Plateprat med André Bjørnsrud

Hei!
Om noen spanderer i baren, hva drikker du?
Nå for tiden går det i alkoholfritt, en iskald Pepsi Max gjør jobben!

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?
Eneste dj navnet jeg har operert under har vært; DJ MOLOKO, så må bli det da.

Beskriv deg selv med minst fem ord.
Målrettet og kreativt surrehue med sans for musikk, og som stort sett lever etter Kardemommeloven.

Hvis du en dag skriver selvbiografi, hva skal den hete?
«Det startet med Colargol»

Det var her det startet i 1977, ikke punk rock, men Colargol!

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?
Dansegulv … jeg har vel ikke fått så mange ut på dansegulvet gitt, men skal man by opp til «dans» er vel kanskje «Razors in the night» av the Blitz en låt å skru opp til 10, hahaha.

I de tilfellene jeg faktisk har fått folk inn i den rytmiske aktiviteten kjent som dans, så har det vel vært til baggy Madchester toner som feks. Happy Mondays’ «step on»,

Chapterhouse sin «Pearl» var også en kjenningsmelodi den gang vi arrangerte Clockwork Club, et månedlig samlingssted for VIF supportere av den mere robuste typen.

Hva er ditt forhold til Bibliotek?
Et nokså platonisk forhold vil jeg si, jeg satt der vel med jamne mellomrom på videregående og dro noen seige skippertak til hver eksamen, ellers har jeg ikke besøkt bibliotek så ofte må jeg innrømme.
Biblioteket er jo et sted for absolutt ro og fokus, og jeg nok den omvendte proporsjonal av nettopp det den gang jeg hadde «lånekort», det eneste jeg husker at jeg brukte biblioteket til, var å noen ganger stikke bort å bla i den serien med bøker fra 2vk, hva het den igjen; «verden i krig» eller noe sånt, flere bind med masse info og fremfor alt masse bilder, kopierte vel også en del bilder fra diverse musikkbøker, men stort mere enn det var det ikke i ungdomsskolealder…
Jeg svingte forresten innom de nye fasilitetene til Deichmanske her i Oslo forleden, og registrerte at det har skjedd en god del på bibliotek-fronten siden jeg var lånekortholder.

Fem favorittalbum?
Dette er jo en komplett umulig oppgave, det er så vanvittig mange bra skiver, og så altfor mange sjangere der ute at det å lande en «topp 5 liste» blir litt som å bestige Mount Everest uten oksygen.
Hva som roterer på spilleren endrer seg hele tiden, men 5 klassikere jeg alltid kan sette på og som jeg aldri blir lei er bla.; The Times «This is London» LP,

Stone Roses «s/t» LP,

Zero Boys «Vicious Circle» LP,

Blitz «Voice of a generation» LP,

Joy Division «Unknown pleasures» LP,

men hadde jeg svart om 3 uker ville jeg kanskje ha svart The Damned «Damned, Damned, Damned» LP,

Undertones «st» LP,

Ride «Nowhere» LP,

Condemned 84 «Battle Scarred» LP,

Agent Bulldogg «Livsstil» LP,

Dead Boys «We have come..» LP

og så ruller det inn 10 nye album i bakhodet her, men ja, som du skjønner, jeg er ikke «a top 5 album kinda guy»… og ettersom jeg samler punk i alle dens former og farger er 7"’ern mitt favoritt format.

Det ble jo gitt ut 1000-vis av singler i de årene fra 76-83-ish, og vanvittig mye bra, og mange av de aller beste bandene ga jo aldri ut mer enn en 7" singel som ofte forsvant inn i obskuritetståka, men om man dykker ned i den materien og graver, så dukker det opp fantastiske ting.

Fem favorittlåter?
5 favoritt låter … det finnes som sagt så altfor mye bra musikk der ute til å sile ut 5 skarve låter, det ville nok vært hakket lettere om du spurte om 5 favorittlåter fra en favorittartist, men jeg kan gi deg 5 låter som svingte godt på jobb i dag:
RMFC «Sterile century»

Home Front «Faded state»

Wire «In Manchester»

Small World «Stupidity street»

Business «Out in the cold»

Hva har du hørt på de siste dagene?
Hører jo på veldig mye forskjellig i løpet av dagen ettersom jeg jobber i platebutikk, noen ganger plukker jeg opp tips fra kunder, noen ganger fra verdens beste kolleger med utsøkt musikksmak, og noen ganger får man tips fra venner. De siste dagene har jeg hørt en del på The Unknowns «East Coast Low»

(tips fra venn, og nå tips fra meg til deg), et nokså kult album med medlemmer fra bla. The Chats,

har også gitt High Vis «Guided tour» en del tid på øret de siste dagene, digger måten de blander britisk indie, amerikansk hardcore og råpunk, og vrir det om til sin helt unike sound, gode tekster har de også.
Dette er jo forholdsvis nye band da, av gamle ting så snurrer og går The Jam, The Smiths, Blitz, Adverts, Newtown Neurotics, Chapterhouse, Faith, Kjøtt, Gorilla Biscuits, Joy Division, Raga Rockers, Reagan Youth, Oasis, Chameleons, Death in June, Dag Nasty, osv. til stadighet på spilleren.

Undervurdert plate?

The Times plata «This is London» er ei enormt undervurdert plate, den skiva har ikke en eneste dårlig låt, Edward Ball på sitt absolutt mest brilliante øyeblikk, et fantastisk album fra start til slutt, for ikke å snakke om deres første singel «Red with purple flashes» ojojoj … har du ikke hørt dem så anbefaler jeg at du sjekker dem ut!

En klassiker som du aldri har forstått deg på?
Big Stars 1ste LP … folk kaller det et mesterverk, brilliant Power pop osv. men den leverer hverken power eller smart nok pop til det i mine ører, ikke misforstå, det er en helt ok rocke skive, men ta for eks. «The ballad of El Goodo», finfin låt, ikke det, men det høres jo mere ut som Eagles enn noe jeg ville gitt betegnelsen Power pop… Sjekk heller ut Milk ‘n Cookies LP’n fra ‘73, den går alt Big Star har gjort en høy gang i mine ørekanaler…brannfakkel away!

Tre favorittplatecover?
Coverart er jo et stort og omfattende tema i seg selv, liker godt selskaper som har en definert tanke bak coverne sine, som f.eks. Factory Records, Good Vibrations Records, 4AD, Dischord records, Crass Records, The Smiths sine utgivelser, Sarah Records, No Future, disse har alle veldig særegne uttrykk som er sterkt forbundet med selskap/artist.
Vanskelig å sette 3 vinnere på denne pallen, men noen ganger har platecoveret et sterkt uttrykk som kler musikken 100%, her er 3 cover som eksemplifiserer nettopp dette:
Black Flag «Damaged» LP

Betong Hysteria «Spontan abort» 7"

Last Resort «Skinhead anthems» LP

Kunne sikkert nevnt 100 til, men hvis du virkelig vi oppleve «cover art» og høre interessante historier rundt ideer og prosesser bak spesifikke plateomslag, så er artwithapurpose galleriet i Oslo et fantastisk sted å besøke. Uansett hvilket tema kurator «Micke» velger, så er det verdt et besøk, du vil garantert gå derfra med ny kunnskap og fortreffelige anekdoter i bakhodet. Enkelte utstillinger er også reine salgs-utstillinger, og her graver Micke frem materiale like unikt som mannen selv. Anbefaler virkelig alle å ta turen til denne litt skjulte juvelen i Oslo!

Jo, coveret til The Durutti Column sitt album «The Return of The Durutti Column» må jo også nevnes, utført i GROVT sandpapir og sjablong sprayet, genialt rett og slett!

Samler du på plater? Hvorfor?
Ja, jeg samler så definitivt på plater, og det er en interesse som leverer på så mange plan.
Musikk, platemesser, konserter, vennskap på tvers av landegrenser, alt på grunn av disse platene.
Det er en «hobby» som gir mye glede og skaper mange gode historier og minner, muligens noen søvnløse netter og til tider slanke lommebøker også, men som noen så klokt sa; «Introduce your kids to record Collecting and they’ll never have money for drugs”…

Sjangermessig samler jeg hovedsakelig innenfor sjangerne punk/new wave/oi/Power pop/modrevival/hardcore/indie/britpop, har også fått opp ørene for minimal synth og en hel del postpunk de siste årene, og da definerer jeg feltet mitt som “smalt” eller “begrenset” om du vil. Det er jo mange måter å samle på, noen er veldig spisset til sjangere, f.eks. soul, og da gjerne tidsavgrenset, noen holder seg primært til ett band og kompletterer alt inkludert bandmedlemmers ulike solo eskapader, mens andre kjøper det de liker uten å få tvangstanker om å måtte kronologisk komplettere album med tilhørende singler osv. Selv har jeg ingen «hovedband» som jeg samler på, men jeg har en sterk dragning mot å komplettere artister jeg liker, men en eventuell avgrensning på album, f.eks. The Damned; kun opp til 1997 med tilhørende singler, du vet, det er så sjukt mye bra B-sider, og ikke minst på 12" formatet kan man ofte finne kule remixer etc.

Det er jo mye musikk jeg liker som ikke er innafor min «sfære», jeg kan fint sette på og nyte Creedence, Steve Earl, Gil Scott-H, Funkadelic, Byrds, Slayer, the Open Mind, July, osv. på jobb, og kunne godt tenkt meg å hatt mange av disse skivene i hylla, men når man bor i Oslo begrenser det seg ofte med tanke på plass, det sagt så klatrer samlingen mot 30.000 titler…
Hvorfor jeg samler? Vel, glem det der sosiolog snakket om at vi er «samlere og jegere» og alskens analytisk vås, det er bare en sabla fet måte å kvitte seg med tid og penger på, og musikk på fysiske format er det eneste som duger for meg.

God musikk er rett og slett sjelemat!

Det er faktisk bevist at musikk man liker påvirker cellene i kroppen på en positiv måte, enten det er lyden av ei primitiv geieakinnstromme ute på steppene som surrer i ørene, Slayers «Reign in blood» eller Bachs «Air», så er det sjelelig input, så min gamle påstand om at mennesker som ikke har noe som helst forhold til musikk er «sjelelige abnorme», står seg godt.

Og så tror jeg det er ekstremt viktig og verdifullt å ha en hobby som aktiverer de små grå, enten du samler på fotballkort, bøker, mekker motor, maler, eller hva enn du bruker fritiden på, så gjør det og gjør det med lidenskap!

Jeg ser jo dette daglig hos mange av mine litt eldre kunder, at slike brennende interesser holder sinnet friskt og nysgjerrig, og den litt «gutteaktige gleden» som sprer seg over ansiktet når de endelig får tak i DEN skiva de har gravd og lett etter lenge, den gleden tror jeg ikke kan frembringes av noe annen eliksir, så hold JAKTEN i gang, og drikk dypt av ungdomskilden.

-Skue av dagens jaktbytte for ca. 20 år siden.

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?
Internett … Jeg husker da både eBay og Discogs dukket opp. Det forandret tilgjengeligheten på plater drastisk, og hvilke enorme kupp man gjorde på ebay og Discogs i deres spede barndom, folk la ut de utroligste ting til en slikk og ingenting.
Alt er nå tilgjengelig 24-7, både streaming og det å kjøpe fysiske format er blitt ekstremt lettvint.

Før var det litt sånn «platesamler-verden», du hadde de som bare kjøpte musikk og så hadde du de som SAMLET skiver, sistnevnte var kanskje litt mere en outsider greie før, noe ikke «alle» visste om, jeg vil nesten si det hele hadde et aldri så lite snev av «secret society» ved seg. Bare det å komme i kontakt med dealere som sendte ut kataloger og lister med ting som var innenfor mitt interessefelt, krevde en viss form for innsats og detektivarbeide.

Navn som Dave «Dizzy», Erik Meinen, Peter P., Michael Bastarache (RIP), Ingo Eitelbach osv. gir nok mange en flashback fra en svunnen tid, en tid hvor man fikk en liste eller katalog tilsendt i posten, hvorpå man sendte brev etter det man ville ha (evt tjuvlånte tlf på jobb/hjemme, men det var DYRT, og det ble stilt spørsmål når telefon regninga kom!), fikk beskjed om hva som var tilgjengelig, sendte penger, og til slutt fikk man platene. Ting tok sin tid, men så var kanskje gleden også desto større?

Husker jeg var på min første platemesse på Ibsenhuset i Skien i 1989, og her fikk jeg kjøpt Black Flag «Tv party» 7"ern, en Sex Pistols bootleg, og Stengte Dører «Sangen ...» LP, husker det som om det var i går, og dette bringer meg forresten videre til noe jeg nylig oppdaget da jeg dreiv og reorganiserte LP’ne mine.

Så og si alle LP’ene jeg hadde kjøpt fysisk i en butikk eller på ei messe, DE skivene husket jeg nokså nøyaktig når og hvor jeg hadde kjøpt, feks; Bad Religion «How Could hell» LP ‘89 Høyanger, Suicidal Tendencies «Join the army» Innova Skien ‘89ish, Hüsker Dü «Metal Circus» ‘89ish på Rockshop, WarZone «Open your eyes» LP Apollon Bergen ‘90, Insted «Bonds of friendship» LP Spijkenisse NL ‘91, det var et mylder av slike flashbacks og minner knyttet til platene, men når det kom til plater jeg hadde kjøpt på nettet de seinere årene så snakket ikke de skivene til meg på samme måte, de hadde liksom ingen historie å fortelle utover det at de var et album som stod i hylla, når/hvor/fra hvem, kunne knapt huske noen… Det sier litt om forskjellen på å kjøpe ting ute i felten vs. å beleilig «klikke dem inn» fra nettet, det er to helt forskjellige ting rett og slett …

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Alle butikker som selger plater er favoritter, i det øyeblikket jeg går inn i ei platesjappe får jeg den der «buzzen», om sjappa er 5kvm, eller 500kvm spiller ingen rolle, det er den samme forventningen og opplevelsen av «hit or miss» som drar en inn.

Selvfølgelig er det butikker man går ut av med tyngre poser enn andre da de rett og slett leverer i varierende grad, og det handler ofte om flaks med tanke på hva butikkene til enhver tid får inn, men fingrene mine digger følelsen å gå inn i en ny butikk med «ubladd terreng».

Det er jo visse butikker som er bedre enn andre med tanke på utvalg og orden. Jeg hadde en utrolig hyggelig opplevelse med min svenske venn Stefan da vi besøkte Vinyl & Kaffe i Hamar – et sted med et solid utvalg og Håkon er jo en kjernekar.. Det er lenge siden jeg har vært i Trondheim, Bergen og andre steder og bladd, så vet ikke helt hva som skjuler seg der ute, men Notstaligpalatset/Thrashpalace i Stockholm er nok Europas beste platebutikk, har vært mye rundtomkring, men aldri opplevd maken til utvalg. Kjenner godt eierne der, og de har vært til stor inspirasjon på alle måter.

Stockholm er i mine øyne Europas vinyl-hovedstad, og den byen leverer alltid med høy standard, mener å ha hørt at det er i underkant av 40 butikker i søta brors hovedstad, så legg deg på hjul, det er nok til alle.

Sist kjøpte plate?
Siste i hus var Kjøtt 12" 2dre press. Hva??? Har du ikke den, sier du.. Joda, men denne kom med en PROMOPLAKAT som jeg aldri har hverken sett eller hørt om, det hadde heller ikke selger («Bulle»), og det sier en hel del. Det er ikke mange skiver den herren ikke har hatt mellom fingrene gjennom årenes løp.

Kjøtt m/promo plakat; høggormføtter!

Ditt beste platekjøp noensinne?
Det må vel ha vært kjøpet jeg gjorde på den sagnomsuste campingen i forbindelse med platemessa på «Hova» (hvor platedealere fra hele Skandinavia samles og gjør akkurat det platedealere gjør, dealer skiver et par dager før messa). Utav det blå kom det en svenske som pakket ut masse «deadstock» 7" ere fra bilen, og flaks som var, så stod jeg først i køen … Fikk etterpå høre at fyren hadde drevet en platebutikk fra 76-83, og at han hadde ryddet ut alt «skrammel» fra loftet for å selge det på campingen.

Det som åpenbarte seg i de kassene var ikke til å tro, klassiker på klassiker av dønn strøkne britiske punk singler fra 77-80 regelrett hoppet opp av kassene, og et av høydepunktene var bla. The Now «Into the 80s» 7"ern som da ruvet høyt på min wantlist, singelen er like svinbra som den er svinsjelden, og det var mengder av plater i den gata, dvs. mitt i min gate.

Jeg plukket vel med meg omtrent 70 7"ere og da jeg med litt skjelvende stemme spurte; «tjena, vad kostar dom» på rein svorsk, nølte gubben litt og svarte; «Mjæææ, 15 spenn stycken hadde jag tänkt» … Det ble en meget fin platetur til de svenske skogar det året foråsiresånn.

-Villmarksliv fra overnevnte «Hova tur», og her er kronjuvelen fra «kokkelimonke-kjøpet»; The Now «into the 80s», ultra sjelden sak, men den finnes i repress til en billig penge, sa jeg repress… usj!

Tre plater som er på toppen av din Wantlist?
1. Great British Heros «Eric Miller» 7"

2. The Resistors «That’s it» 7"

3. The Tearjerkers «Fool» 7"

Dette er altså toppen av isfjellet, og jeg kjøper ofte ting som ikke står på wantlisten min. De morsomste kjøpene er jo nettopp de skivene du ikke visste du så etter, eller når varianter man ikke har sett før popper opp, typ labler, billedomslag eller annet som gjør at plata vekker interesse.

Jeg kjøpte nokså nylig en slik 7"’er, og den var i tillegg på BOMP! records av alle ting. Altså, BOMP! trodde man jo at man visste «alt» om, i hvert fall hva angår skiver man må ha fra det selskapet, men så dukket det opp en helt, for meg, ukjent 7" som jeg snappet opp. Jeg kjøpte den ene og alene på styrken av coverarten, da den lyste Power pop! Ettersom jeg har samlet sjangeren nokså iherdig i noen tiår er det helt vanvittig at jeg ikke har plukket opp denne godbiten på radaren tidligere, og det er heller ikke snakk om en slapp, middelmådig Power pop singel (slike det finnes så uendelig mange av…), dette var en super snappy og ultra catchy 7"er, en Power pop perle rett og slett, også på BOMP!
Sjekk den ut; Pete Holly & the Looks!

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?
Før hatet jeg soloer, jeg ble nærmest litt ille berørt når de dukket opp, litt sånn «myggen i teltet» opplegg, nå legger jeg merke til dem og verdsetter dem hvis de «popper» litt ut og beriker låta på annet vis enn å bare være en del av låtas formel aka «solo». Jeg har dog ikke et så sterkt forhold til gitarsoloer at det munner ut i noen som helst form for favoritt, men hvis jeg skal trekke fram en eneste låt som nærmest bæres frem og gudelig gjøres av «soloen», og som det i tillegg er nærmest umulig å bli lei, må det bli den geniale melodilinja som raser igjennom «My pal» av GOD, kanskje ikke «solo» i den forstand, men den strengeplukkinga der er en genistrek.

Favorittsang på dialekt (ikke din egen dialekt)?
Hmmm, må bli John Olav Nilsen og gjengen sin «Hull i himmelen», sterk tekst som jeg har et veldig personlig forhold, en god venn jeg hadde som på tragisk vis gikk bort så altfor, altfor ung hadde også det. Teksten ble ekstremt vond og vakker etter hans bortgang …

Den beste tekstforfatteren/ Lyricist? (Din favoritt)
Det er jo mange som skriver gode tekster, og det kommer jo ofte litt an på sjanger, men synes Michael Krohn står frem i norsk sammenheng, han hadde jo også den totale diktator måten å formidle både tekst og melodi på, ingen norsk vokalist har eid scenen med slik autoritet, savner den mannen på scenen…

Så det var jo et stort, stort øyeblikk da vi fikk muligheten til å være med på lanseringen av hans sinnsyke stunt; «The one and only».

En auksjon som var meget vellykket, og den versjonen av «Noen å hate» man finner på den plata er så sinnsykt fet, den seige og skittene gitarlyden, som hentet ut ifra motorsagmassakeren, hevet låta 10 hakk for meg. Jeg la faktisk inn bud på 15.000,- men visste jeg var sjanseløs, Spotify får være en stakkars platearbeiders fattige trøst…

Favorittfilm/TV-serie?
Torsk på Tallin; verdens absolutt beste film!

Mindhunter; knallgod serie som tar for seg et tema som alltid har fascinert meg; seriemordere.

Vinyl, CD, Kassett eller Strømming. Hva foretrekker du?
Foretrekker 7", LP, kassett, i den rekkefølgen. Strømming er også en fin løsning når man er på farten og ikke minst et fantastisk verktøy til å sjekke ut både ny og gammel utilgjengelig musikk på, og ikke minst til å über-nerde ned i smale-smale sjangre.

Når det gjelder kassetter synes jeg demo kassetter, og hele den kassett kulturen som vokste frem på 80-tallet er gøy å dykke ned i og ikke minst samle på, labler som Likvider, Curious Tapes, Den Onde Sirkel osv. ga ut utrolig mye spennende.

En del av disse har blitt gjort tilgjengelige gjennom Norske Albumklassikere på CD, noe som er veldig bra, slik at disse tingene blir gjort tilgjengelige for et bredere publikum, og all heder og ære til Christer Falk i alt han foretar seg på dette feltet, musikk Norges største ildsjel?

Kassetter er gøy!

Er du en lyd freak/audiofil?
Nei, mitt snobberi ligger mere på at jeg får fysisk utslett av represser… Jeg synes faktisk at et gammelt, nærmest råttent opptak av et obskurt punkband spilt inn 5 låter på en rusten og ujorda 4-spors opptaker i øvingslokalet, kan være mye mere interessant og berikende enn en sinnsyk fet hi-Fidelity nyutgave på 200 grams vinyl.

Når det er sagt, så vil jeg si at jeg har full forståelse for folk som er hi-fi freaks, jeg har hørt lyd som har kommet ut av et anlegg til nærmere 10 mill., ja, 10 millioner kroner, og det var en helt sjuk lytteopplevelse. Eieren la Peter Gabriel sitt album «So» på en «tallerken» til nærmere 2 mill., og det var en litt annen lytteopplevelse kan du si, han spilte også Miles Davis «Kind Of Blue» (selvfølgelig en BLUE NOTE original) og jeg kunne høre raslinga av mutteren på riden gjennom høyttalersetup’et til rundt 5 mill., det åpenbarte seg et helt vanvittig lydlandskap som jeg aldri har hørt maken til. Det skal dog sies at jeg har fått større «kick» av å høre en nyinnkjøpt punk 7"er for første gang på en røøøten bærbar «Soundburger» platespiller på platemesse med alt som følger med av bakgrunnsstøy, det setter kanskje ting litt i perspektiv.

-Anlegget til den skarve pris av ca. 10 mill., bare det to sorte «kassene» nederst til høyre og venstre hadde en pris på 2 mill. pr. stk, sjukt og vi lever i en syk, syk verden …

Hva spiller du musikk på hjemme?
Jeg er som sagt ikke så opptatt av lyd, men har et helt ok anlegg (Planar6, Marantz 70-talls forsterker og JBL L100 høyttalere), det gjør jobben.

Skal jeg være dønn ærlig er jeg er nok hakket mere opptatt av hvordan anlegget ser ut enn hvordan det låter. Jeg har tatt meg selv i å sitte og scrolle i timesvis på både fb og insta på slike «vintage hi-fi» sider, altså, 60/70-tallet hadde de absolutt lekreste ting på den fronten, og både design og kvalitet var i høysetet, men som sagt, når jeg sitter slik å scroller er det utelukkende det visuelle som trollbinder meg, jeg tenker ikke nødvendigvis på hvordan komponentene LÅTER.

Kjøpt primært fordi de ser fete ut, men de lyder meget bra også.

En mixtape/spotifyliste for å hylle kjærligheten, hvilke trelåter må være med?
Modern English «I melt with you»

Cock Sparrer «Tough guys»

Ian Brown «Sweet fantastic»

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?
Tre plater jeg har hørt mye på de siste 3 årene er bla.; Home Front «Games of power», High Vis «Blending»

og R.M.F.C «Club hits», samt Pastel «Deeper than holy»,

Cock Sparrer «Hand on heart»,

Drunk Mums «Beer baby» og mange, mange flere… Dette er altså plater FRA de 3 siste årene som jeg har gitt mye spilletid.

En bra spilleliste du vil dele, hvorfor?
Jeg har i grunn null forhold til spillelister …

Musikkbøker som du vil anbefale og hvorfor?
Liker musikkbøker som virkelig dykker ned i nerderier, og vil trekke frem «45 Revolutions» av Mario P., også referert til som «Bibelen» av mange samlere av engelsk punk. Enorm detaljrikdom både hva angår tekst og bilder, et MUST rett og slett.

Han jobbet jo også med en vanvittig bok som tok for seg en komplett oversikt over alle UK punk/wave singler med utenlandske omslag, altså, DEN ultimate «eyecandy» boka! Det tragiske er at han og kompanjongen hadde ALT klart, den skulle nærmest bare gå i trykken, så røyk de uklare over «ett eller annet», jeg har aldri fått ut av kompanjongen HVA det var, men hele prosjektet ble skrinlagt, og sist jeg snakket med han sa han som han har sagt de siste 5 årene jeg har spurt; «Sorry, it will never happend my friend», den der gjør litt vondt på daglig basis …

Ellers synes jeg boka «Vinyl junkies» var ekstremt underholdene lesing, den får frem nesten alle følelser på registeret i måten å vinkle lidenskapelige samlere på, fra latter og undring til nærmest tristhet og avsky, en liten bok med mye galskap, må leses!

En roman som gjorde inntrykk på deg?
Romaner leser jeg svært lite av, det går mest i faktabøker om krigshistorie, krim eller musikk…

Sakprosa du vil anbefale?

Overnevnte musikkrelaterte bøker er verdt å anskaffe seg, boka om Dan T./Television Personalities «Dreamworld» var både morsom og interessant lesing, liker også musikkbøker som går i dybden på plateselskap og subkulturer.

En favorittmusiker?
Har ingen «på toppen av pallen» artister /musikere, men artister som Sex Pistols, Minor Threat, Television Personalities, Blitz, Stone Roses, Svart Framtid, The Chords og flere, har nok vært viktige døråpnere, Joy Division er kanskje det bandet jeg vil si at «alltid har vært der».

Minneverdig øyeblikk når det gjelder musikk?
Det er mange øyeblikk man minnes, både platekjøp, konserter, reiser, og gode samtaler rundt musikk, men det var nokså spesielt når jeg stod i butikken og Morrissey plutselig gled inn døra. Det var kun 2 kunder i butikken og ingen av dem skjønte hvem han var, så det ble ikke noe oppstuss. Han kjøpte en del plater og «Mannen som elsket Yngve» fordi han var med på soundtracket. Morrissey er jo en fyr man har hørt mye rare historier om oppigjennom, og hans humørsyke vesen er vel viden kjent, så da han skulle betale spurte jeg pent om han kunne signere en 7" for meg, han smilte vennlig «Well, of course I can», han var faktisk en veldig hyggelig fyr, dette er et av mange minneverdige øyeblikk i min reise i musikken.

Hvilken konsertopplevelse kommer du aldri til å glemme?
Sterkt øyeblikk når jeg så Cock Sparrer på tidlig 2000-tallet, det var ca. 3000 skins og punks (og annet rask) som var samlet for å se dem. De hadde ikke spilt i England på litt over 20 år (bla. pga. bråk/vold på konserter), og det var full allsang fra første akkord, altså, ikke sånn allsang du får på Iron Maiden, Åge, Stones eller noe annet band, det var typ England-Tyskland landskamp x 10 i volum, og midt i settet sier vokalisten; «This song took us 3 minutes to write and 20 years to explain, its called… ENGLAND BELONGS TO ME», det EKSPLODERTE, vi snakker et trøkk som hadde gjort skam på Skottlands hjemmekamper (if you know you know). Kommer aldri til å glemme den konserten.

Favorittfestival?
Er ikke noe stor fan av festivaler, i hvert fall ikke store festivaler… Små uavhengige festivaler kan dog funke. Noen ganger føler jeg at det ikke «teller» å ha sett et band på en stor festival, det er noe med den litt uverdige settingen, bare masse drita idioter som er der for å mingle og snakke om ungene sine og «han jævla naboen», en gang i året … litt som med represser, de teller ikke, kall meg gjerne snobb, hahaha!

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?
Det er vel alltid gøy å se band på «hjemmebane», men det landet jeg har reist mest til i forbindelse med å oppleve live musikk er nok England.
Siste store øyeblikk fra England var vel når jeg og fruen dro for å se Adorable reunion for noen år siden, de kom sammen for kun 2 shows, og erklærte de aldri kom til å spille igjen noen sinne, nesten litt trist for det var rein magi og gåsehud fra første til siste låt.

Drømmejobb nå og da du var 13?
Når jeg var 13 år hadde jeg nok ingen formening om hva jeg ville bli eller enda mindre noen som helst formening om fremtidig drømmejobb… men jeg endte vel opp med drømmejobben allikevel.

Jeg tror fortsatt ikke at jeg til dags dato har våknet og tenkt at jobben min suger, hver dag er bokstavelig talt en ny mulighet for nye musikalske opplevelser og ikke minst skattejakt, og det er alltid med en viss glede og entusiasme jeg vrir om nøkkelen og starter dagen på Råkk & Rålls, det må vel kunne sies å være et godt tegn på at man på merksnodig vis har havnet på rett hylle i arbeidslivet.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Jeg følger Vålerenga fotball, noe som for øvrig alltid har vært en lidelse mer enn noe annet, ikke så aktivt som før kanskje, men prøver å få med meg hjemmekampene og noen borteturer i løpet av året, men har ingen store hobbyer utenom musikken.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
De vennene som ikke deler musikkinteressen min, tenker nok at det bare er sært, smalt og bortkastet tid og penger, men de som forstår, de forstår.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?
Nei, føler egentlig ikke det … har slått meg til ro med at jeg har funnet min greie når det kommer til musikk, det er jo grenser for hva tiden tillater av dypdykk, og bor man i Oslo så er det jo rett og slett et spørsmål om plass også, spesielt når man har både kone og to barn. Jeg har dog verdens kuleste og mest forståelsesfulle kone, det skal sies.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?
Det var vel i 5-6 klasse når jeg kjøpte Sex Pistols «Never Mind.» på kassett at jeg skjønte jeg at musikk var noe mere enn noe som ble spilt på «Ti i skuddet». Musikken hadde også en dypere kulturell, eller subkulturell, dimensjon og forankring med tagger og tentakler som stakk av gårde i alle retninger.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
Det gikk nok mest i punk og hardcore, og noe postpunk, indie rock og litt hard rock.

Har musikksmaken din endret seg?
Musikksmaken min han kanskje ikke endret seg så mye, men mere utvidet seg. Som ung var det mye strammere regler for hva man hørte på, det var PUNK og HARDCORE liksom, det gikk mye i band som Black Flag, Circle Jerks, Dead Kennedys, Descendents, Minor Threat, Judge, Gorilla Biscuits, Agnostic Front, Sex Pistols, The Clash, samt all den norske punken/hc, men likte også ting som PIL, The Cure og Joy Division, i dag kan jeg i grunn høre på hva som helst så lenge det har en «god melodi».

Jeg var nok mye mere låst i sjangerne jeg hørte på i ungdomsårene, kanskje fordi man fant sin greie og stod for det, det var nok en annen posisjonering og en slags lojalitet til sin sjanger som kanskje ikke står like sterkt i dagens musikkmiljø. Jeg opplever at majoriteten av unge musikkinteresserte i dag er gigantisk mye mere fristilte i forhold til hva de hører på og liker. Det kan komme en 15 åring å kjøpe Sex Pistols, Abba og Mozart i samme bunken, det var jo fullstendig utenkelig når jeg vokste opp … man fikk jo nærmest bank, i hvert fall verbal juling og bannlysning for slik kjettersk omgang med «den andre siden».

Det har muligens noe å gjøre med at musikk har blitt så tilgjengelig, at man orienterer seg på en helt annen måte, jeg kunne jo aldri dykket ned i sjangere og artister på samme måte som man kan i dag gjennom kanaler som f.eks. YouTube og Spotify.

Den litt mere krokete og kronglete stien jeg brukte noen år på å gå ned under min musikalske oppvåkning, vil jeg tro du du kan komme deg igjennom i løpet av noen timers aktiv lytting og scrolling på YouTube… det positive med dette er jo at ungdom i dag hører på alt mulig og har mye bredere referanser enn hva jeg hadde når jeg var 14-15 år.

Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?
The Damneds første LP funker alltid, Stone Roses første likeså, er jo haugevis av album som alltid «funker», og jeg blir nok aldri lei av musikk i seg selv, det handler bare om å treffe på dagsformen. Noen ganger er det Motörhead «Another perfect day» som må til,

andre dager er det Wire «Pink Flag» eller Cro-mags «Age of quarrel», the Smiths og New Order setter også ting i gang, det finnes en plate for enhver sinnsstemning.

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?
Det må bli tiåret mellom 1976-1986, det skjedde så enormt mye på disse årene. Tenk bare på alt som dukket opp av band og sjangre, punk, oi, Power pop, mod revival, (minimal)synth, indie, goth, nwbhm osv… til sammenlikning, hva har skjedd de siste 10 åra liksom, altså fra 2014-2024… say no more, 1976 here I come!

Er du nostalgisk?
Tja, det er jeg nok definitivt, spesielt når man hører eller ser ting som har hatt stor påvirkning på én og spesielt i de formative år, men det gjelder vel alle?

Ikke nødvendigvis det at jeg tenker at «ting var bedre» før og ønsker meg tilbake, men mere en sterk følelse av tilstedeværelse i en svunnen tid.

Det er jo nokså rått hvordan en sang, eller et gammelt blad/fanzine nærmest kan frembringe lukten av en annen tid …

Foto: Trasher Magazine, Fair use

Jeg var nylig innom en bruktsjappe, og der lå det et gammelt Thrasher magazine (skateboard blad) fra 1988, og da jeg begynte å bla i det ble jeg nærmest overveldet av følelsene som rullet gjennom meg via bilder, annonser etc., slike flashbacks får man nok ikke mm man er litt nostalgisk anlagt.

Jeg endte dog ikke opp med å kjøpe bladet, det er jo den uventede opplevelsen der og da som ofte er magien med slikt.

Er det noe du har lyst til å lære deg?
Njæææi, egentlig ikke, men min farfar hadde en slik kjeller som var full av verktøy og stasj, dreiebenk, skrustikke, motorsag, ALT som var gøy og egentlig forbeholdt sløydtimene, og noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en slik kjeller, som jeg bare kunne gå ned i og lage ting, ei «snikka’bo’»!

Den best kledde musikeren?
Må være Lemmy i den der altfor korte olashortsen det, når du kan se helt konge ut i den så er det rett og slett ingen over, ingen ved siden, ingen i nærheten.

Er du forfengelig?
Det vil nok noen påstå ja …

En tatovering du vil vise?
Har en del, men ingen behov for å vise dem frem.

Er du en maksimalist eller minimalist?
Både og vil jeg si, liker «the scandinavian way» når det kommer til hus og hjem, når det kommer til plater; maximalist.

Er du introvert eller ekstrovert?
Litt samme her egentlig, trives godt i eget selskap, men også i andres selskap så lenge det er «my kinda people». Må nok innrømme at jeg er nokså misantropisk innstilt, Anti-Nowhere League formulerte det så treffende «I hate people … and they hate me».

Er du A eller B-menneske?
Spretter ikke opp om morran akkurat, så det må bli B. Mange sier jo at desto eldre man blir, desto tidligere starter dagen, nå har jeg akkurat bikket 50 år, og kjenner meg absolutt ikke igjen. Som pensjonist vil jeg nok sitte oppe lenge etter midnatt og nyte, film, bøker og musikk, og så opp i 11 tida …

Mental alder?
Begynnelsen av 20 åra …

Hva begeistrer deg?
Mest små hverdagslige ting faktisk, etter å ha overlevd alvorlig sykdom, får man et litt annet fokus på ting. Bare det å trekke inn frisk vårluft mot en blå himmel og tenke at «det er så helvetes godt å være i live» liksom … Slike små øyeblikk setter jeg pris på hver bidige dag.

Hva er du redd for?
Ikke så mye egentlig, når man har to sønner er det jo en konstant underliggende bekymring til stede, men livet ruller bare på, det er fullstendig bortkastet å bruke tid på å gå rundt å være redd og bekymret.

Har du hatt en interessant drøm i det siste? Om hva?
Nei, drømmene mine er enten helt fullstendig bonkers ute på steppene eller helt meningsløse, men den mest vanlige er vel drømmen om å komme over en masse sjeldne skiver og så tenke, «shit… dette er sykt ass, den.. den.. DEEEEN skiva, ojojoj, dette er såååååå vilt …»; også vipps var man våken.

Hvilken plante, tre eller dyr ville du bli gjenfødt som?

Foto: www.volganet.ru CC BY-SA 3.0
Havørn, uten tvil, for en skapning.

Favorittmat?
Indisk

Favorittsport?
Fotball og skateboarding.

Foto: Stig Nygaard CC BY 2.0

Din livsfilosofi?
Min livsfilosofi er hentet fra selveste Mikael Persbrandt, aldri har sannere ord vært ytret, og disse ordene vil jeg leve og dø ved; «Lycka, vilket jævla skitsnack, man får vel för fan va nöjd om man är lite glad ibland».

Har du et forhold til religion?
Religion slik vi kjenner den i kristendom, islam, jødedom osv. er håpløst, kun krig og elendighet … Fornekter ikke åndelighet eller høyere makter, men det finner man ikke i den organiserte religion basert på håpløse eventyr om elendige guder. Kaller meg selv agnostiker da jeg mener at mennesket som vesen rett og slett er for skrøpelig anlagt til å engang begynne å forstå åndelighet eller guddommelighet, skulle jeg blitt religiøs ville jeg nok vendt meg mot buddhismen eller liknende … Bøker som dikterer hvordan folk skal leve med fryktens pisk og blind tro ligger ikke for meg.

Hvis det finnes en Gud, hva tror du han ville sagt til deg etter din død?
Du har nok kommet til feil etasje … men ok, du får én kjangs.

Noe som du irriterer deg over?
Politikere og deres totale mangel på bakkekontakt … Fra Rødt til Frp, selvsentrert søppel hele gjengen.

Noe du angrer på?
Anger er ikke noe jeg føler mye på, men er det noe et liv som aktiv platesamler har lært meg så er det én ting; du angrer alltid på plata du IKKE kjøpte … Som den gang jeg kunne kjøpt Sex Pistols «God save the Queen» orginalen på A&M for en meget billig penge (sett i lys av hva den har kostet de siste 10 årene).

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk?
Når man vokste opp forholdt man seg jo aktivt til diverse musikkblader/aviser, NME, Puls, Rock Furore etc., og man blinket fort ut de som hadde «god smak» og fulgte ofte med på hva disse skrev og anbefalte. I dag må jeg innrømme at jeg knapt kjøper musikkblader, litt pga. at det er ekstremt dyrt i Norge, men også fordi det finnes så mange andre plattformer å orientere seg på, nettsider, grupper på diverse fora, og ikke minst anbefalinger fra venner er nok mine største kilder til å oppdage ny musikk i dag. Det hender at jeg kjøper musikkblekker når jeg er ute og reiser, men kjøper ingen musikk magasiner på fast basis.

Har du noe forhold til Platebransjen?
Nei, ikke til «bransjen» som sådan med tanke på signering av band, booking, promotering etc., men har jo jobbet i bruktbransjen i noen tiår nå, så da har man jo vært i kontakt med en del bransjefolk oppigjennom bla. ved kjøp av samlinger.

Mitt inntrykk er at det så og si utelukkende er hyggelige og kunnskapsrike folk, med utrolig mange historier på lur. Spesielt de som var med på 70/80 tallets reise i platebransjen har lekket mang et gullkorn, disse tiårene må vel ha vært gullalderen til platebransjen, ut ifra det lille jeg har blitt fortalt kan det konkluderes med ville tilstander!

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?
Ja, selv om mye og nye impulser ofte ble plukket opp via brevveksling, tape-trading ol. på tvers av både kommune og landegrenser som ung, er det nok noen som har bidratt mere enn andre. Folk som Lars Petter Lunder «LP», Geir «Bulle» Underdal og Vidar Haga (RIP), åpnet opp bakdører som ledet inn til nye musikalske jaktmarker, disse personene er nærmest for mentorer å regne, og her er det nok flere enn meg som kjenner seg igjen. Jeg tipper alle forskjellige miljøer, enten det er techno, metall, soul, prog, indierock eller punk, har hatt sine kunnskapsrike og inspirerende sjeler som ved å by på seg selv og sin kunnskap har skapt ringvirkninger langt utover egne arenaer. Jeg tror faktisk ikke Oslo ville vært den samme byen uten slike folk, disse folka er på mange måter byens strøm av kulturelt blod.

Favorittinstrument?
Har vel aldri hatt noe favorittinstrument, det er nok like mye personen som spiller på det og måten det spilles på som skaper et legendarisk «sound» og bærer frem instrumentet, ingen spiller bass som Lemmy, vibben til tromminga til Reni i Stone Roses er magisk, til og med Bez i Happy Mondays ble en kult figur i måten han trakterte sine «maracas», så det er nok helheten som teller slik jeg ser det, og ikke minst dynamikken mellom instrumentene/personene i et band.
Skulle ønske jeg kunne spille gitar, men disse fingrene er best på å traktere plater, strenger derimot, not so much ...
Har spilt trommer i et oi! band (Case of Pride), men det var veldig, veldig primitive greier, men gøy læll.

Favorittplateselskap?
Jeg har sans for labler som har et sterkt uttrykk, både visuelt og musikalsk, helhetlig liksom. Det er jo visse labler man samler på Factory, Sarah, No Future, Creation, Postcard, Crass, Dischord (80-85), Secret, Caff, RockORama, Good Vibrations er noen av lablene som er mer eller mindre kompletterte i mine hyller, ikke bare på grunn av musikken i seg selv, Factory feks. har jo gitt ut ekstremt mye rart, men her appellerer coverarten og hele konseptet til labelen såpass at jeg har komplettert labelen mye på styrken av det reint visuelle, ta f.eks. kassettutgivelsene deres, små kunstverk rett og slett, kanskje noe av det mest praktfulle de har produsert.

Setter også stor pris på labler som f.eks. Bin Liner (Dizzy/Detour) og ikke minst Love Child, som virkelig begår «Indiana Jones utgravninger» med sine iherdige dypdykk. Slike ildsjeler bokstavelig talt børster støvet av gamle, uutgitte ting med både kjente og fullstendig obskure, gamle punk band, band og opptak som aldri kom frem i lyset i sin samtid. Slike utgivelser lyser virkelig opp hverdagen til en nerdete samler som meg selv.

En av mange Factory records kassetter fra samlingen, et lite kunstverk rett og slett!

Beste/fineste sangen til en begravelse?
New Order «Dreams never end»

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?
Det er nok mange, men en av de mest produktive og geniale artistene må vel være Cleaners from Venus. Selv om Captured Tracks har gjort en god jobb med å få gitt ut mye av materialet på vinyl, er det fortsatt et veldig undervurdert og totalt ukjent band. Sjekk ut!

Har du noe du vil spørre deg selv om?
Det var den der Sex Pistols A&M singelen da …

Hvem burde jeg ha neste plateprat med?
Tipper både Bulle og «Micke» er på blokka di allerede, men Tommy Borgersen er en hyggelig fyr med haugevis av både plater og historier.