Denne boka bør landslaget ha lest

Ikke for å mimre om hvordan Norge gikk fra mygg til gigant under hans ledelse på 1990-tallet, men for å lage en sjekkliste over hva man IKKE skal gjøre gjøre i et fotball-VM i USA. Hører dere, Ståle Solbakken og Brede Hangeland, IKKE begå disse feilene som Norge gjorde i USA-VM 1994:

• Trening med søppelsekker på overkroppen for å akklimatisere seg til varmen.
• Knallharde treninger under mesterskapet. Alle ble tappet for krefter da kampene skulle spilles.
• Tafatt lagledelse da Norge måtte score mot Irland i siste kamp.
• Avreise uten fellesavslutning og debrief da Norge var utslått.

Fotball er livet

Alfred Fidjestøls biografi Mine kamper er en samvittighetsfull gjennomgang av Egil Olsens liv, som har handlet litt om politikk og bittelitt om familie, men overskyggende mest om fotball.

Jeg tenkte underveis at Fidjestøl ikke kommer så tett på mennesket Drillo. Men så tenkte jeg at han nok gjør det likevel. Drillo er en fotballorganisme, så livet hans må nødvendigvis handle om kampene han har vært involvert i.

Tilfeldighetenes bransje

Fidjestøl er på sitt beste når han viser hvor tilfeldig livet er. Hvis Aalesund hadde sparket Drillo i 1989, som de hadde god grunn til, ville han neppe vært i posisjon til å bli landslagstrener året etter. Men de beholdt ham, Aalesund gjorde en god høstsesong og Drillo var ledig da landslaget brått trengte en ny trener.

Det mest slående med Drillos trenerkarriere er at det var som norsk landslagssjef han var overlegent best. Hvorfor det ble sånn, kunne vært interessant å lese mer om.

Uansett, denne biografien er en mimrefest for alle 90-tallskids, og samtidig en historie om fotballens forandring sett gjennom én person, fra amatørdagene på 1950-tallet til dagens milliardindustri.