Plateprat med Fredrik Brimsø

Om noen spanderer i baren, hva drikker du?
Solobrus!

Beskriv deg selv med minst fem ord
En lang og nerdete kis

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?
Jeg liker best når folk kaller meg Fede, som har vært kallenavnet mitt siden vi spilte Stunts i kjellerstua til Smule i Åsta Kongsmorsgate en gang midt på nittitallet, men et nyere pseudonym er Punkepappa. Det har til og med blitt Instagram-nicket mitt. Heter det nick lenger, forresten?

Om du en dag skriver selvbiografi, hva skal den hete?
Vent til paperbacken kommer

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?
Jeg har aldri hatt ambisjoner om å få folk til å danse, men jeg minnes at Macarena fungerte godt på nitti-tallet. Og Just missed the train av Trine Rein om man skulle danse klinas eller stå rundt de dansende i en pøl av hjertetegn og misunnelse.

Hva er ditt forhold til bibliotek?
Elsker det, men benytter det for lite. Dels fordi jeg føler meg mer komfortabel med å kjøpe ting enn å leie dem.

Fem favorittalbum?
Vet du hva, nå skal jeg Vans-tråkke rett i pop punk-puristfella og ramse fem av mine favorittalbum gjennom alle tider. Om ikke det er eklektisk, så er det i det minste fem skiver som jeg varmt kan anbefale. Det må da telle for noe?

• Blink-182 – Take Off Your Pants And Jacket

Dette er vel så bra som en pop punk-plate kan bli, og jeg blir så nostalgisk og fnisete av både låtene og sounden at jeg får bare lyst til å finne frem de høye strømpene og de posete Dickies-shortsene, enten det er terrassevær eller minusgrader.

• Rise Against – The Sufferer & The Witness

Dette er punk med langt flere hardcore-elementer, og jeg digger det like mye nå som da jeg oppdaget det i 2008. Og bandet er straight edge, så her kommer plusspoeng i fleng.

• Bad Religion – New Maps Of Hell

Når jeg først tar BR med på lista er det sikkert flere med rullebrett i boden som mener at Suffer ville vært et mer naturlig valg, men shit au, jeg står på mitt.

• The Menzingers – Hello Exile

Strålende album som kjører slalåm mellom det politiske, det vakre og det såre uten å engang være i nærheten av å tryne. Jeg hørte også mye på plata den sommeren jeg traff kona mi, så det er saftige mengder med kjærleiksnostalgi som drysses over opplevelsen.

• Against Me! – New Wave

Butch Vig-produsert brølepønk med ti mid tempo-låter hvorav samtlige sparker deg i hjerteroten og lysken samtidig.

Fem favorittlåter?
Jeg gjør det litt lett for meg selv her, og velger en deep cut fra hvert av de fem albumene jeg valgte. Å gå for hitsene ville blitt for enkelt.

1. Blink-182 – Anthem Part Two. Historiens kuleste bass-sound etter mine begreper.

2. Rise Against – Drones. En låt om droner før de var allemannseie.

3. Bad Religion – Requiem for Dissent. Vokalharmonienes abc.

4. The Menzingers – Last to Know. Seigt og snyggt.

5. Against Me! – Piss and Vinegar. Styggpent som en død elg i solnedgang, men dobbelt så rocka.

Hva har du hørt på de siste dagene?
Hver morgen går det i Kjell Pell Pottitskrell og Hva skal Tarzan bli når han blir stor? med sønnen min, men på vei til jobb har det gått i Aktiv Dödshjelp. Og jo, sporadisk Maiden for å varme opp til konserten i juni.

Undervurdert plate?
Jeg skulle ønske at mye av den norske undergrunnsmusikken fikk mer kjærleik, for det er mye bra der ute som ikke kommer stort lenger enn til førtito betalende og 200 månedlige Spotify-lyttere. De sørlandske piratpønkerne i Korrupt sitt album Secret sorrows synes jeg burde stått sterkere enn apen Julius og Captain Kid blant de bløde konsonantene.

En klassiker som du aldri har forstått deg på?
Jeg lette opp Rolling Stone sin topp 500-liste, og der var det sannsynligvis 481 svar jeg kunne ha gitt.

Tre favorittplatecover?
Slayer – Reign In Blood

Iron Maiden – Powerslave

Descendents – I Don't Want To Grow Up

Samler du på plater? Hvorfor?
Jeg samler på vinyl, men jeg har satt en begrensning på et Kallax-møbel med åtte hyller. Nå er to og en halv av dem tomme, mens en av kattene våre har AirBnB i den siste. Cd-ene mine kvittet jeg meg nettopp med, med unntak av noen helt få som min nostalgiske side nektet meg å skille lag med.

Hva er den største forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?
Før var det bare cd-er, og det var betraktelig billigere enn frisbee-formatet. Jeg er kanskje blitt enda mer selektiv på hva jeg kjøper, og mer og mer av det på kjøpes på nett, dessverre.

Favoritt blant fysiske platebutikker?
Det er en utrydningstruet art, men jeg stikker som regel innom Big Dipper når jeg er i Oslo. At det ikke fins en old school platesjappe i Stavanger lenger er en av mine få sorger i livet.

Sist kjøpte plate?
Nå har jeg strømmet så mye Aktiv Dödshjelp i det siste at deres nyeste fullengder er på kjøpslista så snart lønna tikker inn.

Ditt beste platekjøp noensinne?
Det må være da jeg kjøpte The Offspring – Conspiracy Of One i desember 2000. Det er ikke tidenes beste album på noe vis, men det var en viktig hendelse i den forstand at jeg følte en eller annen form for eierskap til musikken. Det føltes rebelsk på et vis, noe jeg ikke klarer å unngå å synes at er litt søtt nå. Den plata er en av de få cd-ene jeg ikke klarte å kvitte meg med forleden. Too much history.

Tre plater som er på toppen av din wantlist?

Er det ikke på tide at Span trykker opp Mass Distraction på vinyl?
Og kan jeg si det samme om Purifieds andrealbum, Under black Skies?

Og Lechuza av Fenix Tx?

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?
Det er ikke de største gitar-onanistene som bergtar meg mest, så det er ikke Satriani eller Van Halen som dumper ned i skallen på meg umiddelbart. En solo som jeg alltid har digget, er på låten Right Now av et band som heter Sr-71.

Favorittsang på dialekt?
Er Moi-dialekten langt nok fra min egen? Da går jeg for Rogaland av Kvelertak.

Den beste tekstforfatteren?
Jeg tror ikke jeg har noen favoritt tekstforfatter, men favorittlinja mi kommer fra et av historiens teiteste band, Bloodhound Gang:

"I’m kind of like Han Solo, always stroking my own Wookie

I’m the root of all that’s evil, yeah, but you can call me cookie"

Ah… poesi!

Favorittfilm/tv-serie?
Går for film og serie med musikktema, da. High fidelity-filmen har jeg sett en million ganger, og Vinyl var en dødsrå serie som dessverre bare fikk én sesong. Kan jeg ta med en dokumentar også? Filmage, historien om Descendents og All.

Vinyl, cd, kassett eller strømming. Hva foretrekker du?
Idealisten i meg sier vinyl, men pragmatikeren strømmer så det ljomer.

Hva spiller du musikk på hjemme?
Jeg skulle gjerne brukt platespilleren mer (Pioneer), men det blir mest Marshall-dockingen når vi har gjester og Marshall-hodetelefonene når KKK (kone, kid og katt) er i seng.

En mixtape/Spotifyliste for å hylle kjærligheten, hvilke tre låter må være med?

21 Days av Brian Fallon

Ocean Avenue av Yellowcard

International You Day av Tony Sly

Hvilke plater har inspirert deg mest de tre siste årene?
Purified in Bloods Reaper of Souls inspirerte meg til å skrive en bok om albumet, så den må med.

Licence to Ill av Beastie Boys inspirerer meg til å iblant høre på noe annet enn det jeg «alltid» har hørt på.

En spilleliste du vil dele?
Alle spillelister som inneholder låter fra enten Tony Hawk’s Pro Skater eller American Pie er kjærkomne hos meg.

Innertier på innertier, dynket i nostalgi og pubertalt pågangsmot, hva mer kan man be om?

Musikkbøker du vil anbefale og hvorfor?
Jeg føler for å anbefale noen bøker som handler om noe mer enn bare musikk, så da slenger jeg disse to i bordet: Tranny av Laura Jane Grace. En bra bok om rock, identitet og kjønnsdysfori.

From punk to monk av Ray Cappo. En hardcore-vokalist som dykker så langt ned i straight edge, veganisme og hare Krishna at han rett og slett blir munk for en lang periode. Kul og temmelig unik historie.

En roman som gjorde inntrykk på deg?
Jeg er mildest talt svak for oppvekstromaner generelt, og en favoritt er The Outsiders av S.E. Hinton. Romanen ble utgitt da hun var atten år gammel, og det er spesielt imponerende for meg som i sin tid ikke evnet å fullføre særemnet engang.

Sakprosa du vil anbefale?
Jeg leste tonnevis av populærvitenskapelig kiosklitteratur i en periode, men jeg kan vel ikke med neven på hjertet si at så mye av det har gitt varige inntrykk. Jeg ser litt på Youtube-kanalen til Gunnar Tjomlid når jeg trenger intellektuelt påfyll. Han er nyansert og flink.

Favorittsitat?

«Forgiveness is divine, but never pay full price for a late pizza!” -Teenage Mutant Ninja Turtles

En favorittmusiker?
Oslo Ess- og Prikkedöden-trommis Eivinn Arctander. Etter mitt syn Norges råeste trommeslager, for du får både taktus, vokalist og showmann i ett. Han spilte i små band som ingen hadde hørt om, øvde som besatt og fikk belønning fra universet i form av prøvespilling for Oslo Ess da batteristen deres hadde meldt overgang til Kvelertak. Eivinn gikk fra å spille for tolv betalende til å selge ut Rockefeller, og det er hundre prosent fortjent. Det som kanskje likevel er det mest beundringsverdige, er at han gir like mye jernet om han spiller for 1500 eller nitten personer. Watch and learn, kids.

Minneverdig øyeblikk når det gjelder musikk?
Jeg var dørvakt på Folken under en Turbonegro-konsert tilbake i 2009, og Kvelertak spilte support. Det var et eller annet magisk som skjedde den kvelden, som om at samtlige i lokalet skjønte at Kvelertak var på vei til å få sitt store gjennombrudd. Det var noe med lufta, eller mangelen på luft, i rommet. Det var dødskult å få være tidsvitne til, selv om jeg sto utenfor og drev med passiv røyking mens jeg var livredd for alle med Hell’s Angels-jakke som gikk inn og ut. Fine folk, det.

Favorittfestival?
Slår et slag for undergrunnen og det lokale, og sier Musikkfest. Kjempegøy hvert år.

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?
Jeg digger å kombinere en liten storbyferie med en fet konsert. Det er i hvert fall slik madammen får lokket meg ut av kommunen en gang i ny og ne. Klubber på Folken-størrelse i Europa er ofte godt knall. Det viktigste er uansett at bandet er rått og på ballen.

Drømmejobb nå og da du var 13?
Da jeg var tretten satt jeg i klasserommet og dagdrømte, og det er det jeg gjør nå også, bare mot lektor-betaling. Det funker som en drøm, det.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?
Masse, men Playstation, film, actionfigurer, skateboard-klær og Teenage mutant ninja turtles er nok de største.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?
«Øh, har du ikkje blitt ein DAG eldre enn femten, du?»

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle ha brukt mer tid på?
Sannsynligvis samtlige, om jeg skal være ærlig. Musikalsk sett er jeg lik som jeg er på kinarestauranten, i den forstand at jeg blar velvillig i katalogen, men jeg lander på pepperbiff hver gang.

Hvor gammel var du da du «oppdaget» musikken, og hva gjorde at du ble hekta?
Det var på ungdomsskolen, og det var pop punken som virkelig «tok» meg. Den hadde mye av det fengende og melodiske fra popmusikken vi vokste opp med, og kombinerte den med mye deilig langfinger-energi som jeg som usikker fjortis responderte bra på.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
For det meste var det pop punk, metal og skandirock, men jeg ble også bitt av trippel b, Bigbangbasillen, i en lang periode.

Har musikksmaken din endret seg?
Tja, både ja og nei. Pønken vil nok for alltid være origo, men jeg er ikke så opptatt av å være portvokter lenger. Det ser jeg på som en elitistisk uting.

Hvilken plate kan du fremdeles sette på når du er lei av musikk?

Here we go then, you and I av Morten Abel. Den er tidløs for meg, og uten svake spor.

Et musikalsk tiår som du ville reist tilbake til om du hadde en tidsmaskin?
Jeg er nok litt stuck i 2001, enten jeg vil det eller ei.

Er du nostalgisk?
Giganostalgisk, men jeg blitt flinkere til å raffinere hva jeg skal bruke energi på og ikke.

Er det noe du har lyst til å lære deg?
Jeg er en katastrofe på kjøkkenet, og det har jeg lyst til å gjøre noe med. Jeg er dødsgod på vafler, men ellers er det skralt. Det er straffen for å leve på karbonader gjennom studietiden.

Den best kledde musikeren?
Vårt lokale blues-fenomen Olav Larsen er flink til å kle seg, den skal han ha.

Er du forfengelig?
Enormt, men innenfor min egen stil. Mote og trender bryr jeg meg katten om.

En tatovering du vil vise?
Kanskje den siste jeg tok, Vans-skoen?

Er du maksimalist eller minimalist?
Maksimalist på min hals, men jeg jobber med å minimalisere maksimalismen.
Jeg sier som Lemmy: «You can’t have it all. Where would you put it?”

Er du introvert eller ekstrovert?
En litt introvert ekstrovert.

Er du A eller B-menneske?
Døgnrytmen min kan være som en tøff låt av lokale Bvis: Legger meg sent og står opp tidlig. Hva blir det? AB? En krysning? En mutant? En X-man? Hey!

Mental alder?
Det varierer litt etter hvilket humør jeg er i. Jeg er både stuck i 2001 og komfortabel med å snart bikke førr på samme tid.

Hva begeistrer deg?

Vilje, driv, humor, kjærlighet, musikk, samtaler, mimring og smurfegodt, for å nevne noe.

Hva er du redd for?

At tiden skal løpe fra meg, og heksa fra Snøhvit.

Har du hatt en interessant drøm i det siste?
Jeg drømte om min gamle komikerkollega og kompis Per Inge Torkelsen forleden, og det gjør jeg fra tid til annen. Jeg savner ham.

Hvilken plante, tre eller dyr ville du blitt gjenfødt som?
En velfødd huskatt.

Favorittmat?
Konas Buffalokylling-sliders trumfer alt.

Favorittsport?
Tony Hawk 2 på Playstation.

Din livsfilosofi?
Den varierer, men det fins inspirasjon fra litteratur og hardcore som fargelegger meg støtt. One life, one chance, for eksempel. Stay gold. Edge-klisjeen Trofast til døden gikk jeg til og med hen og tatoverte. Andre ganger er det hakuna matata som klinger best.

Har du et forhold til religion?
Ja, et akademisk et. Jeg skrev bacheloroppgave i religion om Bad Religion. Hvor mange pønkepoeng blir det?

Hvis det finnes en Gud, hva tror du han ville sagt til deg etter din død? Og hva skulle du ønske at han sa?
Spise her, eller ta med?

Noe som du irriterer deg over?
Jeg digger god, gammeldags etikette med høflige gester og fraser, damene først og glede i de tusen hjem, så når folk er uhøflige kan jeg bli ganske øm, tander og brydd.

Noe du angrer på?
Ja, men jeg har lært, så nei.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk?
Jeg liker bedre å høre på musikk enn å lese om den, og jeg synes at mye som skrives om musikk ferdes langs samme åre med klisjeer som «produsenten er vårt uoffisielle femte medlem», «Vi visste ikke hvilken retning vi skulle ta» og den slags.

Hvor oppdaterer du deg på musikk?
Gjennom kjentfolk og gjennom spillelister.

Har du noe forhold til platebransjen?
Ikke i det hele tatt. DIY-bransjen kjenner jeg godt.

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?
Det har alltid vært venner og bekjente som har sagt slikt som «å, liker du de? Da MÅÅÅÅ du sjekke ut disse også!»
Så jo, absolutt.

Ditt forbilde, eller en mentor som du har lært noe spesielt av?
Tar inn Per Inge igjen her. Han lærte meg mye om komikk, men enda mer om livet. Han var både kompis, farsfigur og mentor i ett.

Hva inspirerer deg?
Det er så mangt som kan tenne en gnist, så det kommer litt an på. Musikk inspirerer meg til å høre på mer musikk. Sønnen min inspirerer meg til å stille opp. Kona inspirerer meg til å være kreativ og tro på meg selv og det jeg gjør.

Favorittinstrument? Bass.

Favorittprodusent? Jerry Finn.

Favorittstudio?
Bandet mitt, Prikkedöden, trivdes godt i studioet til Jørgen Manke, Storyteller recordings, før han flyttet til Mexico, byttet navn til Jorgé og begynte å ta betalt i pesos.

Favorittplateselskap?
Epitaph har gitt ut mange favoritter, så da blir det det.

Hvis du skulle definere deg selv som en bil, hvilken modell er du?
En litt langstrakt versjon av Pelle politibil.

Beste/fineste sangen til en begravelse?
Vi sang Gøy på landet i Per Inges begravelse, og det er den beste begravelseslåten jeg har vært borti til nå.

Er det en musiker eller et band som har fått altfor lite oppmerksomhet?
Drøssevis, dessverre. Mange musikere og band forblir små og ukjente fordi det de gjør kanskje ikke besitter det største formatet, mens andre mangler marginene og flaksen.

Har du noe du vil spørre deg selv om?
Da rekker jeg opp hånda og spør ved høve.

Hvem burde jeg ha neste plateprat med?
Kjetil Søndeland. Stavangers siste platearbeider, og en all around kunnskapsrik og fin fyr som har et avklart til forhold til personlig hygiene og er en god klemmer.