8 tips til deg som skal skrive norsk fordypning

Her er våre åtte beste tips til hvordan du gjør det. Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på laering@solvberget.no.

• Skriv om noe du er interessert i
• Lag en tydelig problemstilling.
• Snakk med læreren din.
• Velg noe du kan få på eksamen.
• God struktur er viktig. Lag en tydelig disposisjon.
• Jobb med språket.
• Øv deg på å presentere teksten din for andre, eller la andre lese gjennom teksten din.
• Ikke utsett skrivingen

1. Skriv om noe du er interessert i.

I læreplanen står det at du skal jobbe med "et språklig, litterært eller annet norskfaglig emne".

Det kan faktisk være nesten hva som helst, fra litteraturhistoriske perioder til dialekter, språkbruksanalyse, skjønnlitteratur og fordypning i et forfatterskap. 

Du kommer til å bruke mye tid på fordypningsoppgaven. Da er det viktig å skrive om noe du faktisk synes er spennende. Da klarer du lettere å holde entusiasmen oppe gjennom hele prosessen.

2. Lag en tydelig problemstilling.

Når du har stor valgfrihet og mange muligheter, er det lett å gå seg vill. Du kan se på problemstillingen som et kart på veien til målet. Her er noen tips:

• Ikke lag en problemstilling som er et ja/nei-spørsmål.
• Det er lurt å bruke spørreord som hvorfor eller hvordan. 
• Bruk litt tid på å undersøke temaet du vil skrive om. Hva i dette temaet er det du lurer på? I konklusjonen din skal du svare på problemstillingen din, og si hva du har kommet fram til.

Eksempel på problemstillinger:

• Film og bok: Hvordan skiller Jay Ashers roman 13 reasons why seg fra Netflix-serien med samme navn?
• Sjanger: Hvilke krim-elementer finner du i Jo Nesbøs Snømannen, og er det de samme i Jørn Liers Horsts debutbok?
• Sjanger: Hvordan forholder Hunger games-bøkene seg til sjangerkjennetegnene for dystopi?
• Temastudium: Eller du kan se helt vekk fra sjangerkjennetegn, og se på kjønnsroller: Hvordan er de i tegneserien Nimona og i mangaserien Dragonball?
• En variant hvor du kan både se på tv-serie og drama, er forskjellen mellom Noora i Skam og Nora i Et dukkehjem? For Noora i Skam kan du også bruke manusversjonen (lån på biblioteket!), i stedet for tv-serien.
• Hvorfor bruker en dramatiker en bestemt dramaturgi? Hvorfor er dramaet bygget opp på akkurat den måten?
• Språk: Hva er forskjellen på ungdommers dialekt i Sandnes og Stavanger?
• Temastudium: Hvordan fremstilles miljøspørsmålet i Maja Lundes "Klimakvartett" (fire bøker om klima), eller i andre romaner med klima og miljøvern som tema?

3. Snakk med læreren din.

Når du har funnet en problemstilling, kan det være litt skummelt å fortelle den til læreren. Gjør det likevel! Læreren kan si at det er noen oppgaver du må velge blant, og da må du forholde deg til det.

Snakk og diskuter med læreren din! Hun har vært gjennom fordypningsoppgaven mange ganger før, og kan gi deg gode tips. 

La oss si du vil skrive om klimaforandringer og Maja Lunde. Skal du ta for deg alle bøkene som er kommet til nå i denne serien? Kanskje er det nok å skrive om én eller to? Det kan læreren din svare på.

4. Velg noe du kan få på eksamen.

Dette tipset er til deg som ikke finner noe interessant å fordype deg i, eller bare har lyst å bruke mye tid på å øve på stoff som er relevant til eksamen. Hvis du for eksempel skriver fordypning om en litterær periode, vil du ha en stor fordel når du kommer til eksamensdagen.

Men egentlig er alle fordypningsoppgaver relevante for eksamen. Skal du skrive oppgave som analyserer én eller flere bøker? Alle eksamener vil ha tolkning og analyse som en viktig del. Skal du skrive oppgave om språk? Det er også en gjenganger på eksamen.

5. God struktur er viktig.

Når du jobber med et stoffområde, oppdager du fort hvor stort det er, og får lyst å skrive om "alt". Men det kan du ikke!

Det lønner seg å ha en god disposisjon. Disposisjonen er din veiviser og påminnelse om hva du må ha med i oppgaven.

• I starten skal du introdusere temaet og problemstillingen din. Presenter primærlitteraturen din, altså verkene som er temaet for oppgaven din. Oppgi også sekundærlitteratur, som er kildene du bruker for å støtte opp om analysen din. Du må også si litt om hva du skal skrive eller snakke om.
• I midtdelen skal du tolke og analysere. Her er det lett å drukne i altfor mye informasjon og skrive seg ut på viddene! Husk å bruke problemstillingen din som rettesnor. Vær kritisk når du velger ut hva du skal skrive om.
• I avslutningen skal du konkludere, og svare på problemstillingen du begynte med.

En god disposisjon er en kjempegod medisin mot skrivesperre. Hvis du føler deg helt lost når du skal skrive en presentasjon eller en tekst, hjelper det å ha disposisjonen foran deg. Da vet du hvor du er på vei. Når du vet hva neste avsnitt skal handle om, er det mye lettere å skrive det også.

6. Jobb med språket.

For at du skal få fram dine argumenter, er det viktig å ha et godt språk. Dessuten er det viktig å bruke fagbegreper. Du skal argumentere for dine konklusjoner, ikke skrive hva du synes. Ikke begynn setninger med "jeg synes at..."

I stedet for å skrive "jeg synes at dialekten til ungdommer i Stavanger og Sandnes er helt lik", skriv heller "mine kilder viser at", "dialekten til ungdommer i Stavanger og Sandnes er helt lik". (eller nesten lik).

Å jobbe med språk handler også om å jobbe med gode argumenter. Det holder ikke å skrive "mine undersøkelser viser at ...", du må også vise hvordan de gjør det. Du må backe opp konklusjonen din med gode eksempler. Vis hvorfor du argumenterer på den måten du gjør ved å peke på eksempler i stoffet du skriver om.

7. Øv deg på å presentere teksten din for andre, eller la andre lese gjennom teksten din.

Har du opplevd å lese om igjen en tekst du var veldig fornøyd med, for eksempel fra ungdomsskolen? Og så finner du bare DEN opplagte skrivefeilen? Grunnen til at du finner den nå, men ikke fant den da, er sannsynligvis at du så deg blind på arbeidet ditt.

Når du skal jobbe så lenge med et stort prosjekt, er det lett å bli blind for det man selv skriver eller sier. Dessuten kan det være skummelt å gi noe fra seg, nettopp fordi man har brukt så mye tid på det.

Det hjelper å la noen andre enn læreren se arbeidet ditt før du leverer det fra deg. Dette er særlig nyttig for framføringer. Det blir mindre skummelt å framføre for klassen hvis du først har framført for en god venn. Oppgaven din kommer garantert til å bli bedre av dette.

8. Ikke utsett skrivingen!

Når du har brukt mye tid på å undersøke, kan det være vanskelig å komme i gang med det som skal bli det ferdige produktet.

Jo mer du researcher, desto mer innser du at du ikke vet, og du synes du må finne ut enda mer. Resultatet kan fort bli at du graver deg ned enda dypere, og det blir enda vanskeligere å skrive den ferdige oppgaven.

Men å utsette skrivingen er aldri en god idé! For enten du skal ha en muntlig presentasjon eller levere et skriftlig arbeid, er det god sjanse for at du kommer til å skrive noe i løpet av arbeidsprosessen.

Enten dette er et manus for den muntlige presentasjonen, eller det som skal bli den endelige teksten. Et godt tips for å sette seg ned og komme i gang, er å finne fram telefonen, eller noe annet som har en alarmfunksjon. Sett den til å ringe etter 10-15 minutter. Sett deg ned og skriv i disse minuttene. Skriv uansett! Hvis du ikke kommer på noe å skrive, skriv "jeg kommer ikke på noe å skrive"! Skriving er vanskelig. Sannsynligvis vil du ende opp med å skrive noe fagrelatert.

Og sannsynligvis vil du ha skrevet noe du kan bruke i den ferdige teksten, selv om du nok må redigere en del.

Synes du 10-15 minutter høres lenge ut? Kjør på, bruk 5 minutter i stedet. Kanskje klarer du en halvtime neste gang. Det beste med denne framgangsmåten, er at du etter disse 10-15 minuttene fortjener en pause. Kanskje en belønning? Og DET skal du gi deg selv!

Du har sikkert hørt om skrivesperre. Du har kanskje opplevd det også? Det skjer fordi vi prøver å gjøre flere oppgaver samtidig. Vi prøver å researche, skrive og redigere på samme tid. Prøv å holde disse fasene fra hverandre. Når du undersøker: Undersøk. Når du skriver: Prøv å skru av den kritiske stemmen i hodet ditt som sier at dette ikke er bra nok. Tenk heller: Så bra, du fikk noe ned på papiret! Slipp den kritiske stemmen til når du skal redigere. Verdenskjente forfattere og journalister sier at det første utkastet av noe alltid er dårlig.

• Vær litt snill med deg selv i skrivefasen.
• Vær kritisk i redigeringsfasen.

Lykke til med fordypningen!