Det norske 1900-tallet ved to av dem

(Men overraskende lite om andre verdenskrig, egentlig, med tanke på hvor mye han har skrevet om det senere.)

Denne leste jeg første gang sommeren 1995 på interrail, mens vi ventet en hel dag på toget fra Reims til Nice. Å lese den igjen 25 år senere var en merkelig opplevelse. Seierherrene er en av de mest solgte norske romanene de siste 30 årene. Den er en feiring av det norske løftet, fra mellomkrigstidens fattigdom til vår tids overflod (som har blitt enda større i årene siden Seierherrene kom ut.)

Seierherrene har to hovedpersoner, Marta og sønnen Rogern. Marta vokser opp i Nord-Norge i fattigdom, men flytter til Oslo for å bli hushjelp i tenårene. Rogern er sønnen hennes.

Begge er representanter for makrotrender mer enn de er tydelige personer – Marta og Rogern flyter gjennom tiden, hvis det går an å si. Det er litt for lite som lugger i Seierherrene. Mest for etterkrigsgenerasjonen, som vil finne mye å kjenne seg igjen i.