Hva var de viktigste drivkreftene for koloniseringen av Afrika?

Delingen av Afrika

Det var først på slutten av 1800-tallet at koloniseringen av Afrika ble satt i system. Tidligere hadde koloniseirngen begrenset seg til kystområder og handelsstasjoner. En økonomisk krise oppstod i Europa som gjorde behovet for kolonier større, og ny teknologi og viten gjorde det lettere å administrere og kontrollere områder i innlandet. Det bidro til at det oppstod et kappløp om kontroll av områder i Afrika mellom stormaktene i Europa. Det gjaldt å være først ute med å legge krav på områder. Prestisje, status og rivalisering mellom stormaktene ble kanskje nesten like viktig som de økonomiske drivkreftene.

Blant annet for å unngå krig og unødvendig bruk av ressurser ble det avholdt en konferanse i Berlin 1884/85 hvor en langt på vei ble enige om prinsippene for hvordan Afrika skulle fordeles mellom kolonimaktene, - hvem som fikk erobre hva og hvordan grensene skulle trekkes. 

• Kart: Afrika 1913: Se hvordan Afrika var oppdelt mellom stormaktene før 1. verdenskrig
• Wikipedia The Scramble for Africa
• Kappløpet om Afrika i Aschehougs verdenshistorie bind 12, side 145

Drivkrefter for koloniseringen

I den tidlige epoken av imperialismen, under de store oppdagelsene på slutten av 1400-tallet, var utforsking en viktig drivkraft for den begynnende europeiske imperialismen i Afrika. Særlig forsøkte Portugiserne å finne sjøveien til Asia og India, og de opprettet flere handelsstasjoner langs den Afrikanske kysten. Motivene bak denne utforsker trangen var nok både nysgjerrighet, rikdom, makt og prestisje for både land, handelsselskaper og individer.

Snart var det profitt i form av gull, handel og råvarer som var de viktigste drivkreftene. Slavehandel var sentralt fram til det ble forbudt på 1800-tallet, senere var det andre råvarer som ble skipet ut av Afrika til industrien i Europa. I svaret på spørsmålet imperialisme og kolonisering finner du mer informasjon om drivkreftene bak imperialismen generelt, de gjelder også for Afrika.