Action & Tension & Space

Jan-Olav Glette

10.08.2022

Langstrakt instrumental reise til Åkrafjorden.

– Vi jammer vel ca. 15 min på et bassriff levert av Julius Lind. Funker det setter vi på record. Så tar vi to/tre take, og hvis det er kult så er det det som havner på platen. Av og til legger Øystein Braut på litt ekstra mellotron for å spice det opp litt. Veldig gøy måte å arbeide på. Vi er såpass in the zone at det er vanskelig å lage plass til noe vokal, forklarer gitarist Per Steinar Lie i Action & Tension & Space, som ga ut sitt fjerde album «Tellus» på Rune Grammofon tidligere i år.

Det er frodige, langstrakte stykker med gripende musikk på albumet «Tellus» av Action & Tension & Space. Den fascinerende musikken tar oss med på en reise i Åkrafjorden, universet, menneskekroppen og på fest.

Norsk folkemusikkk, jazz, surf, psykedelia og hva det nå måtte være: Haugesundskvartetten – for anledningen forsterket med Sigbjørn Apeland og Ståle Liavik Solberg – innlemmer det i sin improviserte rock på «Tellus . Uansett, det beveger. Resultatet har blitt en av årets fineste norske instrumentalplater.

Vi synes det er på sin plass å titte litt nærmere inn i universet til de aktive haugesunderne.

For de som ikke kjenner deres utmerkede band fra før av, hvem og hva er Action, Tension & Space? ATS er fristedet for nerder som liker å utforske den gylne sti. Det handler om å finne en vei som vi liker å ferdes på og la ting skje ut fra det. Alt blir tatt opp og det mest interessante kommer på plate.

Hvilket forhold har dere til albumet med Rex Brown Company & WERSI-Electric-String-Orchestra fra 1976 med samme navn? Bandnavnet er en rip off av dette deilige biblioteksalbumet. Jeg hadde et Wersi string orgel, og da jeg googlet det kom dette fantastiske albumet frem. Vi har så mange band og navn at jeg foreslo dette som et passende navn på hva vi holdt på med også, og alle slo til.

Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den? Musikksmaken forandres hele livet, men det ligger vel noe i bånn fra barndommen og ungdommen som også er grobunnen for hva vi hører på i dag. Men vi er veldig opptatt av å finne ny musikk, og prøver å holde oss orientert om hvor den nye musikken drar. Så kan vi eventuelt gjøre det litt motsatt for å lage noe som kun er oss. Vi tenker vel litt retrofuturistisk hele veien.

Hvilken musikk var dere omgitt av i oppveksten? Kan bare snakke for meg selv, men i korte trekk startet det med Elvis og Roger Whittaker, via Kiss, Black Sabbath, The Cure, de fire norske store og The Stooges frem til 18-årsalderen, da grungen kom, og så var det Pavement som viste veien ut av grungen for min del.

Når begynte dere selv å spille, og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på? Jeg begynte som 13-åring alene med el-gitar. Dritkjedelig. Blei frik og starta band igjen når jeg var 16. Da ble det litt mer systematikk ut av det.

Har dere noe favorittgitar, bass, forsterker, pedal, cymbal, trommesett eller mikrofon? I så fall hvilken og hvorfor? Jeg digger Rickenbackeren min. Har også en bra post-rock bass i Music Man StingRay, som også er den originale The Low Frequency in Stereo-bassen. Generelt så har vi litt bra gamle saker alle mann. Digg å ha med Sigbjørn på trøorgel og Rhodes og greier inni musikken på denne platen. Jorder det hele fint sammen med mellotronen til Øystein.

Hvor viktig er det spesifikke utstyret for at det skal låte som Action & Tension & Space? I studio har vi kontrabass, men det er så mye pes at vi bruker el-bass på konsertene. Når Ståle og Sigbjørn er med så er setupen: To trommesett, lap steel, el-gitar, el-bass, el-gitar, mellotron, farfisa, Fender Rhodes og trøorgel… Alt bør være juciy og fint.

Hva med en fast lydmann? Hvor viktig er det å ha med en som kjenner til bandet og deres lydpreferanser på turné i inn- og utland? Av og til har vi med, men også av og til har vi ikke råd til egen lydmann. Vi pleier vi alltid å bli fornøyde med husets mann. Må bl.a. skryte av Jens Ole på Kafé Hærverk (Bjerkan, ex. Bloksberg og Sally Suicide, red.anm.). Type!

Hvor opptatt er dere av dette med teknisk utstyr og lydpreferanser i det hele? Bra basis fører til bra musikk inn i mikrofonen. Så viktig med et bra utgangspunkt.

Hvorfor instrumental- og improvisert musikk? Vi jammer vel ca. 15 min på et bassriff levert av Julius Lind. Funker det setter vi på record. Så tar vi to/tre take, og hvis det er kult så er det det som havner på platen. Av og til legger Øystein Braut på litt ekstra mellotron for å spice det opp litt. Veldig gøy måte å arbeide på. Vi er såpass in the zone at det er vanskelig å lage plass til noe vokal. Men muligens kunne vi nok jobbet med noen gjestevokalister… Så hvis noen er hypp på et fett backingband, så er vel ATS et ganske så ok valg tror jeg.

Hva har dere fått tilbake fra improscenen på det personlige planet? Personlig har jeg ikke så mye erfaring med bra improvisert musikk. For noen av oss blir ofte improvisert litt for mye tullball, så vi prøver å holde det improviserte innenfor rockesegmentet… Litt sånn Grateful Dead og Träd, Gräs och Stenar stylen… Men vi har jo improkongen Ståle Liavik Solberg i bandet, og er gode venner med Sten Ove Toft, så vi må være forsiktige med hva vi sier nå. Ideen om at vi liker å improvisere betyr ikke at det kun er pling plong… Vi tar det stille og rolig og tenker å få til å lage en god sti å vandre på…

Hva er de viktigste forskjellene mellom Action & Tension & Space og andre band dere er eller har spilt i, som The Low Frequency in Stereo, Lumen Drones, Electric Eye, Soft Ride, Ape Club, Undergrünnen, og hva har dere tatt med dere fra de andre prosjektene og hit?

ATS og Lumen Drones er nok litt like i tankesettet. De andre bandene er mer produserte, med mer fokus på å lage fokuserte låter osv…

Hvordan er bandets utvikling fra den selvtitulerte debutplaten i 2012 via «Skåredalen Funhouse» og «Explosive Meditations» til der dere er nå i dag? S/T og Skåredalen er nok litt låtbaserte, Explosive er vel ganske så out there, mens Tellus er vel en ganske så mellomting mellom alt vi har laget.

Vi er veldig stolte over alle platene på sitt vis. Gøy å ha med Sigbjørn og Ståle på «Tellus». De er jo noen råtasser av musikere, så vi er skikkelig stolt over «Tellus,» og veldig gøy at selveste Rune Grammofon ville være med å utgi den.

Hva er bakgrunnen for albumtittelen «Tellus», og hva vil dere formidle med den? Instrumentalband har jo ofte lange kompliserte titler. Vi ønsket oss et kort og konsist navn på platen som folk ville huske, siden mye av det andre av oss er litt mer abstrakt.

Her er noen stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hva de kan si om Action & Tension & Space eller «Tellus».

Post-rock: Tortoise, Mogwai og Les Dunes, ikke så mye ATS.

Psykedelisk rock: «The Piper at the Gates at Dawn» – Ja, jo… Kan passe litt på ATS.

Frihetsrock: Dig Deeper og Grateful Dead, mer enn ATS

Lounge jazz: Tenker Espen Horne her. Digger alt han gjør. Sjekk også ut The Greg Foat Group. Sjukt fett. Vi kan lage lounge, men på rockemåten… Hvis den finnes…?

Spacerock: Hva er det?

Krautrock: Can, Neu!. Love it!!!

Surf rock: The Ventures. Love it.

Joey Burns og John Convertino/Calexico/Giant Sand/Friends of Dean Martinez/: Gode band dette. Jeg elsker Calexico. Har lyst til å reise til et varmt land bare for å se dem! Jammet med Howe Gelb da jeg og Ørjan backet St. Thomas på Dour festivalen i Belgia for en del år tilbake. Har elska han siden.

Ryley Walker: «Primrose Green». Tidenes folkalbum? Stolt over at Julius og Ståle spiller med han av og til. Det er sjukt det. Jeg er ihvertfall en av hans største fans. Har sett han live solo en gang og det var bare helt rått.

The Necks: Ja! Muligens et band som kan likne oss?

Dere har fått kritikernes gunst; ikke minst for «Tellus». Er det noe som påvirker humør eller lommebok? For å si det slik, det er ikke alltid at en firer i Mojo resulterer i spillejobber på Norges jazzfestivaler eller Øyafestivalen. Men vi gir gass og fortsetter med vårt. Vi får generelt veldig fine kritikker, og generelt kan vi vel si at det foreløpig påvirker mest humøret 🙂

Har musikkjournalistikk noen funksjon i 2022 eller har skribenter som Tor Hammerø, Audun Vinger, Øyvind Rønningen, Filip Roshauw, Marius Asp og Espen Borge utspilt sin rolle tross engasjementet og entusiasmen som de oppviser? Det f.eks. Vinger og Roshauw driver med er i en egen liga. De skriver så bra, så bredt og det er så viktig. Deres kompromissløse arbeid kommer til å stå på påler over vår tids musikkjournalistikk. God kompromissløs musikkjournalistikk er den viktigste markedsføringskanalen for god norsk musikk. Måtte den aldri ta slutt, og heller balle på seg. Det er de som skaper legendene og de blir legender selv. Vi trenger flere slike.

Og hva med den utenlandske pressen? Rune Grammofon og Hubro har gode kontakter og får vår musikk spredd utover på en veldig fin måte… Gøy at et band fra Haugesund gir ut album og kommer i Mojo Magazine liksom…

Hva er den kuleste egne konserten og hvorfor? Vi spilte på «Kniven» en gang – det innerste lokalet på Revolver, en konsert etter at alle bandene var ferdige på by:Larm. Det var en magisk weird stemning. Vi ruslet og holdt på i halvannen time og lokalet seilte sin egen sjø.

Action & Tension & Space – Tellus (Album, 2022)