Sølvberget bibliotek og kulturhus under oppføring (bilde: Stavanger byarkiv)

Bibliotekets historie i Stavanger

Stavanger bibliotek har hatt flere plasseringer før det åpnet dørene på Sølvberget i 1987.

Artikkelen er i hovedsak basert på disse kildene:

Stavanger bibliotek åpnet i 1885. Før den tid lånte man bøker av hverandre, men mot midten av 1800-tallet kom dette inn i mer organiserte former:

Stavanger Arbeidersamfund var først ute med bibliotektilbud i Stavanger for medlemmene sine. Foreningen var stiftet for å ”fremme håndtverkernes og andre arbeideres åndelige utvikling. ” I 1863 hadde foreningen 263 medlemmer, som kunne velge blant 700 bøker.

Spriten finansierte biblioteket

I 1875 begynte arbeidet for å skaffe penger til et offentlig bibliotek.

Midlene kom fra forløperen til Vinmonopolet, det såkalte Stavanger Brændevinssamlag, som ble opprettet for å få bukt med de store alkoholproblemene. På 1870-tallet ble det over hele landet opprettet kommunale samlag for salg av brennevin. En sentral forutsetning var at inntektene skulle brukes til allmennyttige formål. I Stavanger var grosserer Lars Berentsen en viktig pådriver for å bruke noe av inntektene til folkebibliotek.

1. september 1885 åpnet Stavanger bibliotek i Sjømannsskolens gamle lokaler på Torget.

Stadige flyttinger

Sju år senere flyttet biblioteket for første, men langt fra siste gang: I 1892 fikk biblioteket adresse i byfogd Christensens hus ved Torget. Huset ble revet i 1900. Biblioteket måtte på flyttefot igjen, til midlertidige lokaler. Etter kort tid fikk biblioteket plass i ”Stavanger Kombinerede Indretning” sine bygninger ved Petrikirken, hvor kjøpesenteret Arkaden ligger i dag.

Her var både lesesal og magasinplass. Samme år som biblioteket flyttet inn, ble det ansatt ny hovedbibliotekar. Stillingen gikk til forfatter Jens Tvedt, som har en uslåelig lang karriere på Stavanger bibliotek: Han begynte som assistent ved oppstarten i 1885, og ble sittende helt fram til 1935 etter femti år ved Stavanger bibliotek.

Barn på lesesalen i Stavanger bibliotek. Barn som leser ved runde bord.

Lokalene ble mer og mer umoderne de neste tiårene, og deler av biblioteket flyttet ut av huset.

I 1960 ble det vedtatt å bygge nytt bibliotek i Kleiva i sentrum, og i 1963 sto det klart.

Hus rives i Kleiva i forbindelse med bygging av nytt bibliotek. Parkeringsplass med forfalne hus og en blå bil.

Men biblioteket hadde ikke vært mange år i sine nye lokaler før en ny lokaliseringsdebatt skjøt fart. En av grunnene var at biblioteket i Kleiva stadig måtte gi fra seg plass til andre kommunefunksjoner. Dessuten vokste bibliotek i både samling og ansatte. Politikerne vendte blikket mot Sølvberget, som hadde vært et smertensbarn i bybildet i mange tiår.

Kulturhuset

Historien om Kulturhuset er egentlig historien om kinoens ekspansjonsbehov. Da tanken om å reise et kulturhus i Stavanger begynte å modne i 1970-årene, var det naturlig å feste blikket på et tomtekompleks ved Filmteatret midt i byens gamle sentrum.

Filmteatret var reist som kommunalt kinobygg i 1920-årene i det som den gang ble regnet som en saneringsmodent strøk. I sitt nyklassisistiske formspråk hadde det en monumental karakter, der det var plassert midt i den eldre trebebyggelsen. Kinodrift hadde vist seg å være en økonomisk melkeku for kommunen, og i 1930-årene vedtok bystyret å sanere nabotomtene på Sølvberget, og reise et nietasjes kino- og administrasjonshus der. Okkupasjonsårene satte imidlertid en stopper for disse planene.

I flere tiår hadde saneringsområdet ligget brakk, og den omfattende reguleringsplanen for strøket hadde mistet sin gyldighet, selv om man hadde revet flere bygninger ved Filmteatret på femti- og sekstitallet.

Forretningsstanden visste imidlertid å gjøre bruk av arealet som parkeringsplass. Det var derfor et verdifullt og sentralt areal midt i byens hjerte som ble gjenstand for oppmerksomhet da bystyret vedtok planer om et kulturhus i Stavanger. Siden kommunen hadde ervervet tomtene, slapp man dessuten å ta hensyn til slike utgifter. Det var også en forutsetning at det nye kulturhuset skulle inkorporere Filmteatrets bygningskropp fra 1927.

Arkitektkonkurransen ble vunnet av oslofirmaet Lund & Slaatto. Det skulle likevel bli en langvarig prosess før bygget sto ferdig etter år med opphetede debatter i formannskap og bystyre, i byens aviser og blant folk flest, som deltok med engasjement. En tid var det snakk om trinnvis utbygging, noe som medførte at den utsprengte tomten i en periode ble liggende som et ubenyttet krater, på folkemunne kalt "kulturhullet".

Men høsten 1986 kunne kinoen ønske velkommen til åpningen av et kompleks bestående av åtte kinosaler, og det følgende år ble hele kulturhuset fullført. I tillegg ga det rom for Stavanger bibliotek, kulturtorg, galleri, bydelslokaler, forretninger, serveringssteder og møtelokaler. Etter diskusjon om alternativer fikk det navnet Sølvberget, Stavanger kulturhus. Bygningen og arkitektene Lund og Slaatto ble snart belønnet med de prestisjetunge utmerkelsene fra "A.C. Houens fond for god arkitektur" og "Betongplaten for fremragende byggekunst i betong".

Sølvbergets ledelse og administrasjon

I de første årene hadde Sølvberget en noe uklar ledelse og administrasjon. Kinosjefen hadde sitt kinostyre å forholde seg til, og biblioteksjefen ledet biblioteket med bibliotekstyret i ryggen, mens kulturhussjefen skulle organisere virksomheten i kulturhuset for øvrig. I den offentlige og politiske debatt kunne det virke usikkert om det var kultursjefen eller kulturhussjefen som skulle uttale seg om driften i Sølvberget. Kulturhusadministrasjonen var også delvis plassert utenfor huset.

I 1991 gjennomgikk Stavanger kommune en omfattende omorganisering, og Sølvberget ble innlemmet i den nye Kommunalavdeling for kultur, idrett og kirke (KIK). Den nyutnevnte kommunaldirektøren så med en gang at noe måtte gjøres med organisasjonen for at Sølvberget skulle kunne fungere som helhet. Dette medførte at biblioteksjefen nå også fikk ledelsen for hele Sølvberget som kulturhussjef. Kinoen fortsatte imidlertid som egen driftsenhet.

Både kinostyre og bibliotekstyre ble avviklet og erstattet med et felles kulturhusstyre. Denne styingsmodellen ble brutt opp igjen i 1995, uten at man trenger å gå ut fra at det blir en varig løsning.

Kommunalt foretak

Sølvberget KF ble opprettet som kommunalt foretak av Stavanger bystyre 19.02.2001. Selskapsformen kommunalt foretak innebar at Sølvberget ble skilt ut fra kommunens kulturadministrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Imidlertid var Sølvberget KF fremdeles en del av Stavanger kommune og ikke eget rettssubjekt – dette til forskjell fra en stiftelse eller et aksjeselskap. Det var kommunen som hadde det økonomiske ansvar for foretakets disposisjoner; foretaket kunne således ikke oppta lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretaket var ikke eget arbeidsgiverområde; medarbeiderne var ansatt i Stavanger kommune og foretaket fulgte den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjaldt også for Sølvberget KF.

Ved å organisere kulturhuset som kommunalt foretak ønsket bystyret ”å gi Sølvberget økte muligheter til å befeste sin posisjon som en viktig aktør i kultursektoren”. Bystyret uttalte videre at ”det ikke blir regnet med at en slik fristilling vil gi Sølvberget økte inntekter, men ordningen vil kunne gi Sølvberget større frihet og handlingsrom for kreativitet”.

Ved opprettelsen fastsatte bystyret vedtektene for foretaket, bystyret (som ”generalforsamling”) valgte foretakets styre, fastsatte budsjettet, godkjente regnskapet og årsberetningen, og behandlet større enkeltsaker som ble fremmet til behandling av styret.

I 2021 ble Sølvberget innlemmet i Stavanger kommunes basisorganisasjon.

Kinoen

I januar 1995 kunne Stavanger kinematografer feire sitt 75-årsjubileum med jubileumsbok- og film. Boken var formet som en grundig historikk om kinovirksomheten i Stavanger i det 20. århundre med skarpt øye på virksomheten ellers i landet. Samtidig ga tittelen "Kunst og kasse" bud om at det gjennom årenes løp har vært forskjellig syn på hvilken side ved kinovirksomhet man har lagt mest vekt på, den kunstneriske eller kommersielle. Byfilmen var sammensatt av klipp fra eldre filmopptak som var satt sammen med nye opptak og ordnet tematisk slik at filmen belyste trekk ved byens historie i kinovirksomhetens periode.

Biblioteket

Ved flyttingen til Sølvberget i 1987 sto biblioteket overfor store utfordringer. De har siden stått i kø og medført gjennomgripende endringer på flere plan.

Biblioteket hadde holdt til i Kleivå siden 1963. Lokalene var lyse og publikumsvennlige, men biblioteket hadde lenge gitt uttrykk for behov for større plass. Da planene om Sølvberget begynte å ta form, var det naturlig å tenke på å flytte biblioteket over til nye lokaler i Kulturhuset. Som følge av alle kompromisser som ble inngått de siste år i byggeprosessen, fikk biblioteket langt mindre plass i Kulturhuset enn det var tiltenkt. Antall hyllemeter ble drastisk redusert, og man måtte finne frem til nye løsninger.

I seg selv bød interiøret i kulturhuset på nye utfordringer for biblioteket, og dette krevde utradisjonelle løsninger. Alle brutte vinkler i selve bygningen og de gjennomgående lyssjakter gjorde at man valgte å gå bort fra kvadratiske og rektangulære oppstillinger av hylleseksjonene. Dette var selvfølgelig uvant for publikum, men har etter hvert gått seg til.

I 1992 arrangerte biblioteket et personalseminar med den fengende tittelen "Kampen mot de rette linjers tyranni". I dette lå ønsket om å se med nye øyne på bibliotekets virksomhet i sin helhet, både internt og overfor publikum. Internt ble omstillingen krevende ved at man valgte å bryte opp tilvante strukturer. Etter hvert medførte dette at stillingene ble fristilt og personer fikk flytte på seg uavhengig av rigide systemer. Det sier seg selv at dette har vært avhengig av betydelig fleksibilitet både hos ledelse og ansatte.