Krigen i Syria?

Bakgrunn for krigen i Syria

I utgangspunktet var borgerkrigen i Syria en konflikt mellom president Bashar al-Assad sitt regime og ulike opprørsgrupper som ønsker å styrte den sittende regjeringen. Krigen utviklet seg til også å bli en konflikt mellom mange av opprørsgruppene og flere internasjonale aktører ble involvert i krigføringen.

Assad sin vei til makten

Etter revolusjonen i 1963 har Baath-partiet hatt makten i Syria. Det oppsto snart en maktkamp i partiet, og Hafez Al-Assad fikk kontroll over partiet og landet i 1970. Sønnen Bashar al-Assad arvet presidentembetet i 2000. Presidenten og maktapparatet hans tilhører minoritetsgruppen alawitter, som utgjør ca 12 % av befolkningen. De som har vært knyttet til al-Assad har unt seg selv privilegier, penger og makt. Regimet har vært undertrykkende, og motstandere har blitt fengslet og torturert. Misnøyen har vært stor i deler av befolkningen lenge. Det har også tidligere vært opprør mot regimet. Internasjonalt har Syria tradisjonelt hatt gode relasjoner til Russland/Sovjet og Iran.

Konflikten bryter ut

I 2011 bryter det opprør og store demonstrasjoner. Blant årsakene er smitteeffekten av andre opprør i regionen, ækonomiske nedgangstider, og noen mener at sosiale medier som gjør det lettere å organisere opprøret.

Årsakene til opprøret i Syria har flere likhetstrekk med bakgrunnen for protestbevegelsene som oppstod i andre land i Midtøsten, eller den arabiske våren. En kombinasjon av dårlig økonomi, korrupsjon, befolkningens følelse av avmakt og et lederskap som ikke representerer flertallet av befolkningen førte til stor forakt for landets politiske ledere og krav om demokratisering og innflytelse.

Under opprørets første fase var det klart for makthaverne at de tilhørte en minoritetsgruppe og at misnøyen med dem var så stor at reformer og eventuell demokratisering til slutt vil føre til at de mister sine privilegier. De måtte også regne med å bli stilt til rette for korrupsjon, maktovergrep og kanskje krigsforbrytelser. Deres eneste maktbase er hæren, politiet og regimelojale militser. Den brutale strategien myndighetene førte fra starten av, ment for å skremme og luke vekk opprørere, vekket også sinne og mobiliserte flere til opprør mot det undertrykkende regimet. Når opprøret etter hvert har fått et sterkt sekterisk og fundamentalistisk preg er det klart at enda mer står på spill for de regjeringslojale og alawitter. De må beholde makt for å sikre egne privilegier og sikkerhet.

Se også svar på : Hvorfor blir det krig?

Hvem er partene i Syria?

På den ene siden står Assad sin regjering og allierte militser. De er støttet av Russland, Iran og Hizbollah som har base i Libanon.

Gruppene som gjorde opprør hadde lite til felles utenom motstand mot det eksisterende regimet til Assad. Det skal i perioder ha eksistert over 1000 ulike væpnede grupperinger. Konflikten utvikler seg også slik at det blir krigshandlinger mellom flere av opprørsgruppene.

Den frie Syriske Arme var den militære grupperingen på opposisjonssiden som er mest stuerene for vesten og andre arabiske land. Koalisjonen de har ledet har slått sprekker, og en mer moderat islamistisk koalisjon, inkludert det muslimske brorskap, har kommet til.

Det finnes mange ulike Mujahedin-grupperinger. Noen av disse har prøvd å slå seg sammen som The Islamic Front. Det finnes også mer radikale Jihad-grupperinger, blant annet Al-Qaida tilknyttede Fatah al-Sham tidligere kjent som Nusra Front, og den nå sterkt svekkede IS. Jihadist-grupperinger som for eksempel IS og Al-Nusra-fronten har hatt politiske, ideologiske og økonomiske mål som har ført til væpnet konflikt mellom dem. Fatah al-Sham har også vært i kamper med den litt mer moderate Saudi Arabisk-støttede islamittiske organisasjonen Ahrar al-Sham, som nå kanskje er den største opprørsgruppen i Syria.

Kurdere har hatt rollen som en nært allierte med USA og sentrale i kampene mot IS. Kurderne blir sett på som en fiende av en annen viktig alliert av opprørsgruppene, Nato landet Tyrkia. De Syriske Kurdere har vært i harde kamper med både IS og militser støttet av Tyrkia.

Internasjonale aktører har vært sterkt involvert. IS har blitt bombet av en USA-ledet koalisjon, Russland har direkte støttet Assad med blant annet å bombe diverse opprørorganisasjoner, inkludert grupperinger som er støttet av Tyrkia og USA. Foruten å støtte grupper i kampen mot Assad har også Tyrkia sendt inn styrker i Syria for å bekjempe både IS og kurdere, som har vært støttet av USA, i grenseområdene. Arabiske land som Qatar og Saudi Arabia har støttet ulike militser. Iran på sin side har støttet Assad med styrker og militær rådgiving, det har også Hizbollah gjort fra sin base i Libanon.

• Se også svar på: Hvorfor støtter Russland Assad?

Hvor mange har mistet livet i Syria?

Det er blitt vanskelig å ha oversikt over hvor mange som er drept i konflikten i Syria. Ulike kilder gir forskjellige tall, men det rapporteres om over 500 000 drepte i borgerkrigen siden den startet i 2011. Tallene stammer blant annet fra FNs utsending til Irak, og i februar 2016 rapporterte Syrian Center for Policy Research om 470 000 dødfall i 2016, og at 11,5 % av befolkningen er drept eller skadet i krigen. En rapport fra FN (august 2015) antar at 250 000 er drept som en følge av krigen, inkludert over 10 000 barn. Det er stor variasjon i de ulike estimatene for antall drepte. FN har sluttet å operere med et offisielt tall, det er blitt for vanskelig å telle.

Den humanitære situasjonen er kritisk og en antar at krigen har ført til over 13 millioner interne og eksterne flyktninger. Se Urix om den desperate situasjonen til flyktningene i Syria, og særlig barna på Urix 13.03.14.