Da Frank møtte Thea

Danske Kristian Bang Foss lar øvre middelklasse og midtre arbeiderklasse møtes i Frank vender hjem (2019). Det er en fest av en bok.

I Skagen! Ikke på!

Frank og Thea (du kan jo gjette ut fra navnene hvem av dem som kommer fra arbeiderklassen og hvem som har landsted i Skagen (som jeg har lært at det heter på dansk, i Skagen, ikke på)) møtes i studietiden.

Han har mindreverdighetskompleks, eller den i 2025 svært populære selvdiagnosen bedragersyndrom: En sterk følelse av ikke å fortjene sin plass, og av at noen snart kommer til å avsløre ham som en bløff, for eksempel på universitetet.

Den slags tanker har aldri streifet Thea. Hun cruiser gjennom livet med familiens gamle penger og posisjoner som redningsvest.

Lenge er det hun og Frank mot verden. Men ingen mennesker, og heller ingen par, er en øy. Forskjellene mellom Frank og Thea kommer særlig til syne sammen med familiene deres. I siste halvdel mørkner romanen litt, når Frank brytes ned bit for bit.

Scener fra en klassekamp

Jeg ble totalt oppslukt av Frank vender hjem. Det skyldes Kristian Bang Foss’ korte, effektive setninger og hans tydelige personer.

Mest skyldes det forfatterens evne til å fortelle gjennom scener. Det skjer utrolig mye i Frank vender hjem. Det meste er tragikomisk. For eksempel når Frank og Thea, før de er blitt kjærester, har fulgt en student med hjertestans i ambulansen til legevakten, og Frank er mest opptatt av flørtemulighetene som plutselig oppstår, og prøver desperat å skjule en voksende ereksjon mens han egentlig burde vært trist.

Det er en befrielse å lese en roman som viser hva folk faktisk gjør, og i mindre grad hva som foregår inni hodene deres. Handlinger slår alltid ord.