Hi, How Are You?
Olav Nilsen
29.09.2026
Daniel Johnston var en outsider blant outsidere. En eksentrisk amerikansk kunstner og musiker som etter hvert ble en kulthelt, uten egentlig å passe inn noe sted.
Han sang om kjærlighet, død og demoner. Om jenter han forelsket seg i, The Beatles og Jesus. Sangene kunne være skjøre, rare, morsomme og ganske mørke. Ofte alt på en gang. Stemmen vaklet, pianoet eller gitaren kunne høres nesten tilfeldig ut, og opptakene var fulle av støy. Likevel er det vanskelig å ikke høre etter.
De første utgivelsene var hjemmelagde kassetter. Johnston spilte inn musikken selv på en enkel kassettspiller og kopierte kassettene for hånd. Omslagene tegnet han også selv. Monstre, superhelter, øyne og merkelige skapninger dukket opp igjen og igjen. Tegning og musikk var ikke to forskjellige ting for ham. Det hele tilhørte det samme universet.
Et av de mest kjente bildene hans er den litt merkelige frosken Jeremiah fra kassetten Hi, How Are You. Mange oppdaget Daniel Johnston da Kurt Cobain begynte å gå med en T skjorte med denne tegningen.
Men Johnston ble aldri noen vanlig rockestjerne.
Fra 1980 tallet var han flere ganger innlagt på psykiatriske institusjoner. Han levde med bipolar lidelse og kunne ha alvorlige psykotiske perioder. Selv beskrev han seg som «a manic depressive with grand illusions». Det han var redd for og opptatt av, fant også veien inn i kunsten. Gud og djevelen. Kjærlighet og avvisning. Helter og monstre. Det kan være vanskelig å vite hvor livet slutter og kunsten begynner.
Han prøver ikke å skjule noe.
Når Johnston synger om å være forelsket, høres han forelsket ut. Når han er redd, hører vi frykten. Når noe gjør vondt, får det lov til å gjøre vondt. Det er musikk uten filter.
Noen har beskrevet ham som en hudløs musiker, så fylt med hjerte og smerte at andre ektefølte musikere nesten kan høres ut som heismusikk i sammenligning. Det er en sterk formulering, men den sier noe om opplevelsen av å høre ham.
Og kanskje er det akkurat her Daniel Johnston blir interessant. Han minner oss om at et uttrykk ikke trenger å være perfekt utført for å være sterkt.
Daniel Johnston laget ting fordi han måtte lage ting.
Om du trodde at vi bare hadde Taylor Swift og musikk med høy omløpshastighet i vårt biblioteksystem?
Daniel Johnston er død, men sjekk ut bøkene og platene vi har her på Biblå:
“The greatest songwriter on earth.”- Kurt Cobain, Nirvana
“Daniel Johnston reminds me of aspects that made me love art in the first place.” - David Bowie
“His songs are so fragile that covering them feels like covering them with cement.” - Tom Waits
“He's got the enthusiasm of a 12-year-old and the melodic gifts of Buddy Holly or the Beatles.”- Mark Linkous, Sparklehorse
