Linn anbefaler film

For meg er film som et avbrekk fra hverdagen, fordi det fanger all oppmerksomheten og fokuset mitt. Jeg setter stor pris på filmer og serier, både for kunstens og underholdningens del.

Succession er som et maleri

Jeg begynte å se Succession med forventninger om at det kun var et innviklet business-drama på høyt budsjett. Men Succession er som et maleri.

Tidligere i år, under filmpris-sesongen, leste jeg meg opp på vinnerne. Da jeg så at Succession hadde vunnet utallige priser, og serien ble til og med omtalt som den beste serien noensinne på TV. Da ble jeg svært nysgjerrig.

Ved første øyekast er det et business-drama på høyt budsjett. Når man studerer kunstverket nærmere, og detaljene kommer frem, oppdager man et helt univers under overflaten. Denne serien klarte å få meg til å bry meg om milliardærer som ikke behøver å løfte en finger. Opptredende og dialogene er av øverste klasse, og Succession har uten tvil en av de beste lydsporene jeg har hørt.

Succession er et mesterverk.

Hjerteknuseren: Atonement

Atonement er en film som siger inn i hjertet ditt og forblir der.

Da jeg startet filmen, forventet jeg en varmende kjærlighetshistorie som utspilte seg i en sommer i 1935. Men da rulleteksten kom, innså jeg hvor feil jeg hadde gjettet.

Keira Knightley og James McAvoy leverer en gripende kjærlighetshistorie som brått blir avbrutt av en liten misforståelse. Atonement er basert på en bok skrevet av Ian McEwan, hvor handlingen strekker seg utover 1930-åra og 1. verdenskrig.

Filmen er regissert av selveste Joe Wright, som har laget blant annet Anna Karenina og Pride and Prejudice (2005).

Call me by your name: Sol, vindstilt og særskilt

Dette må være en av favorittene mine. Call Me by Your Name foregår nord i Italia i en sommer på 80-tallet og følger en uventet kjærlighet som oppstår mellom Elio og Oliver. Settingen på den italienske landsbygda er et veldig bra utgangspunkt for filmens visualitet; hvert eneste klipp kunne blitt printet ut og rammet inn.

Musikken skuffer heller ikke. De myke, instrumentale verkene komplimenterer filmen fullkomment. Nå tenker jeg spesielt på Andrè Laplantes “Une barque sur l'océan from Miroirs”, som jeg syns fanger essensen til filmen.

Call Me by Your Name er en poetisk film om kjærlighet og skjebne som man bør se minst én gang i livet.

The Party: Sass & jazz

The Party er en mørk komedie regissert av Sally Potter.

The Party er som et teaterstykke: filmen er oversiktlig og handlingen foregår innen ett tidsrom. Filmen foregår utover et middagsselskap mellom syv venner, som ikke går helt etter planen.

Skuespillere som Patricia Clarkson, Kristin Scott Thomas og Cillian Murphy spiller ut temaer som forræderi, politikk, løgn og død på en engasjerende og ny måte. Denne filmen har mange faktorer som gjør en film bra; kaos, eleganse, fortvilelse, plot twisters og jazz.

Hannibal er poetisk grusomhet

Hannibal er en serie som kretser rundt forholdet mellom Will Graham (Hugh Dancy), en ustabil FBI-profilerer og Hannibal (Mads Mikkelsen), en psykopatisk psykolog som samarbeider med FBI. Serien har tre sesonger med 39 episoder totalt.

Serien Hannibal er visuelt utstående. Den er symmetrisk, organisert og metaforisk. Hvert klipp er som et bilde som hører hjemme på et galleri. Alle omstendigheter, kostymer og mord gir et unikt preg til en av de mest betydningsfulle seriene jeg har sett.

Belysningen spiller en stor rolle i serien. Lyset i serien er like mørkt som handlingen. Karakterene i Hannibal er komplekse, og har like mange lag som rødløk. Lyset hinter til hvordan karakterene tenker, og hvilket stadium de er i. Karakterene snakker i metaforer, som jeg ikke alltid forstår, men som bygger på den mystiske stemningen.

Vårens film

Denne filmen gir meg samme følelse som måneden april gir.

April er måneden der man virkelig kjenner at vinteren gir slipp og våren trer frem. Det kalde og mørke blir varmt igjen. Filmen Pride and Prejudice (2005) er basert på Jane Austens bok som foregikk på 1800-tallet i England.

Pride and Prejudice er en nøyaktig tittel for filmen, fordi det er disse følelsene som styrer handlingen. Handlingen følger forholdet mellom Mr. Darcy og Ms. Elizabeth Bennet, som er fra to forskjellige samfunnsklasser. Mr. Darcy er en rik aristokrat med høy status, mens Elizabeth Bennet, tilhører en familie med lavere status og begrenset formue.

Filmen følger hvordan Elizabeth og Mr. Darcy overkommer fordommene sine og trosse sosiale forventninger for å kunne være sammen.

Jakten: Vakker brutalitet

Jakten følger Lukas, en mann som lever et vanlig liv som barnehagelærer og far. Livet hans blir brutalt endret da en liten, uskyldig løgn blir spredd.

Før Lukas får en sjanse til å uttale seg, blir han utstøtt fra samfunnet, og han jakter etter å komme inn igjen. Denne filmen sto ut for meg fordi den satte et unikt lys på hva folk er i stand til å gjøre for å bli akseptert av samfunnet.

Det visuelle var nydelig, i kontrast til den dystre handlingen. Jakten ble filmet i en dansk småby, fylt av høstfarger og varme toner.

Black Swan er tidenes ballettfilm

Selv om dette er en thriller, og er funnet på, så er det noe veldig ekte med Black Swan.

Filmen handler om Nina Sayers, en danser som endelig får muligheten til å danse Svanedronningen i balletten Svanesjøen. For å danse denne rollen, må man både være i stand til å danse den uskyldige, hvite svanen, som Nina er, i tillegg til å kunne danse den mystiske, onde, og forførende sorte svanen. Det er dette filmen dreier seg om. Nina må gi slipp på seg selv og finne sin indre sorte svane.

Balletten, Svanesjøen, reflekterer filmens handling gjennom stor bruk av symbolikk. Jeg har sett filmen flere ganger, og jeg legger stadig merke til nye detaljer.