Plateprat med Camilla Rosenlund

Om noen spanderer i baren, hva drikker du?
På bar? Helst en kald øl eller en tørr sider. Jeg er glad i rødvin også, men det er helst forbeholdt god middag eller foran peisen.

Hadde du spurt meg for 20 år siden, hadde jeg svart en «hvitvin russian – helst på Gnu.

Beskriv deg selv med minst fem ord.
38 år gammel kvinne, utdannet art director i Milano. Skriver musikk og synger mine egne låter. Kreativ, empatisk, overtenkende, hardtarbeidende og relativt sta. Har et hode du kanskje kun vil reise på ferie til – eller fra.

Hvis du en dag skriver selvbiografi, hva skal den hete?
«Du stjal solen fra hjertet mitt», oversatt fra Manic Street Preachers sin «You Stole The Sun From my Heart».

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?
Artig. Jeg har testet dette flere ganger. En gang i et relativt utdødd utdrikningslag. Satte på Robyn sin Call Your Girlfriend – vipps, så var det ikke så dødt lenger.

Hva er ditt forhold til Bibliotek?
Masse gode minner. Min mor tok meg med hele oppveksten. Farmor var skole-bibliotekar på en liten øy på Sørlandet. Jeg ble lest masse for i barndommen og favoritten var Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren.

Fem favorittalbum?
Jeg klarer virkelig ikke å rangere topp 5 album, men «OK Computer» av Radiohead var nok grunnen til at jeg virkelig begynte å interessere meg for musikk.

Hva har du hørt på de siste dagene?
Panda Bear sitt nyeste album Sinister Grift. Veldig vårlig og god stemning.

En klassiker som du aldri har forstått deg på?
Haha, Phil Collins “In The Air Tonight”. Den må jeg dessverre bare skru av. Jeg kan dessverre heller ikke bruke noe av min tid på norsk partymusikk.

Tre favorittplatecover?
Oh, som grafisk designer – også da som designer av platecover, er dette et grusomt spørsmål å få. Men jeg må si at Fleetwood Mac sitt Rumours er veldig fint i sin sjanger.

Og Bruce Springsteen, Born In The USA er ikonisk. Alle kjenner det igjen.

Men jeg må være så freidig å si at mitt eget nye albumcover er nydelig. Fikk Studio Blunt til å gjøre dette og kunne ikke blitt mer fornøyd med det resultatet.

Jeg ble også grafisk designer, delvis på grunn av coverne til Martin Kvamme. I den tiden kunne jeg bruke dager på å studere hans artwork til for eksempel Magnet, Mike Patton og Tomahawk.

Samler du på plater? Hvorfor?
Ja. Alle burde unne seg å høre et album fra A til Å uten endeløs skipping i tusen spillelister. Det er nåtidens meditasjon å sette på en plate med god lyd og få forstyrrelser.

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Big Dipper i Oslo. Men er også glad i Vinypalass i min egen by, Stavanger.

Sist kjøpte plate?
For noen uker siden. Da kjøpte jeg Frøkedal sitt Hold On Dreamer på vinyl. Dette er nydelig. Anne Lise Frøkedal er en stor inspirasjon.

Favorittsang på dialekt (ikke din egen dialekt)?
Romantikken gjer meg sjuk av Stein Torleif Bjella

eller Fluene av Tønes på hauadialekt.

Den beste tekstforfatteren/ Lyricist? (Din favoritt)
Thom Yorke, Neil Young og Joni Mitchell

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?
Nick Cave & The Bad Seeds – Wild God (2024)

Laura Marling – Patterns In Repeat (2024)

Susanne Sundfør – Blómi (2023)

En roman som gjorde inntrykk på deg?
Tore Renberg sin Du er så lys. Den knakk meg fullstendig.

Sakprosa du vil anbefale?
«Pabbi» av Mímir Kristjánsson var veldig god. Leste den forrige uke.

Favorittsitat?
Som grafisk designer, må jeg nok si: «Always judge a book by its cover»

Minneverdige øyeblikk når det gjelder musikk?
Der har jeg vært heldig. The Shins i Amsterdam, kanskje. The War On Drugs på Sentrum scene i 2022, eller Feist, Florence + the Machine og Bon Iver på Way Out West. Death from Above og Le Tigre i 2005.

Hvilken konsertopplevelse kommer du aldri til å glemme?
Da vennegjengen min reiste til Moi for å se Sufjan Stevens. Da gråt vi og holdt rundt hverandre hele konserten.

Favorittfestival?
Roskilde. Men jeg tror at Storhaug Countryfest har et stort potensial til å bli en favoritt.

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?
Austin. Der reiser jeg tilbake når som helst.

Foto: Larry D. Moore, CC BY 4.0,

Drømmejobb nå og da du var 13?
Jeg skulle bli grafisk designer da jeg var 13, og det ble jeg. I fjor startet jeg for meg selv om selvstendig næringsdrivende, og angrer ikke et sekund på det.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
Oj. De synes nok jeg har noe variert musikksmak formet av endeløse kvelder på Checkpoint Charlie i ungdomstiden. Noen vil forbinde meg med melankolsk folk og indie, mens andre vet også at det det bor et hardt mørke i denne sjelen. De vet nok at jeg fortsatt stoler på Pitchfork og er relativt altetende.

En gang tok jeg hovedstrømmen på en fest som kun spilte AC/DC.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
På ungdomskolen var jeg veldig opptatt av bland annet The Red Hot Chili Peppers. Vi var en vennegjeng som fikk reise til Oslo Spektrum for å høre dem. Vi kan vel ha vært 15 år. Mars Volta varmet opp, og i denne tiden begynte jeg å interessere meg for litt hardere og mer alternativ rock. Senere overtok indierocken, og til slutt oppdaget jeg folk-sjangeren som jeg selv befinner meg i.

Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?
Closing Time av Tom Waits.

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?
70-tallet. Kunne gjerne hengt litt med Crosby, Stills, Nash & Young.

Er du nostalgisk? 100 % ja.

Er du introvert eller ekstrovert?
Folk oppfatter meg nok som ekstrovert, helt til de kommer helt inn. Da forstår de at jeg lader på introvertes ladestasjoner.

Mental alder?
Den stoppet kanskje rundt 29-30 år. Allikevel koker jeg min egen kraft og lager min egen likør – så mange vil nok kalle meg for 80 år mentalt.

Hva begeistrer deg?
Flinke folk med lidenskap, rauset og gode intensjoner. Og en god pastarett.

Hva er du redd for?
Stort spørsmål. Å mislykkes som menneske eller å miste de jeg er glad i. Dette er også en stor del av tematikken i musikken min. Jeg er også griseredd for berg- og dalbaner.

Foto: Boris23

Hvilken plante, tre eller dyr ville du bli gjenfødt som?
Kunne godt tenke meg å bli gjenfødt som delehunden min Bob (oppkalt etter Bob Hund). Han har det fint. Sover 14 timer om dagen.

Din livsfilosofi?
Enten så går det godt, eller så går det over. Eller så går det til helvete.

Er du en maksimalist eller minimalist?
Jeg er en maksimalist som lever best i minimalismen. Og jeg er glad for at jeg ikke begynte å samle tidlig på nips. Kun kjoler og plater.

Hvis det finnes en Gud, hva tror du han ville sagt til deg etter din død? Og hva skulle du ønske at han sa?
«Den var fin den plata du gav ut 2025.»

Noe som du irriterer deg over?
Urettferdighet. Ingenting irriterer meg mer enn falskhet og urett. Donald Trump er også høyt oppe på irritasjons-lista.

Noe du angrer på?
Det er alt for energikrevende å angre på ting. Det er litt rart å si som en overtenker av rang...

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?
Absolutt. Jeg fant tidlig venner som lærte meg verdien av god musikk. Ny og gammel. Åpnet dører for sjangere jeg ikke hadde hørt om. Disse personene diskuterer jeg enda musikk med.

Jeg har også både en yngre bror og søster som er like musikkinteresserte som meg. Det er hyggelig at vi deler den gleden. Første gang vi hørte livemusikk sammen, var på Vikedal Roots festival. Da var hun yngste langt unna myndig...

Ditt forbilde, eller en mentor som du har lært noe spesielt av?
Musikalsk har jeg satt stor pris på alt jeg har lært av Vidar Schanche, Torje Fanebust, Oliver Hohlbrugger, Terje Winterstø og Arthur Berning de siste årene som musikalsk aktiv. Da jeg slapp min første EP i 2017, kunne jeg ingenting om bransjen og alle disse har hjulpet meg masse på veien til å kunne drive på med egen musikk.

Favorittprodusent? Favorittstudio? Favorittplateselskap?
Arthur Berning har produsert og spilt de fleste instrumentene på det nye albumet mitt When The Seasons Changed som slippes 28. mars. Det har vært en sann fryd å jobbe med han. Favorittstudioet må jo bli Arthur og Frank Lydstudio på Tou Lyd, og labelen er Elektrolüd records med Ola Kvaløy i spissen. Litt promo må man få lurt inn her?

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?
Oliver Hohlbrugger, Norges Richard Hawley. Dag Vagle og Selma French.

Foto: Håvard Nybøe – CC BY-SA 4.0,

Hvem burde jeg ha neste plateprat med?
Platesamler og gitarist Marius Mørch. Han kan mye rart om musikk.

Foto: Øyvind Toft