien opp, og leseren får en forståelse av hvor vanskelig det kan være for ungdom som er født og oppvokst i Norge, men som i stor grad må forholde seg til det samfunnet og den kulturen foreldrene er oppvokst i. Mange unge må ofre egen fremtid til fordel for krav fra familien, både i Norge og i Pakistan. Familien nekter mange jenter å ta utdannelse og den kan ha stålkontroll på venner og nettverk. Ekteskap inngås med en person som familien har valgt. Ungdommenes forhold til familien; en blanding av kjærlighet, lojalitet ,frykt og hat, er nesten uforståelig. Samtidig belyses også foreldrenes, ofte fortvilede, situasjon, som må leve mellom barnas ønsker og krav fra familien i hjemlandet. Handlingen foregår både i Norge og i Pakistan, og spenningen bygger seg opp gjennom hele boken.

Forfatteren tar oss med til det norsk-pakistanske miljøet i Norge, og lar oss få innsikt i både ekstrem kontroll , tvangsekteskap, æresvold og –drap. Han balanserer boken på en fin måte ved å gi leserne innsikt i både den mest konservative og den mer liberale delen av dette innvandrermiljøet. Samtidig er det en drivende god krim, begge gjør sitt til at boken er vanskelig å legge fra seg. Terje Bjøranger er jurist og jobber nå som politiinspektør og leder for utlendingsseksjonen i Romerike. Han var i mange år leder av UDIs Kompetanseteam mot tvangsekteskap og han har en bred erfaring med saker som gjelder æresrelatert vold, tvangsekteskap, ekstrem kontroll osv.