Ingvild Bjerkeland: "Haugesund folkebibliotek har betydd alt."

Når landet feirar Alexander Kiellands 175-årsjubileum i 2024, er det naturleg å sjå på arven etter han og andre forfattarar frå fylket.

Jan Inge Sørbø er litteraturvitar, forfattar og journalist frå Bru i Ryfylke. Han er professor ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda, og har skrive bøker i fleire sjangrar.

I 2023 intervjua han ei rekkje forfattarar frå Rogaland, om korleis dei ser på sin eigen forfattarskap.

Kva var viktige lesingar og impulsar tidleg i livet ditt, før du gav ut di første bok?

- Jeg debuterte tidlig, som 24-åring, og hadde frem til da lest tilnærmet ukritisk alt jeg kom over. Gjennom hele barndommen var jeg på Haugesund folkebibliotek hver torsdag og fylte opp en pose med bøker – jeg leste meg systematisk gjennom barneavdelingen frå A til Å.

Da jeg hadde lest alt der, tok jeg for meg voksenavdelingen. Der leste jeg bøker med fine titler eller omslag uten å vite noe om hvem forfatterne var. Jeg visste generelt lite om litteratur, men jeg fikk likevel med meg mye bra og forskjellig ved å bare finne tilfeldige bøker i hyllene. Arthur Rimbaud gjorde inntrykk, det samme med Paul Celan, magiske realister, Murakami, Pedro Carmona-Alvarez, men også mange andre.

Lesingen ble mer planlagt, mindre tilfeldig, da jeg kom i 20-årene, men har alltid vært mangfoldig. Jeg leser litteratur fra hele verden og innenfor de fleste sjangere, i tillegg til mye barne- og ungdomslitteratur, fantasy, sakprosa osv.

I ettertid står Astrid Lindgren frem som den aller viktigste, om ikke annet fordi jeg fremdeles leser hennes bøker om igjen og om igjen for egen del.

Har dei rogalandske klassikarane, til dømes Arne Garborg, Alexander Kielland og Sigbjørn Obstfelder, hatt noko å seia for deg?

- Jeg har ikke lest noen av dem.

Er det forfattarar eller stilar du ikkje hadde lyst likna på?

- Jeg har aldri vært særlig begeistret for litteratur som er mest opptatt av form og språklek, og i alle fall ikke postmodernistiske øvelser. Jeg liker å leve meg inn i gode historier og karakterer med dybde, og det er også slik jeg vil skrive.

Kva slags rolle spela oppvekstmiljøet og staden du kom frå?

- Jeg har ikke vokst opp i en litterær familie, men det var høytlesning hjemme i barndommen. I tillegg pleide vi å høre høytlesning (Barnetimen, tror jeg det het) på radioen, og det elsket jeg. I tillegg ble jeg som nevnt sluppet løs på biblioteket ukentlig, og dro med meg en hel pose bøker hjem. Haugesund folkebibliotek har betydd alt.

Kven var viktige i tida då du debuterte?

- Jeg begynte på Forfatterstudiet i Bø rett etter videregående. Det året betydde mye for meg, og viktigst av alt var det å være del av et skrivende, lesende miljø. Det hadde jeg ikke hatt tidligere. Jeg begynte på debutromanen like etter Bø, da jeg dro videre til Lillehammer for å studere. Studentmiljøet der var også svært viktig for meg. Men det har vært mest i form av oppmuntring og interesse. Det var veldig få som fikk lese debutromanen min før den ble utgitt.

Var du del av eit miljø som delte skriveerfaringar og leseopplevingar?

- 1-årig forfatterstudium i Bø, 2001-2002

Tok du noko form for utdanning i skriving?

- Ikke noe lengre enn to dagers sommarkurs, kveldskurs o.l.

Har du omsett bøker til norsk?

- Nei.

Er det nokon du gjerne skulle ha omsett?

- Har aldri tenkt over det. Har ikke tid til flere prosjekter.

Er det andre viktige impulsar du vil nemna?

- Film og tv er viktig for meg. Jeg har en phd i film- og fjernsynsvitenskap, og får like mange like mange impulser fra visuelle medier som bøker.