Imperialismen som en av årsakene til første verdenskrig?
Håkon Hestvik
13.05.2025
Stormaktrivalisering under imperialismen
Imperialismen er en lang periode og forholdet mellom de ulike stormaktene kunne variere mellom krig, konflikt, samarbeid og allianser, med hele verden som arena.
Men først og fremst førte imperialismen til rivalisering og konflikt. Eventuelle allianser ble stort sett inngått for å stå sterkere mot andre stormakter. Bakgrunnen for avtaler som ble inngått var ofte å unngå krig og konflikt på tross av motstridene interesser.
På 16- og 1700-tallet var preget av kriger mellom stormaktene i Europa, noen av dem var mer eller mindre knyttet til koloniene. Storbritannia og Nederland, som var en stormakt fram til slutten av 1700 tallet, var rivaler i kampen om kolonier og handelsruter. Flere av krigene mellom dem var helt klart knyttet til imperialismen. Frankrike og Storbritannia var også to land som en gjerne kan se på som erkefiender i kampen om kolonier og verdensherredøme, de var i konflikt med hverandre over hele verden og i Europa. Sjuårskrigen i 1756-1763 var på mange måter også en verdenskrig.
I 1815, etter Napoleonskrigene, ble det avholdt en konferanse i Wien hvor en ønsket å legge rammene for et stabilt Europa uten væpnet konflikt. Det ble begynnelsen på en lang periode uten de store og omfattende krigene mellom stormaktene i Europa.
Verdensmarked og kulturmøter - Oversjøiske konflikter Tønnesson - To revolusjoner (1985): Europa av 1815 (s.254) SNL: Berlinkonferansen Wikipedia: Anglo - Dutch wars Wikipedia: Anglo - French wars
Hvilken betydning hadde imperialismen for utbruddet av 1. verdenskrig
Frankrike og Storbritannia fortsatte sin rivalisering om kolonier også etter 1815. Bare 16 år før utbruddet av første verdenskrig kom det nesten til en væpnet konfrontasjon mellom de to landene i Sudan (Fashoda). Det var bare en av flere alvorlige konflikter mellom Frankrike og Storbritannia:
Wikipedia: Rio_Nuñezincident Cappelens verdenshistorie: Fashoda-krisen Norborg - Det sterke Europa: Franskmenn og briter i kamp om Bakindia
Likevel inngår de to stormaktene en allianse i 1905. Russland hadde allerede en avtale med Frankrike, og alliansen ble til trippelententen i 1907. Årsaken til alliansen er i stor grad framveksten av Tyskland som en stormakt på kontinentet. I 1871, etter å ha vunnet en krig mot Frankrike, ble Tyskland samlet til en stat. Tyskland ble landet i Europa med størst økonomi, og flest innbyggere foruten Russland. Deres oppfattelse var at fordeling av kolonier ikke gjenspeilet det nye maktbildet i Europa, selv Belgia, Nederland og Danmark hadde større koloniriker en Tyskland i 1871. Tyskland hadde ambisjoner om mer en dette.
I 1884 avholder Tyskland en konferanse i Berlin hvor stormaktene prøver å fordele Afrika mellom seg, samtidig som en unngår at det blir krig mellom stormaktene. Tyskland ønsker også å sikre seg sin del av "kaka" med kolonier. Det er likevel ikke fritt for at det nesten bryter ut væpnet konflikter mellom stormaktene. Etter hvert blir det særlig rivaliseringen mellom Tyskland og Frankrike som fører til alvorlige konfrontasjoner i Afrika.
Agadir krisen
Mest kritisk ble det i Marokko, med den første og andre Agadir krisen. Særlig pressen i både Frankrike, Tyskland og også Storbritannia som nå stod på Frankrike sin side, bidro til å fyre opp om nasjonalisme, sjåvinisme og rivalisering. Forholdet mellom landene var svært spent etter hendelsene i Marokko i 1911. I samtiden kan en lese at konflikten var nær med å føre til en verdenskrig:
"Panterspranget" - Den andre Marokko krisen Lindbæk - Forspillet til verdenskrigen (utgitt 1917), s. 164 Agadiraffæren History learning site: The Agadir crisis of 1911
Det var ikke situasjon rundt koloniene som ble den utløsende faktoren som førte til utbruddet av første verdenskrig, men attentat på den Østerriksk-Ungarsk tronfølgeren Franz Ferdinand. Likevel bidro imperialismen og kampen om koloniene betydelig til den anspente stemningen som ledet til krigen. Imperialismen skapte sterke rivaliseringer mellom stormaktene, og kampen om kolonier fremmet både patriotisme og nasjonalisme i Europa. Dette påvirket både befolkningens og ledernes sinnelag og ambisjoner før første verdenskrig.
Noen mener at 1. verdenskrig var uunngåelig på grunn av rivaliseringen og endringer av styrkeforholdene mellom stormaktene. Andre mener at selve krigsutbruddet var mer tilfeldig og avhengig av skuddene i Sarajevo som drepte Franz Ferdinand, tronarvingen i Østerrike-Ungarn. Det utviklet seg en krise på Balkan. Attentatmannen hadde forbindelser til Serbia, og Østerrike-Ungarn, som var alliert med Tyskland, går etter hvert til krig mot Serbia. Serbia var allierte med Russland, som igjen var allierte med Frankrike og Storbritannia. Alle landene velger å stå ved sine allierte og 2. Verdenskrig bryter ut.
(Første versjon 24.08.2021, sist oppdatert 13.05.2025)
