Plateprat med Sigbjørn Håland

Foto: Elisabeth Ferking

Beskriv deg selv med minst 5 ord. Viktigst av alt er jeg veldig stolt over å kunne beskrive meg som pappaen til Mio, Vilja og Sofia og han som er gift med Julia. Ellers er jeg musiker, låtskriver og idioten i Nylenda. Jeg drifter også plateselskapet Tukan Records på Tou.

Her på biblå ønsker vi å løfte frem bra musikk og inspirere til nye lytteopplevelser. Hva hører du på for tiden?

• Sven Wunder – Eastern Flowers
• Kikagaku Moyo – Kumoyo Island
• Panda Bear / Sonic Boom - Reset
• Wu-Lu – Loggerhead, Den største oppturen for meg på Bylarm sist uke. Et band som det er vanskelig å plassere i en sjanger, det er alltid gøy!

5 favorittalbum? Å nevne 5 favorittalbum er umulig, men 5 album som på et tidspunkt har har vært viktige og som har sendt meg ut på en slags musikalsk oppdagelsereise er Sonic Youth sitt album Daydream Nation. Gjennom Sonic Youth oppdaget jeg The Velvet Underground - The Velvet Underground & Nico. Velvet Underground ledet meg videre til krautrocken og Neu! Og deres debutalbum med samme navn. Krautrock var jo (blant veldig mye annet), en slags tysk form for psykedelia. Innen psykedelisk pop er The Beatles Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band et album jeg stadig kommer tilbake til. Blandingen av Krautrock og psykelisk pop ledet meg til Caribou sitt album Andorra, og videre til veldig mye av det jeg hører på av elektronisk musikk i dag.

5 favorittlåter? Jeg har egentlig ikke noen favorittlåter. Det er mer en evig oppdagelsesreise hvor det ene leder til det andre, hvor noen låter sitter lengre i enn andre. Her er et lite utvalg av låter som alltid gir meg gode vibber:

• The Throw – Jagwar Ma
• Sun - Caribou
• Talaboman – Looser´s Hymn
• Love Is Lost (Hello Steve Reich Remix by James Murphy) – James Murphy / David Bowie
• Bent (Roi Song) - Diiv

Undervurdert plate? Pistol Disco er et band med en katalog som etter min mening er veldig undervurdert. De har ikke gitt ut et helt album, men de gir ut noen helt fantastiske singler som flere burde høre!

Det tøffeste platecoveret? Nevnte Velvet Underground - The Velvet Underground & Nico og Pink Floyd Dark Side of The Moon er vanskelig å komme unna her. Av mer moderne omslagskunst liker jeg godt platecoverene som er laget av Robert Beatty. Han har laget platecover til bl.a. Flaming Lips, Tame Impala, (Thee) Oh Sees, GUM, og er også en regelmessig illustratør for NY Times.

Samler du på plater? Hvorfor? Jeg gjør faktisk ikke det, samlergenet er nok ikke så sterkt i meg.

Favoritt blant fysiske platebutikker? Filter i Oslo, for der har de også masse kjekke synther og trommemaskiner.

Om du måtte velge:

CAN vs. Kraftwerk. CAN var stor kunst, Kraftwerk var en revolusjon! De er jo et av de bandene som har definert moderne musikk i en grad som veldig få andre band har gjort.

Rolling Stones vs. Beatles. Beatles er jo det bandet som har påvirket moderne musikkhistorie i størst grad. De virker til å være en utømmelig kilde til inspirasjon, du hører sporene etter Beatles i all mulig slags musikk.

Flaming Lips vs Super Furry Animals. Flaming Lips, for en hyperkreativ, progressiv og produktiv gjeng! De revitaliserer seg gang på gang, og står aldri stille. Og definitivt et av det mest underholdende livebandene du kan se!

Vinyl, CD, sassett eller strømming når du spiller musikk hjemme? Om du skulle angi en omtrentlig % fordeling. 99% strømming.

Hvilke 5 plater har påvirket/inspirert deg mest de siste 5 årene?

• Jagwar Ma – Howlin
• Caribou – Swim
• Tame Impala – Currents
• LCD Soundsystem – This Is Happening
• Flaming Lips – Oczy Mlody

Noen ord om en spilleliste du vil dele? Skurkelistaer en spilleliste med låter som vi i Nylenda både lytter og danser til.

En musikkbok du vil anbefale? This is your brain on music : understanding a human obsession av Daniel Levitin

En roman som gjorde inntrykk på deg? Jeg har lest veldig lite romaner etter at jeg ble pappa. Jeg ser frem til å få mer tid til nettopp det. Inntil da tar jeg helst imot bokanbefalinger, men kan jo nevne Autistene av Stig Larsson

Musiker/DJ som du har stor respekt for? Prince, et geni av en musiker, vokalist, produsent og låtskriver. Kanskje av mange en undervurdert gitarist? Sjekk ut gitarsoloen på «While My Guitar Gently Weeps» hvor han på soloen balanserer på en tynn linje over mot det vulgære, men holder akkurat nok igjen til at han lander på rett side av linjen.
Tok allerede på 80-tallet opp temaer i tekstene sine som er dagsaktuelle i dag. Temaer som omhandler rase, likestilling og kjønn. Han hadde Susan Rogers som sin faste tekniker i studio på noen av hans beste album. Samt flere kvinner i bandet, blant annet Sheila E på trommer, gass! Han levde for musikken 24 timer i døgnet og var en ekte artist.

Minneverdig musikk øyeblikk? Releasekonserten vi gjorde med Nylenda på BLÅ i fjor høst. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle gå all-in på disse releasekonsertene. Det førte til at vi endte opp med å kjøre lastebil fra Stavanger-Bergen-Oslo-Stavanger med blant annet et beist av en projektor og et 2,15 x 2,15 meter stort speil på 100 kg i lasterommet. Turnebudsjettet fortalte oss tydelig at vi nå var et stykke unna «jam econo». Som eneste økonomiske sikkerhet hadde vi en løs muntlige avtale om et privat lån. Så stod vi der på BLÅ og det føltes som vi befant oss på en knivsegg mellom fiasko og suksess. Før konserten oppfordret Børge Fjordheim, som var med på trommer, oss til å våge å slippe oss mer løs, la de improviserte overgangene mellom låtene få tid til å utfolde seg. Og befinner vi oss i parti underveis i en låt som vi vil dra ut, så holder vi oss der og spiller den energien ut! Den kvelden kulminerte all den oppbygde bekymringen og spenningen i en forløsende energi jeg aldri har opplevd på en scene før. Musikken fløyt sømløst av gårde og det føltes som at det var en spenning av energi som spratt mellom oss på scenen, videre ut gjennom høyttalerne og fylte BLÅ med en elektrisk stemning. Når vi nærmer oss slutten av konserten, står publikum og skriker etter mer: «1 TIME TIL!» en annen svarer «NEI, 3 TIMER TIL!!». Den konserten står som et musikalsk vendepunkt for min del. Vi dyppet tærne i noe som jeg håper vi kan finne frem til gang på gang og stadig dykke dypere ned i.

Beste konsertopplevelse? Har hatt utrolig mange store konsertopplevelser, så det er vanskelig å plukke ut en konsertopplevelse som jeg setter høyere enn alle andre. Den som er ferskest i minne er Caribou på Verftet i Bergen nå i august. Den beste konsertopplevelsen e.Kr (Etter Korona Restriksjonene)

Favorittfestival? Savner NuMusic, festivalen som brakte verden til Stavanger en uke i året. Primavera Sound, jeg har kun vært der en gang, men burde vært der mange flere ganger. Så har jeg et mål om å spille på Lost Village Festival en gang.

Drømmejobb? Skape musikk.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk? Jeg følger Miami Heat (amerikansk basketballag). Jeg ender vel opp med å se en sånn 82+ kamper i året.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak? Kanskje at den stadig endrer seg?

Første plate som du kjøpte for egne penger? Metallica – Kill ‘Em All (på kassett).

Er det en musikksjanger som du hører veldig lite på? Blues.

Noen musikksjangere som du gjerne skulle ønske å bruke mer tid på? Hiphop, det skjer utrolig mye spennende innenfor hiphop som jeg kunne likt å utforske mer.

Hvilken type musikk preget deg når du var liten? Jeg vokste opp på bygda på 80- og 90-tallet så det gikk mye i Nirvana, Pink Floyd, Jimi Hendrix og Prince (Det var hemmelig, vanket bank hvis jeg sa det høyt).

Hvilken type musikk likte dine foreldre? Mamma vokste opp med en bror som øvde på bassgitar i naborommet, hun har ikke hørt så mye på musikk etter det. Min far var sjømann før han fikk barn, og kom hjem fra USA med bla. noen vinyler av Simon and Garfunkel som vi hørte mye på. Ellers gikk det noen runder for mye med Vikingarna og Unplugged-albumet til Eric Clapton i bilen.

Hva gjorde at du selv ønsket å begynne med musikk? Det vet jeg ikke helt, det ønsket har liksom ligget der så lenge jeg kan huske. Jeg vet at jeg fikk en lekegitar da jeg var 3 år, og som jeg «spilte» på for min nyfødte bror på fødeavdelingen. Så gikk jeg i mange år og hadde lyst på en ekte gitar. Jeg kjøpte til slutt min første gitar da jeg var 9 år. Det var en knallrød Washburn Eagle som visstnok hadde gått i arv mellom de fleste som begynte å spille gitar i bygda på 70-tallet. Jeg kjøpte den for 300 kroner som jeg hadde tjent på å tråkke silo en sommer. Jeg har den gitaren fortsatt. Kanskje på tide å fikse den opp litt og sette den diskret i et hjørne og se om den vekker interessen hos en ny generasjon.

Har musikksmaken din endret seg? Ja, den endrer seg kontinuerlig.

Er du nostalgisk? Når det kommer til musikk, definitivt ikke. Hører av og til folk som snakker om det «ekte» som en definisjon på noe bra. Folk sier gjerne «Dette er ekte rock», hva betyr det? «Ekte», det må jo da si at det er i tråd med en tradisjon eller er tro mot noe som er etablert. Hvis du legger for stor verdi i at noe skal være «ekte», eller i en slags historisk nostalgi, vil jo det etter mitt syn, være til hinder for kreativ utvikling og egenart.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk? Leser du musikktidsskrifter, hvilke? Papir eller skjerm? På bakgrunn av at jeg drifter et plateselskap er jeg ganske opptatt av musikkjournalistikk. Musikkjournalistikken har nok mistet mye av sin posisjon og definisjonsmakt til spillelister og sosiale medier. Folk flest oppdager musikken de hører på andre steder enn gjennom anmeldelser og intervjuer. Jeg synes personlig det er veldig trist dersom artister sin sjanse til å bli oppdaget skal bli redusert til hva som fenger mest i løpet av en 15-sekunders videosnutt på sosiale medier. Så jeg heier på musikkjournalistikken og alt som tar musikk på alvor og setter av tid og plass til å gå den mer i dybden.

Stavanger Aftenblad, Klassekampen og DN er norske aviser som fortsatt prioriterer å ha musikkanmeldelser ukentlig, og som gjør en veldig god jobb der. Dagbladet og VG er derimot helt av ballen, de var jo ganske toneangivende for 10 år siden. En god anmeldelse i VG eller Dagbladet kunne bety mye for en utgivelse. Jeg oppdaterer meg meg mest på musikk gjennom musikkblogger som Deichmanske musikkblogg, Stemmegaffel, Disharmoni, Line Of Best Fit, Pop Matters, Obscure Sound, All Things Loud for å nevne noen. Og så hører jeg på musikkpodcaster som f.eks All Songs Considered, Broken Record, Questlove Supreme, Song Exploder, Sound Opinions, Talkhouse mm.

Har du noen personer som har vært viktig for din musikalske utvikling? Min bror John har vært viktig for min musikalske utvikling. Helt fra vi var små og frem til i dag har han introdusert meg for ny musikk og utfordret meg til å tenke nytt kreativt. Det var f.eks han som overtalte meg til at vi skulle starte et mer elektronisk prosjekt, det som etter hvert ble til Nylenda.
Øivind Hatleskog har hatt stor påvirkning siden vi begynte å spille sammen for 6 år siden. Han er den mest interessante låtskriveren jeg har jobbet med, fordi vi i utgangspunktet tenker ganske ulikt. Så når vi begynner å rote i hverandres ideer så utvikler den seg ofte i helt nye retninger.
Ellers har ulike folk jeg har spilt med opp gjennom årene vært viktige, spesielt Lars Arne Lindland. Husker at han blant annet laget en miks-CD til meg når vi startet Palisades. Det var flere band på den miksen som ble mine favorittband i noen år etter det.

En mentor som du har lært noe spesielt av? Ole Martin Tonheim. Han var min nærmeste nabo når jeg vokste opp i Volda, og min første gitarlærer. Han var nesten 10 år eldre enn meg, men han var veldig generøs med sin tid og vi kunne sitte og snakke musikk lenge etter gitartimen var over. Etter hvert ble han mer som en ekstra storebror. Han tok meg bla. med til Oslo når jeg var 13-14 år for å gå på konserter.

Hva spiller du musikk på hjemme? Tidal gjennom en Hegel DAC, Primare forsterker og B&W høyttalere. Ikke noe veldig audiofilt, men nok til at intensjonen til de som har laget og produsert musikken kan høres.

Akustisk eller elektrisk? Elektrisk

Falskt eller Auto-Tune? Det som best kommuniserer intensjonen og visjonen for låten, men generelt sett foretrekker jeg falsk foran Auto-Tune.

Favorittprodusent? Filosofien til Rick Rubin og James Murphy sin musikkhistoriske forståelse og teft til å skape musikk som er både gjenkjennelig og nyskapende.

Favorittinstrument? Favorittinstrumentet å lytte til er for tiden er bassgitar. Digger å høre en skikkelig godt utarbeidet bassgang som leder vei og driver låten fremover. Samtidig som den tar noen små overraskende krumspring her og der.

Når det kommer til å spille selv, kjøpte jeg meg en Dan Electro Babysitar under lockdown. Jeg har skiftet ut noen av strengene og lekt meg med noen åpne stemminger. Litt sånn gimmickinstrument kanskje, men som har gitt meg mye inspirasjon i arbeidet med vårt neste album.

Favorittstudio? Vi har jo jobbet endel i Elektrolüd med Nylenda som har gitt oss veldig mange fine og inspirerende øyeblikk. Ocean Sound på Giske er et fantastisk studio som jeg bare har besøkt, men jeg kunne tenke meg å gjøre en innspilling der en gang. Real World Studio, dersom budsjettet ikke hadde spilt noen rolle.

Favorittplateselskap? Norske: Smalltown Supersound, Jansen Records, Rune Gramofon. Utenlandske: Höga Nord, DFA, City Slang

Er det en musiker eller band i Stavanger som har fått altfor lite oppmerksomhet? Naaljos Ljom er en unik lytteopplevelse flere burde unne seg.

Har du noe du vil spørre deg selv om? Er det dags for å pakke frem platepilleren igjen nå?

En eller annen som du sender stafett pinnen videre til, sammen med en låt denne personen burde høre? Da sender jeg stafettpinnen videre til Lars Arne Lindland som har flyttet tilbake til Stavanger, etter flere år i Bergen og Oslo. Godt å ha deg tilbake i bybildet min venn!

Sender med det som kanskje er den vakreste låten som har kommet fra Stavanger det siste året ‘Lyden av et skuldertrekk’ av Wunderkammer.

Alle sangene: