Denne turen går nedover

En av mine topp 5 favorittbøker er Torgrim Eggens debutroman Gjeld fra 1992, om en fyr som krasjlander etter jappetida.

I engelens munn av Vetle Lid Larssen er en tvillingroman til Eggens: Det er plenty av nedtur, pengeproblemer og livsgrubling her også. Men teksten er et par knepp mer mollstemt enn Gjeld. Vetle Lid Larssen har ikke samme ambisjon som Eggen om å ta tidsånden på pulsen, det er færre samtidsmarkører enn i Gjeld. Lid Larssens roman skildrer sammenbruddet dag for dag, og det blir ganske mange scener hvor hovedpersonen Jacob Sosta flykter fra sine håndfaste demoner og oppsøker kvinner som han tror han kan stole på. Oslo noir, med andre ord.

Boka er litt språkmessig stilforvirra. Det snakkes om "hytta" og "øya", men også om "haven" og "maven". Det står både "etter" og "efterpå". Uttrykk som "gutta fra gaten" klinger dårlig. Forlates riksmålet helt i neste bok? Blir spennende å se.

Neste Vetle Lid Larssen-bok på menyen: Kjærlighet før øya synker. (De to første romanene hans handler til dels om øyer. Bare naturlig å gå "all inn" i roman nummer tre.)