Plateprat med Christer Falck

Hei!
Om noen spanderer i baren, hva drikker du?

Det hadde vært spennende å finne ut av. Har aldri satt mine bein i en bar, men om de hadde hatt en smoothie-maskin der, så hadde jeg nok gått for en med tropiske frukter og gjerne yoghurt-is som base. Ellers drakk jeg en alkoholfri mojito en gang, og det traff godt. Men sannsynligvis ville jeg snudd i døra og bare dratt hjem.

Beskriv deg selv med minst fem ord.
En spontan, hevngjerrig, real, pizzaelskende innegubbe

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?
Mine graffitinavn var Max Lupas og Onkel Tuka. Klarte ikke å finne på noe teitere. Pleide å bli med noen av de flinkeste graffitifolka i Oslo på 90-tallet, og hadde som mål å male naken og bli tatt. Men ingen kom. Jeg var ikke så flink selv, så fikk alltid i oppgave å fargelegge de store flatene.

Hvis du en dag skriver selvbiografi, hva skal den hete?
«OK, jeg var kanskje litt brå»

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?

Hjelp! Bar OG dansegulv. Men ok, jeg liker tanken på at folk danser riktig til «Housequake» av Prince. Var DJ på et Prince-arrangement for 20 år siden, og da var jeg god! Ellers er jo Bronski Beat “Smalltown Boy” (1984), Grace Jones “Pull Up to the Bumper” (1981) og James Brown “Get on the Good Foot” (1972) trygge valg. Om jeg skulle bevege meg mot det elektroniske, ville kanskje suggererende Deadmau5 and Kaskade «I Remember» (2009) vært på sin plass, og jeg blir veldig glad av Master KG featuring Nomcebo Zikode med «Jerusalema» (2020).

Hva er ditt forhold til Bibliotek? 
Jeg elsker bibliotek. Bruker det ikke så aktivt selv, da jeg liker å eie og samle på ting, men tanken om et sted med gratis kunnskap og underholdning er nesten for god til å være sann. Har tilbrakt mange timer på Nasjonalbiblioteket og den nye Deichman i Oslo er en nytelse å gå inn i. Har hørt mye fint om Sølvberget også, så den står på lista neste gang jeg er i vest.

Fem favorittalbum?
Sorry, det ble 10

1. Mark Hollis «Mark Hollis» (1998)
2. David Sylvian «Secrets of the Beehive» (1987)
3. Gavin Bryars «Jesus Blood Never Feiled Me Yet» (1993)
4. Prince «Sign ‘O’ the Times» (1987)
5. Björk «Vespertine» (2001)
6. Steely Dan «The Royal Scam» (1976)
7. Kate Bush «Hounds Of Love» (1985)
8. Henryck Gorecki «Symphoniy no. 3» (Royal Philharmonic Orchestra/Yuri Simonov) (2012)
9. D’Angelo «Voodoo» (2000)
10. Arvo Pärt «Tabula Rasa» (1984)

Fem favorittlåter?
Sorry, det ble 10

1. Leonard Cohen “Famous Blue Raincoat” (1971)
2. Low “Do You Know How To Waltz” (1996)
3. Tears For Fears “Badman’s Song” (1989)
4. Pat Metheny Group “Half Life Of Absolution” (live) (1993)
5. Prince “Joy In Repetition” (1989)
6. Funkadelic “Maggot Brain” (1971)
7. Björk “Pagan Poetry” (2001)
8. Joni Mitchell “Woodstock” (1970)
9. The Beatles “Something” (1969)
10. Kendrick Lamar med Beth Gibbons «Mother I Sober» (2022)

Hva har du hørt på de siste dagene?
De 10 siste låtene på Spotify:

Blue Nile “The Downtown Lights” (1989)
Hilde Marie Kjersem “Marie Antoinette” (2008)
Al Di Meola “Elegant Gypsy” (1976)
Bruno Mars/Anderson .Paak (med Thundecat) “After Last Night” (2021)
Lady Blackbird “Let Not (Your Heart Be Troubled)” (2024)
Pastor T.L. Barret and the Youth for Christ Choir “Nobody Knows” (1971)
Aretha Franklin “You’re All I Need To Get By” (1971)
Billie Eilish “Wildflower” (2024)
Brannbamsen Bjørnis “Brannbamsedans” (2018)
Frank Zappa/Captain Beefheart/The Mothers “Muffin Man” (1975)

Undervurdert plate?

En plate jeg synes fortjener mye mer plass i verdensbildet enn den har fått er Living Colours «Time’s Up» fra 1990. Det er en gjeng som fikk en voldsom og fortjent hype på deres førstealbum «Vivid» hvor plateselskapet sa «om dere kjøper, men ikke liker plata, får dere pengene tilbake», men da album #2 kom, så føltes det litt som om verden kanskje var litt ferdig med flinkis-funk-hardrock og kanskje bare så på dem som et litt artig innslag i hardrock-faunaen - så deres virkelige mesterverk kom litt i bakevja. «Love Rears It’s Ugly Head» er kanskje 90-tallets tøffeste låt. Ellers er «The Rainbow Children» med Prince et veldig godt album, om du ser bort fra at det var i en periode det rablet for ham, og tekstene hyller Jehovas Vitne og er antisemitiske.

En klassiker som du aldri har forstått deg på?
Jeg har jobbet hardt med å like Televisions «Marquee Moon» (1977) og tidlig R.E.M. («Murmur» (1983), spesielt»), men de gir meg absolutt ingenting. Og siden jeg vet at folk med minst like peiling som meg mener at det er store greier, så innser jeg at det (kanskje) er meg det er noe galt med. Prøver dem hvert 5. år, men ender alltid opp med å tenke at det ikke er all verdens. Sliter også litt med Arcade Fire, som jeg ikke helt skjønner at skal være så bra.

Tre favorittplatecover?

Jeg elsker Bruno Oldani, og kunne sikkert plukket 10 fantastiske derifra, men Frode Thingnæs Quintet «Queen Python» (1981) er kanskje det aller fineste.

Ellers er Roger Deans covere for Yes fantastiske, spesielt «Relayer» (1974), men verdens beste cover er etter min mening Grace Jones’ samleplate «Island Life» (1985).

Samler du på plater? Hvorfor?
Jeg anser meg selv som en storsamler. Har rundt 30.000 LP-er og 30.000 CD-er, men bor i et hus som bare tillater meg at 1/5 av LP-ene og 1/3 av CD-ene står fremme. Dette plager meg, men lyset i tunellen er at dama mi er odelsjente og at vi i 2026 (perfekt timing siden jeg har voksne barn og en 2-åring) setter snuta til Hamar og jeg får da en 2000 m2 låve å boltre meg på. Holdt på å kjøpe verdens største platesamling for noen år siden, sammen med en liten gjeng. 1 million plater. Hadde jeg hatt låven da, hadde mye løst seg. Jeg samler fordi jeg liker tanken på å etterlate meg et bibliotek når jeg dør, enten det er musikk, filmer eller bøker. Også blir jeg glad av å se vegger fulle av musikk. Har en sønn som er veldig musikkinteressert, og han har gått fra «hvor mye tror du jeg kan selge samlinga for» til «tror du jeg kommer til å få råd til et hus som får plass til hele samlinga» på to år.

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?
I begynnelsen var det så mange huller å tette, at det ikke spilte noen rolle hvor man begynte. Husker jeg kjøpte en samling på 5000 jazz-LP-er da jeg var 20. Det var da jeg begynte å komme over en kneik. Hadde platebutikk, beholdt 4000 og solgte 1000 for det samme jeg som hadde betalt for hele samlinga. Da ble jeg mer kynisk og begynte å kjøpe store samlinger og solgte mye frem til jeg la ned butikken i 2005. De siste 19 årene har jeg først og fremst bare bestilt på nett. Sitter på kvelden og tetter hull. Er mest glad i CD-er, så CD-samlingen er nok bedre kuratert. Kjøper CD og LP om hverandre, og noen ganger begge deler. Har 2500 Prince-plater/effekter og har vært veldig opptatt av å samle meg ferdig med ett år, før jeg begynner på neste. Nå har jeg ganske komplett av alt – i alle formater og alle nasjonaliteter – frem til 1996. Og årene etter det er ganske oversiktlige.

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Jeg liker store butikker, som ikke er kuraterte. Sånne spesialbutikker funker dårlig når man liker all slags musikk. Sikkert topp for metall-hoder å komme inn på Hælvete eller jazzistene å gå inn på Bare Jazz (RIP), men for meg er det enkelt: Jo større butikker og bedre utvalg, jo bedre. Jeg trenger heller ikke en blid person bak disken. Folk kan være så sure de bare vil. Men apropos blid person bak disken: I Oslo er Råkk & Rålls min favoritt, for Anette og André er jo grunn nok til å henge der. Men aller best liker jeg nettbutikker som har alt. Discogs er perfekt. Er lei av å tråle butikker på jakt etter den ene plata, siden det jeg ønsker meg sjelden er å finne. Men blir oppriktig glad inni meg hver gang jeg setter mine føtter i en platebutikk.

Sist kjøpte plate?

Siste plata som kom i posten i dag var CD-en til Kjetil Husebø featuring Eivind Aarset & Arve Henriksen «Emerging Narratives». Har kun hørt en låt så langt, men den var helt vidunderlig. I dag lå også 4LP + 1 7’’-Jokke-samlingen med punkeband fra Fücking North Pole Records!

og Clare Fischer's Latin Sound «Salsa Picante» - Princes gamle strykerarrangør som ga ut flotte latino- og jazzplater på 60- og 70-tallet. Gleder meg til å spille dem, alle sammen.

Ditt beste platekjøp noensinne?
Kjøpte disse 5000 jazz-LP-ene i 1990, og 300 av dem var fra ECM. Etter det bestemte jeg meg for å samle alle, og det har jeg gjort siden. Ellers ble jeg veldig glad da jeg fikk promoen på «The Black Album» med Prince fra Warner USA før den ble trukket tilbake. Drev Prince-fanklubb i 1994, så var en av veldig få som har den. Ellers husker jeg at jeg fant nesten 50 CD-er jeg ikke visste fantes med Ryuichi Sakamoto da jeg var på Tower Records i Tokyo.

Tre plater som er på toppen av din Wantlist?

1. Prince "I Could Never Take The Place of Your Man" US 7' Acetate Bernie Grundman mastering (går for 70-80.-000,-)

2. Prince “When Doves Cry” Japan Red Flexi Disc Very Rare Promo Only Record Intact (går for ca. 25000,-)
3. Generelt signerte plater med Prince. Hadde mulighet noen ganger på 80-tallet, men turte aldri å spørre.

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?

Eddie Hazel på Funkadelics «Maggot Brain» (1971), med Vernon Reids «Cult of Personality» fra «Vivid» (1988) på andre og Pat Metheny Groups «Have You Heard» fra albumet «Letters from Home» (1989) på tredje – eller kanskje aler helst liveversjonen fra «the Road to You» (1993).

Og da jeg hørte Jeff Becks «Cause We’ve Ended As Lovers» (1975) for første gang, slo det meg at – om man kan instrumentet sitt godt nok, så det gikk an å spille det man følte.

Favorittsang på dialekt (ikke din egen dialekt)?
Da blir det to fra nord og en fra Bergen: «Københavnerkneipe» (1991) av Kari Bremnes,

«Natt» med Thule (1990)

og «Telefon» med Jan Eggum (1993).

Den beste tekstforfatteren/ Lyricist?
Leonard Cohen og Joni Mitchell er de største for meg. I senere tid seiler Kendrick Lamar opp i kjølvannet, men et stykke bak.

Favorittfilm/TV-serie?
Må ha en topp 10 på begge:
Film:

1. One Flew Over the Cuckoo's Nest (Milos Forman, 1975)
2 Being John Malkovich (Spike Jonze, 1999)
3. Festen (Thomas Vinterberg, 1998)
4. Urga (Nikita Mikhalov, 1991)
5. Breaking the Waves (Lars Von Trier, 1996)
6. Delicatessen (Jean-Pierre Jeunet/ Marc Caro, 1991)
7. Pulp Fiction (Quentin Tarantino, 1994)
8. Happiness (Todd Solondz, 1998)
9. Barton Fink (Joel (og Ethan) Coen, 1991)
10. To vlemma tou Odyssea (Ulysses Gaze) (Theodoros Angelopoulos, 1995)

Serier:

1. The Joe Schmo Show sesong 1 (2003)
2. Breaking Bad (2008–2013)
3. Six Feet Under (2001–2005)
4. The Office UK (2001-2003)
5. Le bureau des légendes (2015–2020)
6. The Wire (2002–2008)
7. The Extras (2005-2007)
8. Nile City 105,6 (1995)
9. Fleabag (2016–2019)
10. Seinfeld (1989–1998)

Vinyl, CD, Kassett eller Strømming. Hva foretrekker du?
CD – LP – MC – Download – Strømming - i den rekkefølgen.

Er du en lyd freak/audiofil?
Jeg kjøpte et (for meg) veldig dyrt anlegg fra Intelligent Sound (en svenske som var blind som bygde høyttalerne for meg og insisterte på å montere selv), men er ikke sånn manisk på det. Kan godt høre på musikk på Mac-en mens jeg jobber. Og liker å høre musikk med Momentum 4-headsetet mitt.

Hva spiller du musikk på hjemme?
Intelligens Sound høyttalere og noe forsterkergreier som ble anbefalt av han jeg kjøpte høyttalerne av. Husker ikke hva de heter.

En mixtape/spotifyliste for å hylle kjærligheten, hvilke tre låter må være med?
Prince «Adore» (1987)

Al Green «Simply Beautiful» (1972)

Donny Hathaway «I Love You More than You’ll Ever Know» (1973)

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?

Billy Woods / Kenny Segal «Maps» (2023) – den kreative rap-en er ikke død
Arooj Aftab «Night Reign» - grasiøs og melankolsk verdensjazz

The Smile «A Light For Attracting Attention» - når savnet etter Radiohead ikke var til å holde ut, så skjedde dette!

En bra spilleliste du vil dele, hvorfor?
Mongolsk strupesang-spilleliste:

Det var en periode jeg fordypet meg veldig i strupesang, og denne lista er en fin introduksjon hvor det aller meste av det jeg hørte på er representert.

Musikkbøker som du vil anbefale og hvorfor?
Tar ti på rappen her:

- How Music Got Free av Stephen Witt (2015) - om hvordan det kunne gå så galt med musikkindustrien

- Shakey: Neil Young’s Biography av Jimmy McDonough (2002) - en som kom skikkelig under huden på gamle Young

- Mo’ Meta Blues: The World According to Questlove av ?Ahmir “Questlove” Thompson og Ben Greenman (2013) – om rap, Philadelphia og kjærligheten til Prince

- Divided Soul: The Life of Marvin Gaye av David Ritz (1985) – innsiktsfullt om en av verdens beste stemmer og hvor kronglete han var. Kanskje verdens beste biografi.

- How Music Works av David Byrne (2012) – om økonomi, teknologi, musikk – fra selveste kilden.

- 33 1/3-serien: Celine Dion’s «Let’s Talk About Love»: A Journey to the End of Taste av Carl Wilson (2007) – om P4 vs P2, estetikk og mye humor.

- Norske albumklassikere Moose Loose «Elgen er løs» av Thomas Hylland Eriksen – en bok som forteller historien om norsk jazz og prog og setter det i system på litt over 100 sider. Anbefaler egentlig hele serien.

- Miles: The Autobiography av Miles Davis med Quincy Troupe (1989) – den beste boka om Miles Davis

- The Beautiful Ones av Prince – det nærmeste man kommer Prince – I alle fall helt til 9-timers dokumentaren kommer på Netflix

- Pink Floyd All The Songs av Jean-Michel Guesdon, Philippe Margotin – egentlig alle bøker som tar for seg en og en låt

En roman som gjorde inntrykk på deg?

Den første boka jeg leste som gjorde at jeg ikke klarte å grine var John Irvings «A Prayer For Owen Meany». Satt på en lugar på en båt i Cuba i en time etter å ha lest den ferdig, og hadde mitt første (og siste) meltdown.

Sakprosa du vil anbefale?

Midnatt på Sicilia av Peter Robb - om gastronomi, kunst, historie og litteratur fra Sicilia og Napoli.

Favorittsitat?
Jens Bjørneboe: «Dypt i forledelsen ligger helbredelsen. Ve den som går dit hen uten å finne den».

En favorittmusiker?
Stian Carstensen, Pino Palladino, Prince, Pat Metheny, Keith Jarrett,

Minneverdig øyeblikk når det gjelder musikk?

Ble mann i 1986 på en hems til Jean-Michel Jarre «Oxygene» (1976), Prince live i Stockholm 1986, D’Angelo i New York 2001, Anouar Brahem på Cosmopolite I 1992, Low på Parkteatret i 2019 og da sønnen min spilte en medley av Radiohead og Rufus Wainwright på keyboard uten at jeg visste at han kunne. YouTube-selvlært! Og da datteren min sendte meg et opptak av da hun sang oppå «WILDFLOWER» med Billie Eilish, hvor hun FAKTISK sang minst like bra. Soloppgang over Ekeberg da jeg satt på trikken og hørte liveversjonen av Garbarek/Jarretts «Personal Mountains» fra albumet «Sleeper» (2012),

flue på veggen da Bendik spilte saksofonsolo på låta «Atonement» i Rainbow Studio i 2018,

Professor Anarad og Salvador Sanchez fra Darkside of the Force som hadde freestyleshow for meg i et studio 1998 og rappet i en time i strekk – annenhver gang - om ting vi hadde gjort i løpet av dagen. Og Jeff Buckley på Cruise Café i Oslo med 100 publikummere. Og Peter Gabriel på Kalvøya i 1987. Og ligge bak i bilen og høre ABBA fra Moss til Oslo som 7-åring.

Hvilken konsertopplevelse kommer du aldri til å glemme?

Det var hjemme i huset til Prince i 1996 med 150 tilskuere. Han spilte min favorittlåt «Joy In Repetition» mens jeg holdt rundt anklene hans. Tror det var større for meg enn for ham.

Favorittfestival? Montreux Jazz festival

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?
Har stort sett alltid en musikkopplevelse i kombinasjon med ferier. Men Olafur Arnalds på en fjellklippe i Spania med solnedgang slår det meste. Har også god erfaring med kirkekonserter i Italia og gospelkonserter i USA.

Drømmejobb nå og da du var 13?
Jobbet som blomsterselger i Drøbak da jeg var 13 og gikk dør til dør. Ga menn dårlig samvittighet og tjente 10,- pr bukett. Men det eneste jeg ville da jeg var 13 var å starte platebutikk. Om jeg skulle gjøre noe annet enn det jeg gjør nå, ville jeg kanskje startet et film- og musikkhus i f.eks Drøbak og sørget for at kids har et sted de kan gå etter skoletid, og forhåpentligvis gjøre noe kreativt.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Backgammon – bruker nok en del timer i uka på å lese teori og analysere spillene jeg spiller på Backgammon Galaxy. Også er jeg filmnerd. Det beste jeg vet er når dama tar med seg barn og hund på hytta en helg. Da går jeg alene på kino og ser fire filmer hver dag. Det var til og med en eldre dame på Klingenberg Kino som en gang sa «går du alltid alene du da?».

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
Tror de tenker at jeg ikke kan settes i bås, siden samlingen min spenner så vidt. Men generelt synes de nok jeg liker litt for trist musikk, og at de synes jeg har en litt for stor hangup på støylåter på 14 minutter som bare bygger og bygger. Men de fleste av mine venner er opptatt av musikk selv, så de synes nok ikke jeg er så veldig rar.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?
Jeg sliter litt med klassisk. Synes det er så mye dumt og banalt, også tenker jeg at det som er mest kjent jo er datidens Absolute Music. Mye Flava To Tha Bone og Postgirobygget, men også noe a-ha og Sondre Lerche innimellom. Så jeg skulle ønske jeg kunne snakke med noen som bare guidet meg i riktig retning. Jeg har noen såkalte mentorer som gir mange gode tips, men plutselig dukker det opp noe dritt fra de samme folka. Men det er et digert felt, og jeg har god tid. Kommer nok til å bruke mye av de siste tredjedelene på jorda til å finne frem det beste innen klassisk musikk. Akkurat nå er jeg i en Philip Glass, Gavin Bryars, Arvo Pärt, Ryuichi Sakamoto, Mark Feltham-periode. Minimalistiske greier med noen litt vonde vendinger.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?
Har blitt fortalt at jeg stor på en skammel og att på Miriam Makeba «Pata Pata» (1967), kun side A, fra jeg var 2-4. Kjøpte plata på nytt da jeg hadde platebutikk, og kunne hele den første delen av CD-en utenat, men fra sang «Malayisha» var det helt blankt.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
Jeg gikk rett fra Trond Viggo Torgersen til å oppdage Radio Luxembourg og var med på alle trender f.o.m. ca. 1980, minus hardrock. Det var vel i 1984 (da jeg var 15) at jeg oppdaget David Sylvian og begynte å høre på mer eksperimentell musikk enn Howard Jones, Eurythmics og Bronski Beat – tre av de store på den tiden. Etter Sylvian sklei jeg ut.

Har musikksmaken din endret seg?
Jeg har nok mye av de samme referansene for hva jeg liker. Lange, seige låter som bygger seg opp og gjerne noe som ender i et klimaks. Liker kombinasjonen med gode låter, og gjerne noe akrobatisk eller annerledes. Artister som drar meg i retninger jeg aldri har vært før. Husker da jeg stod i butikken på Aker Brygge og hørte Sainkho Namtchylak synge «Tuva Blues» fra plata «Stepmother City» (2000) for første gang.

Da skjønte jeg at mye hang sammen, og at jeg hadde tatt noen skritt, men at det lå i lufta at jeg alltid har likt vakker musikk med friksjon. Men liker nok mer og mer eksperimentell musikk. Kjøpte mange av de skakkeste ECM-platene da jeg var 10-12 (mest pga. coverne) som var umulig på høre på da, mens de nå er super basic.

Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?
Jeg har aldri vært lei av musikk generelt. Men Mark Hollis «Mark Hollis» (1998)-plata tror jeg passer til alle mine moods. Det er MIN plate. Jeg mener at det alltid finnes musikk til enhver stemning. Frem til 20 år siden, hørte jeg også på musikk når jeg sov. Gjerne noe Brian Eno eller Harold Budd som gikk på repeat, men det får jeg ikke lov til lenger.

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?
Jeg kunne gjerne vært flue på veggen fra 1966-1971. Hadde nok ikke passet helt inn og hadde sikkert gått glipp av alle de festene hvor Joni, Crosby og Cohen satt og ødela seg selv. Men skulle gjerne sittet på naborommet.

Er du nostalgisk?
I aller høyeste grad. Har omtrent minner til hver eneste sang jeg hørte på 80-tallet. Etter at jeg startet platebutikk i 1990, ble alt litt mer blurry, men steder, lukter og jenter – alt ligger i bakhodet.

Er det noe du har lyst til å lære deg?
Jeg angrer på at jeg aldri lærte meg å spille et instrument. Vi hadde både piano og gitarer i huset, men jeg var dessverre en sånn unge (og er det kanskje fortsatt) som alltid skal gjøre det motsatte av det folk vil at jeg skal. Men å se at sønnen min har begynt å småspille piano og at datteren min har soul gjør at jeg føler at jeg står litt midt oppi det allikevel.

Den best kledde musikeren?

David Bowie. Prince. Frank Sinatra. Beyoncé. Nei, Liberace.

Er du forfengelig?
Jeg liker å tro at jeg ikke er det, men når jeg går forbi et butikkvindu og ser at håret mitt velger å gi vikene mine all oppmerksomhet, så tenker jeg kanskje litt vel mye på det. Også tenker jeg at det var lenge siden jeg hadde min peak.

En tatovering du vil vise?
Har tre stk. En med ISAK, en med IBEN og en med hjertet fra Princes «Livesexy»-plate, hvor det står YES – som i låta «Positivity».

Er du en maksimalist eller minimalist?
100% maksimalist. Må ha alt. Om Zappa hadde en keyboardist med seg på en turné, må jeg ha alle soloplatene hans også. Liker ikke tomme vegger. En vegg skal ha bøker, plater, film eller bilder. Sånne jåledesignhjem med store rene tomme flater gjør meg stressa.

Er du introvert eller ekstrovert?
Introvert så det holder. Liker ikke å ha så mange folk rundt meg, og om jeg skal være med på noe sosialt, må jeg ha en funksjon. DJ, quizmaster, arrangør, konkurranseansvarlig – ett eller annet, men å bare være et sted, uten at det er noe å se eller høre på, typ EN FEST – der ser du aldri meg. Men jeg kan like å bare sitte på et sted med mange folk – typ en kafé, med headset, en Mac og ikke snakke med noen. Og alltid på dagtid. Etter 23.00 er jeg hjemme.

Er du A eller B-menneske?
Jeg jobber sent og sover så lenge jeg får lov.

Mental alder?
Tipper den er ganske lik min biologisk alder. Men ler av folk som slår seg og promp, så mulig du kan trekke fra noen år.

Hva begeistrer deg?
Jeg har små gleder. Å vite at det er melk i kjøleskapet og en diger boks med honning,

sånn at jeg kan drikke teen min om morgenen, i den svarte koppen med den skjeen som har et lite gult håndtak, kan gi meg en utrolig fin start på dagen. På samme måte som dagen blir tilsvarende dårlig om jeg er tom for honning, eller at sønnen min har laget sjokolademelk av den literen med melk som stod i kjøleskapet kvelden før. Også blir jeg glad av å se bikkja mi når jeg kommer hjem fra jobb. Helt manisk glad uten spesielt god grunn. Også blir jeg glad når det plutselig dukker opp en ny sesong av en serie vi har sett på, og som jeg har glemt. Er egentlig ganske lett å glede, selv om jeg ikke skriker av glede. Mer et sånt «YESS» inni meg.

Hva er du redd for?
Alltid redd for å bli blakk. Forventninger for andre som ikke blir innfridd. At folk jeg liker skal dø. Veps. At ungene mine velger teite veier og venner. Men jeg legger meg uten bekymringer hver kveld og sovner i løpet av 5 minutter i vannrett stilling.

Har du hatt en interessant drøm i det siste? Om hva?

Jeg drømmer ofte om Jennifer Aniston. At hun prøver seg på meg, og jeg må høflig avslå.

Favorittmat?
Pizza Quattro Formaggi. Kunne levd nesten bare på det. Spesielt den på Mamma Pizza i Oslo.

Favorittsport?
Badminton, squash, tennis, bordtennis, fotball.

Din livsfilosofi?
Ikke analyser, bare hopp på neste prosjekt. Ikke se deg tilbake. Ha alltid et nytt prosjekt i pipelinen, sånn at du ikke bruker alt for mye tid på jubel eller sorg. Om man begynner å analysere, ender man opp med å bare velge det man tjener penger på. Jobb heller dobbelt så mye og ta med deg tapene.

Har du et forhold til religion? Nei

Noe som du irriterer deg over?
Kulturrådet. Folk som ikke holder tidsfrister. Folk som snakker mye om hva de skal gjøre istedenfor å gjøre det. TV-underholdning. Influencere som heier på hverandre, og journalister som skriver om det. Lat journalistikk. Hun ene som bor to gater over meg, og som alltid kommenterer på at bikkja mi går løs. Generelt alle som leker politi og føler det er viktig å si i fra om ting som «du vet at det ikke er lov å kjøre scooter uten hjelm». Sånne folk.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk?
Musikkjournalistikken er mer eller mindre død. Synes Klassekampen gjør en god jobb med oppsøkende journalistikk. Morgenbladet er ikke noe flinke til akkurat det, men avisa har blitt bedre det siste året. Jeg er innom steder som Pitchfork hver dag, abonnerer på Wire og pløyer meg gjennom mange sider på nett hver dag. Ikke noe rød tråd. Abonnerer på mange nyhetsskriv fra artister, butikker og plateselskap. Tror jeg kunne startet en platebutikk i morgen, og fortsatt hatt peiling, selv om jeg synes den kommersielle musikken blir likere og likere – og den alternative mer og mer spisset.

Har du noe forhold til Platebransjen?
Forholder meg til 3-4 personer i de største selskapene, når jeg lisensierer plater, men har generelt ikke noe med platebransjen å gjøre. Prøver å ikke organisere meg, eller melde meg inn i noe. Vil være fri som fuglen, og liker å kunne sparke i alle retninger.

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?
Ja, mange. Mamma som sang annenstemme på Elvis og Beatles-sanger. «Wow, hun synger en annen sang, men det passer». Ken på FOXX platebar i Drøbak – den første som introduserte meg til instrumentalmusikk. Børge Henriksen som viste meg prog og Radio Luxembourg. Tore på Beach Club, som åpnet mange veier inn i landskapet rundt Blue Nile og omegn. Christer Hansen som har vist meg hver krik og krok av hard rock, uten at det har festet seg nevneverdig. Martin Thronsen – kanskje den musikkjournalisten jeg har likt smaken til aller best. Tom Skjeklesæther som alltid kom innom butikken min med tips. Petter Aagaard, som alltid oppdaterer meg på svart og spretten musikk. Harald Are Lund. Mats Nileskär.

Ditt forbilde, eller en mentor som du har lært noe spesielt av?
Bendik Hofseth. Han sa en gang «Spotifys algoritmer viser deg hva du sannsynligvis liker å høre. Men de burde jo vise en oversikt over musikk som du ikke har hørt før». Han har lært meg hvordan du setter sammen et band. «Per Oddvar og Mats kommer fra den mer tradisjonelle jazzen. Og Eivind fargelegger, men så trenger jeg en som bare føkker opp alt og gjør at folk er nervøse hele tiden, for de ikke aner hvilken retning han drar. Der kommer Helge inn». Han er en musikkens Pippi Langstrømpe. «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». Også har han laget noen av de beste platene som noen gang er utgitt på norsk jord. Som alt for få folk har hørt. Som egentlig er litt bra, for det vil stadig komme nye folk som blir fascinert av musikken hans. Også har han noe så sjeldent som en signaturlyd i saksofonen sin. Om du hadde plassert 1000 saksofonister i et rom og satt bind for øynene mine, hadde jeg hørt Bendik uten problem. Også er han klok, snill, rettferdig og en visjonær. Rett og slett en variant av det perfekte menneske.

Hva inspirerer deg?
Folk med ekstreme kunnskaper om enkelte felt. Møtet en KI-ekspert for en tid siden. Og en som er verdensmester på digital promotering. Og en som lagde en dressing til noe kylling som jeg aldri har smakt maken til. Og hun jeg bor med, som aldri er hissig. Neida. Men hun inspirerer.

Favorittinstrument?
Bass, og min favorittinstrumentalist er Pino Palladino.

Favorittprodusent?

Tror heller jeg vil fremheve min favorittekniker. Phill Brown. Les boka «Are We Still Rolling?”, så skjønner du hvorfor. Tenk å ha vært tekniker for verdens vanskeligste mann, på verdens tre vanskeligste plater («Talk Talks «Spirit of Eden» (1988)

og «Laughing Stock» (1991) og Mark Hollis «Mark Hollis» (1998)). Ellers står Daniel Lanois, Madlib, Raphael Saadiq, Nigel Godrich og Matmos høyt.

Favorittstudio?
Elsket å være i Rainbow Studio, men klarer meg fint hjemme hos Giert Clausen i Fersk lyd.

Favorittplateselskap?
Å, her er det mye å ta av, men 4AD, ECM, Matador, Kranky, Domino, Warp, Rough Trade Records, XL recordings, Blue Note, Verve, Rune Grammofon, Stones Throw, Hubro, Mute, Paisley Park, Jagjaguwar.

Beste/fineste sangen til en begravelse?

Jeg skal ha David Sylvian «September» om jeg dør i september. Ellers vil jeg ha «A Small Measure Of Peace» med Hans Zimmer, fra filmen «The Last Samurai» (2004).

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?
Lewis Taylor burde flere snakke om. Han ga ut noen av de beste platene på kloden fra 1996-2002, og spiller det aller meste selv. Ellers er Moses Sumney noe av det nærmeste man kommer Prince – en kammerversjon av Prince.

Har du noe du vil spørre deg selv om?

Nei, er egentlig ganske fed up av meg selv. Prater og prater hele tiden. Jeg ville vel kanskje anbefale meg å ikke snakke så mye, og kanskje holde litt mer kjeft.

Hvem burde jeg ha neste plateprat med?
Jeg synes Ketil Bjørnstad er en praktfull mann. Han mener så mye og er så multitalentfull at det hadde vært gøy å høre hva han anbefaler, av både film og musikk og hvem han ser mest opp til.