Slam treffer ikke hardt nok

Denne romanen har ikke verdens mest originale plott (tenåringsgraviditet), men jeg var velvillig innstilt ganske lenge. "Slam" er forresten skateboardsk for et hardt fall.

Jeg er usikker på hvem denne boka er skrevet for. Den handler om ungdommer, men er det en ungdomsbok? Kanskje ikke. Det er lett å høre Hornbys stemme i denne historien. Den 18 år gamle hovedpersonen Sam høres NØYAKTIG ut som den 36 år gamle hovedpersonen i High fidelity, en ordrik og passelig reflektert fyr som havner i en knipe. Men jeg godtok en stund at hovedpersonen var både en sånn smarting og samtidig hadde samtaler med en plakat (!) av skateren Tony Hawk.

Midtveis kommer et par fantasy-sekvenser hvis fremste hensikt virker å være å øke antall sider, uten at jeg skjønner poenget med det. Denne historien kunne fått plass på 150 sider, det er ingen grunn til at den skal vare i 270.

Hovedpersonen Sam er en merkelig fyr å sette i sentrum for en roman, for han er ikke engasjerende på noe plan. Historien om to tenåringer som blir foreldre burde rørt ved noen følelser, men gjør ikke det. Det er også et klasseperspektiv her som ikke får skikkelig luft under vingene.

Som med Gutter og gutter og Fritt fall mister denne romanen all fremdrift omtrent halvveis, og det var en glede å bli ferdig med den. Filmatisert i Italia for Netflix!