Hvem var Alexander L. Kielland?

Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger, der bebor jorden; og i sitt store, kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant at havet er troløst; ti det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte – det siste sunne i den syke verden. (kilde)

Slik havet rommer mye, rommer Alexander L. Kielland som menneske, og forfatter, mye. Han skrev om det som lå ham nært, for eksempel naturen, småbyen og menneskene i den. Samtidig er Kielland kjent som tendensdikter. Han tok opp aktuelle og politiske problemstillinger i samtiden, og ville endre samfunnet med litteraturen sin. Kielland skrev innen den litteraturhistoriske perioden realismen, og han hadde et sterkt sannhetsideal som omfattet både liv og litteratur.

Motsetninger

Kiellands liv var motsetningsfylt. Han ble født inn i overklassen, men sto alltid på de svakestes side når han skrev. Likevel endret han ikke på livsstilen sin. Kielland hadde også mange roller; jurist, teglverkseier, forfatter, journalist, borgermester og embetsmann, men han lengtet hele tiden etter å skrive. Han var knyttet til Stavanger og Jæren, og var en stedbunden forfatter. Men Kielland vendte også blikket utover, mot Europa. Han lengtet bort fra småbyen, og han fulgte med på de store tankene i tiden. Kielland bodde i perioder i utlandet, og andre steder i Norge – men da savnet han Stavanger:

«(…) for hver dag som går lenges jeg mere hjem til Bredevannet.»  (kilde)

Samfunnsanalyser og poetiske naturbeskrivelser

Forfatterkarrieren var kort, etter litt mer enn 10 år følte Kielland seg utbrent som forfatter. Men han rakk likevel å skrive mye; skuespill, novelletter og romaner. Han skrev også mange brev, som ble gitt ut etter hans død. Samfunnet og samspillet mellom mennesker opptok Kielland, og forfatterskapet leses stadig for de skarpe samfunnsanalysene han bidro med. Men Kielland leses også for det litterære, for poesien og for stemningene som er fremdtredende hos ham. Sigbjørn Obstfelder skriver for eksempel om novellen Karen:

«– Efter at have læst et sligt digt som Karen udbryder man uvilkårligt, ja men denne rimløse poesi er da dejligere end nogen rimet. Og det er den – der er en musik i ordet såvel som i tanken, en musik så tilfredsstillende – – – – Læs!» (kilde)

Kielland beskrev de litterære karakterene sine enkelt, med noen få, typiske trekk. Men han fikk likevel fram noe vesentlig ved dem, og de vekker følelser som gjenkjennelse og empati, også hos moderne lesere. Kielland visste at det å være menneske er vanskelig, og litteraturen hans rommer noe menneskelig og nyansert. Til tross for den åpenbare indignasjonen finnes det en slags varme og medfølelse i det Kielland skrev – noe som kanskje kan ses i sammenheng med at det var vanskelig for Kielland å leve opp til sitt eget krav om sannhet. Og kanskje er dette også en av grunnene til at litteraturen hans inneholder gnissinger og konflikter på flere nivåer – som om mye står på spill. Slik noe bør stå på spill i litteraturen, for at den skal oppleves som relevant, på tvers av tiden den skrives i, og leses i.

Kielland og sannheten

Kiellands forfatterskap er et forsøk på å skrive fram sannheten. Han plasseres i den litteraturhistoriske perioden realismen. Realismen var en reaksjon på romantikken, som var preget av det følelsesladde og visjonære. Den reflekterer de store samfunnsendringene som preget samtiden, og var en slags videreføring av de sentrale tankene om kunnskap og framskritt som vi kjenner fra opplysningstiden. Realisme er imidlertid også en litterær retning som fremdeles er levende i litteraturen, for eksempel i form av de selvbiografiske tendensene i samtidslitteraturen, såkalt «hyperrealisme». Utgangspunktet for realisme er mimesis – etterlikning – forsøket på å beskrive virkeligheten så detaljert og sant som mulig, og gjenkjennelse er et nøkkelord.

Kielland var sterkt påvirket av filosofen Søren Kierkegaard, særlig av Kierkegaards tanker om sannhet. Kielland grep stadig fatt i urett og aktuelle samfunnsproblemer når han skrev. Han ønsket å belyse dette, og slik få fram sannheten. På oppfordring fra den innflytelsesrike litteraturkritikeren Georg Brandes, og «Det moderne gjennombrudd» – overgangen til realisme i kunst og litteratur – gikk Kielland inn for å «sette problemer under debatt» i litteraturen. Han betegnet selv forfatterskapet sitt som «nyttepoesi», og ville at det skulle formidle sosiale, politiske, moralske og religiøse synspunkter.

Kielland og byen

Kielland ble født inn i en av byens mektigste og mest fornemme familier, og vokste opp i «Kiellandhuset» rett ved Kongsgård skole (Stavanger katedralskole). I hans levetid skjedde det mange store omveltninger i samfunnet. På 1860-tallet, da han var elev ved Kongsgård skole, hadde Stavanger rundt 18 000 innbyggere. Selv om byen var liten, var den en viktig sjøfartsby. Sildefisket, og etter hvert hermetikkindustrien, sysselsatte store deler av befolkningen, og førte også med seg mange innflyttere. Byen hadde mange internasjonale kontakter gjennom handel, sjøfart og misjon. Fram mot århundreskiftet kom bibliotek, museum og teater, og byen fikk telefon– og telegrafforbindelse.

Hjembyen står sentralt i forfatterskapet, og sammen med karakterer tydelig inspirert av sin egen familie og omgangskrets, framstår den nærmest som en egen litterær figur i fortellingene hans. Byen befolkes av et mylder av karakterer. Her møter leseren vektere som vandrer gatelangs, pietistiske haugianere, fabrikkarbeidere, borgerskapets fruer, sjøfolk, bønder og kjøpmenn.

Den anonyme småbyen Kielland beskriver er lett gjenkjennelig som Stavanger. Kiellands angrep på småbyens hykleri, dobbeltmoral og sosiale spill provoserte og underholdt. Forfatteren brukte kjente personer som modell for karakterene sine og enkelte følte seg angrepet og utlevert.

Kielland og Europa

For en kunstner på jakt etter inspirasjon og nye impulser, må livet i en liten by som Stavanger ha vært utfordrende. Kielland følte han måtte forlate hjembyen for å realisere drømmen om å bli forfatter. Våren 1878 forlot han derfor jobb, kone og barn for å reise til Paris og skrive. Under oppholdet i Paris, og siden i København, knyttet han viktige kontakter.

«Glem ikke hyppigt at give mig vink om de bøger jeg bør lese; herhjemme sidder jeg med en potte over hovedet, ser og hører ingenting» (kilde), skrev han til den danske forfatteren og politikeren Edvard Brandes. Brødrene Georg og Edvard Brandes øvde enorm innflytelse på det intellektuelle og kunstneriske miljøet i Skandinavia. De hadde viktige og toneangivende kontakter i hele Europa, og strømmen av tanker og ideer i dette nettverket hadde stor innvirkning på Kiellands forfatterskap.

Gjennom reiser, litteratur og brev brakte altså Kielland verden med seg hjem til lille Stavanger, i form av tanker og ideer som slo rot i tekstene hans.

Kielland og naturen

Kiellands kjærlighet til naturen var uløselig knyttet til Jæren og familiens landsted på Orre. Den ble også med ham inn i forfatterskapet, og fulgte ham gjennom hele livet. I Stavanger konkurrerte han med gartner Poulsson om å få sviblene i blomst. Han engasjerte seg òg for å verne om naturen og dyrelivet på Jæren. På Orre fikk han storbønder til å frede eiendommene sine, og i 1891 skriver han om behovet for det som i dag er Statens naturoppsyn.

«Dersom det ikke var det uheldige, at Stortinget for alvor har votert at jeg er umoralsk, så ville jeg ansøke om å bli fugleinspektør på Vestlandet. Så ville jeg reise omkring og lære folk om fuglene (…)» (kilde)

Kiellands dype respekt for natur og dyreliv kommer òg til uttrykk i brev, romaner og korttekster. I Garman & Worse (1880) stilles det naturlige i kontrast til det kunstige og sykelige ved kulturen. Og i hans detaljerte og inngående beskrivelser av dyrs adferd kan man se inspirasjonen fra Charles Darwin, og hans revolusjonerende tanker om mennesket og naturen. I «Mennesker og dyr» (1891) tar Kielland dyrenes parti i en kulturkritisk tekst som er minst like aktuell i dag. Natursynet som formidles der fremstår som svært moderne og peker frem mot vår tids tanker om naturvern og økologi.

Kielland og kunsten

Musikk var en av Kiellands store interesser. Han spilte selv fløyte og dannet sammen med venner en kvartett. Vi kan også finne spor av musikkinteressen i flere av tekstene hans. I novelletten "Siesta" (1880) bruker Kielland bevisst referanser til musikk og musikalske fremføringer i komposisjonen av teksten.

Forfatterens søster, Kitty Kielland, regnes som en av de viktigste kunstnerne i Norge og som en pioner innen jærmaleriet. Alexander og Kitty hadde et tett bånd og delte ofte utfordringer og erfaringer, gjerne via brev. De oppholdt seg i perioder sammen i Paris hvor de hadde en stor felles vennekrets bestående av blant annet Harriet Backer, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Novelletten «Torvmyr» er verket som binder Alexander og Kitty sammen. Kitty, med sin tegning med samme tittel, utfordret broren til å skrive en tilhørende tekst. Hans svar på oppfordringen ble til en tekst som oppfattes som grotesk, komisk og melankolsk. Både teksten og tegningen formidler søsknenes bekymring for menneskeskapte endringer i landskapet og naturen, med utgangspunkt i jærlandskapet som de begge var så glad i.

Brevskriveren Kielland

Alexander Kielland er kjent som en stor brevskriver, og nærmere 2000 av brevene hans er bevart. Kielland beskrev selv brevet som «lyden av et vennskap langt borte» (kilde), og som en fortrolig samtale i skriftlig form.

Brevskriving har vært brukt i litteraturen helt tilbake til antikken, og kan regnes som en egen litterær sjanger. Brevene etter Kielland er privatbrev, men de har også litterære kvaliteter. Gjennom hele livet brevvekslet han med familie, venner og forretningsforbindelser, og ikke minst med andre forfattere og kunstnere. Han regnet selv brevene som en del av forfatterskapet. Allerede ett år etter hans død ble den første brevsamlingen publisert. Senere har det kommet flere utgivelser, og forfatterens brev er i dag like mye lest som hans romaner og noveller.

Brevene er personlige meddelelser som gir et innblikk i mennesket, forfatteren og samfunnskritikeren Kielland. De viser hans omtanke for sine nærmeste, hans vidd og humor, men også en hang til melankoli og tunge tanker. Her lufter han sin fortvilelse over pengesorger, ekteskapsproblemer og skrivesperre. Brevene viser Kiellands nære vennskap med flere av samtidens forfattere og hans tanker om litteratur, om det å skrive og om sentrale temaer i forfatterskapet.

Kielland og det gode liv

Man kan bli sulten på liv og mat av å lese Kielland. Til tross for pengemangel, skrivesperre og bekymringer var han en stor livsnyter. «Jeg er i perlehumør i dag, for jeg har fået nye klær fra Hamburg – wie gegossen!» (kilde) Han kunne kunsten å unne seg litt luksus, og likte å skille seg ut. Kiellands staselige og til tider eksentriske fremtoning blir ofte fremhevet gjennom billedbruk og av øyenvitner. Måtehold falt ikke naturlig for Kielland. Han elsket mat, vin og kvinner. Og selv om han etter hvert ble tydelig preget av livsstilen sin, hadde han problemer med å kontrollere seg. «Hvis jeg ville leve som en jomfru og ernære meg som en blomst, kunne det allikevel vare lenge – siger de; men det har jeg nu ingen sans for.» (kilde)

For Kielland var det gode liv også knyttet til naturen og feriestedet på Orre. Den vakre og ville jærnaturen var som medisin for ham. Med den dyre fiskestangen fra Eton & Deller i London, kunne han, i godt selskap, stå og kaste i timevis. Få gleder kunne sammenlignes med dette. Han likte å skrive, men sa selv at «Når jeg begynner et kapitel som jeg har riktig varmt i hodet, er det så morsomt – ja jeg vil ikke påstå at det er fullt så morsomt som å have en laks på stangen, men iallfall en stor ørret.» (kilde)