The discovery of France forteller historien om et annet Frankrike

Frihet, likhet og brorskap. Metersystemets, pasteuriseringens og blindeskriftens hjemland. Høyhastighetstog og beine avenyer. Klassisisme, opplysningsfilosofi og fornuft.

Alt dette er sider ved Frankrike, men Graham Robb har andre briller på. Boka The discovery of France tar grovt sagt for seg årene fra revolusjonen i 1789 til første verdenskrig brøt ut i 1914, og hvordan Frankrike forandret seg på disse årene.

Verden sett fra bakkeplan

The discovery of France tar den vanlige franskmanns perspektiv. Robbs viktigste poeng er at vi altfor ofte danner oss et bilde av historien ved å feste blikket på det ekstreme, mens livene som leves på bakkeplan er annerledes. For historien går verken lineært framover eller med samme fart overalt.

Spennvidden mellom det som foregikk i de øvre klassene i Paris, og vanlige folks hverdag i resten av landet, var enorm. Når poeten Alfred de Vigny lovpriser toget han reiser med midt på 1800-tallet, er han langt fra den virkeligheten som gjaldt i store deler av landet, understreker Robb:

«He lived in the metropolitan France whose express roads and canals were universally admired as engineering marvels, but not in the other France, which was still recovering from the fall of the Roman Empire.» (side 216)

For ordens skyld: Vest-Romerriket falt i år 476, 1400 år før den omtalte togturen.

Region, ikke nasjon

Jeg har alltid tenkt på Frankrike som et mer sammensveiset land enn de regionpregede naboene Spania og Italia. Robbs bok forandrer den oppfatningen.

Han skildrer et land som til dels var uframkommelig, preget av lite reising og kontakt mellom landsdelene, med rikelig skepsis mot fremmede og med minimal nasjonalpatriotisme. Landmålere og andre tilreisende vitenskapsmenn sett på med den største skepsis.

Veibygging ble ofte sabotert, for nye veier betød fremmede mennesker og handelsvarer som kunne utkonkurrere de lokale. Midt på 1800-tallet var fortsatt romernes 2000 år gamle veier de beste trafikkårene mange steder i landet, ifølge Robb.

En parisifisering av landet

I likhet med italiensk, Torino-dialekt som ble gjort til nasjonalspråk etter samlingen i 1861, har fransk (Paris-dialekt) blitt påtvunget et land med en enorm lokal språkvariasjon. Historien om den moderne franske staten handler mye om en parisifisering av landet, mener Graham Robb.

Noen steder trekker forfatteren linjer helt fram til vår tid. Protestene mot sentralmakten og overklassen, som i vårens parlamentsvalg, er del av en grunnleggende motsetning mellom Paris og resten av landet, mener Robb.

The discovery of France er en underholdende og tankevekkende bok om fransk historie, som kommer til å forandre hvordan du ser på landet.