Lån bøker om USA del 5: Europeisk kolonisering av Nord-Amerika

Både Storbritannia, Frankrike, Russland, Nederland og til og med (i beskjeden grad) Danmark-Norge og Sverige fulgte i fotsporene til Spania. Spesielt franskmennene og engelskmennene begynte tidlig å se på østkysten av Nord Amerika.

Mektige Frankrike

Franskmennene var tidlig ute med å utforske og kolonisere Nord Amerika. Fransk-bretoneren Jacques Cartier dro til Newfoundland og St. Lawrenceelven allerede i 1534, og tok flere landområder i besittelse for den franske kronen. Franskmennene var i en lang periode de desidert største kolonistene – i 1710 var det franske koloniriket det nest største i verden, kun slått av det spanske imperiet, og franskmennene koloniserte brorparten av det som i dag er USA og Canada.

I USAs historie nevnes ofte Mayflower og pilegrimsfedrene. Pilegrimene var en gruppe dissentiske, religiøse separatister som ble kalt "brownister", som hadde løsrevet seg fra den engelske kirken, og rømte fra all uroen på de britiske øyene. De ankom det som i dag er Plymouth, Massachussets i 1620 med skipet Mayflower, og hadde neppe overlevd den første vinteren uten hjelp fra det nå utdødde pawtuxetfolket.

Den amerikanske urbefolkningen var etter all sannsynlighet som en regel vennligsinnet mot disse klønete europeerne, og følte seg ikke truet av dem. Som med flere urbefolkninger så de seg selv som en del av naturen snarere enn "eierne" av den - det var plass til alle, og enn så lenge var europeerne få, og som oftest ganske hjelpeløse. Men dette skulle som kjent dessverre ikke vare.

Voksende uavhengighet

Nederlenderne grunnla Nieuw Amsterdam i 1624, men allerede i 1665 skiftet byen eiere (engelskmennene) og navn (New York). Nederlenderne var generelt mer interesserte i handel enn kolonisering, men de har allikevel satt sitt preg på USAs historie.

I 1775 begynte de tretten britiske koloniene som lå langs østkysten å gjøre motstand mot den britiske kronen, som utløste en krig som varte helt frem til 1783, og er kjent som den amerikanske uavhengighetskrigen. Opprørerne fikk utstrakt hjelp fra franskmennene – som, til tross for franskmenns vidkjente kjærlighet for alt som er britisk, mente at det ville være i deres egen interesse om de 13 britiske kolonistatene ble selvstendige.

Fallert fransk innflytelse

Hvor strategisk lurt det var av dem kan sikkert diskuteres – i løpet av 1800-tallet mistet franskmennene stort sett all innflytelse og makt i det som i dag er USA. I Canada er fransk fortsatt et vanlig språk å høre i Québec - vel å merke med en helt egen dialekt som får franskmenn til å trekke på smilebåndet - og i USA eksisterer Louisiana-fransk fortsatt, selv om de få som fortsatt bruker det daglig begynner å dra på årene. Fransk er også grunnlaget for Lousiana-kreolsk. 

I løpet av 1800-tallet kom en betydelig andel innvandrere fra Europa seilende inn til New York. USA ekspanderte ved å tilegne seg de områdene som var kolonisert av franskmenn og spanjoler; og i tillegg var det svære områder som ikke var koloniserte. Mange drømte om å skape seg et nytt liv i disse ubebodde områdene vestover. Problemet var bare at disse områdene slettes ikke var ubebodde, som vi skal se nærmere på i neste artikkel.