Koranbrenning og ytringsfrihet

(Denne artikkelen er skrevet på grunnlag av en kronikk publisert i Aftenbladet, 12. desember 2023)

Stavanger har en lang og stolt tradisjon: Vi setter ytringsfrihet høyt. Stavanger har siden 1996 vært en såkalt «friby» for forfulgte forfattere som trenger et trygt sted å bo og jobbe. Dette gjør oss ikke bare til den første norske fribyen, men også en av de første i verden. Stavanger har hittil gitt et trygt hjem til 13 skribenter og kunstnere, og flere vil komme.

Stavanger har også siden 1996 vært vertskap for det internasjonale fribynettverket ICORNs sekretariat. Fra fjerde etasje på Sølvberget driftes hele den internasjonale organisasjonen med nærmere 90 medlemsbyer.


Det finnes også flere andre institusjoner med fokus på ytringsfrihet i byen. En etasje under ICORN på Sølvberget sitter sjefen for Kapittel-festivalen, en festival for både litteratur og ytringsfrihet.

Optimismens tid er over

Stavanger er i tillegg en internasjonal by med mer enn 170 nasjonaliteter blant innbyggerne. Noen har kommet som flyktninger, andre for å jobbe. Mange fra land hvor ytringsfriheten har annerledes og oftere dårligere kår enn i Norge og Stavanger.

Ytringsfrihetskommisjonen konkluderte i 2022 med at det stort sett er gode kår for ytringsfrihet i Norge. Likevel kan vi ikke klappe oss på skulderen og tenkte at jobben er gjort. Ytringsfrihet blir en ikke «ferdig» å arbeide med, men konstant må skape bevissthet omkring.

Optimismen i verden på 1990-tallet er forbi. Forskning viser færre personer har ytringsfrihet i 2019 enn i 1994. For første gang på 20 år har verden flere diktaturer og autokratier enn liberale demokratier. Kun 13 prosent av verdens befolkning bor i demokratier som likner vårt. Denne situasjonen gjøre det ikke mindre viktig enn før å arbeide med ytringsfrihet.

En grunnleggende rett

Stavanger fyller 900 år i 2025. Ett av jubileumsprosjektene er Ytringsfrihetsbyen Stavanger. Det skal styrke byens engasjementet for ytringsfrihet. Vi skal gjøre ytringsfrihet litt enklere å forstå, gjøre det lettere for dem som ønsker å delta i den offentlige samtalen og styrke vår demokratiske motstandskraft – mot både indre og ytre påvirkning.

Ytringsfriheten er grunnleggende for mye av det vi verdsetter; noe så enkelt som å kunne si hva vi mener uten å straffes, å kunne tro på den guden vi selv har valgt, eller ikke tro, ha muligheten til å kritisere politikere og stemme på andre partier enn de som sitter med makten, eller å melde seg inn i en fagbevegelse.

Ytringsfriheten trengs for fri informasjon og fri meningsdannelse. Tilliten mellom folk er avhengig av den, og om ytringsfriheten forsvinner, mister vi også grunnlaget for demokratiske beslutninger. Men ytringsfriheten krever også at vi er tolerante og empatiske. Vi må tåle å høre meninger vi selv ikke er enige i, og heller diskutere disse enn å forsøke å kansellere og forby. Vi må skjønne forskjellen mellom frisk debatt og sjikane, trusler og rasisme. Noen ytringer er straffbare, også i Norge.

Vanskelig i praksis

Ytringsfrihet og ytringskultur kan være vanskelig i praksis. Tonen i sosiale medier og kommentarfelt er ofte tøff og gir inntrykk av at folk står svært langt fra hverandre. Varslere i arbeidslivet blir ofte møtt med represalier. Mange unge er usikre på hva som egentlig er lov å si.

Ytringsfrihetens rammer er ikke evige. Vi må hele tiden diskutere hvor grensene skal gå. Diskusjon gir oss ny kunnskap. For at dette skal være mulig, må de juridiske yttergrensene for ytringsfriheten være brede.

Sommeren 2023 opplevde Sverige og Danmark en rekke koranbrenninger i regi av ytterliggående, anti-muslimske aksjonister. Disse skapte sterke reaksjoner fra flere muslimske land, som Iran, Tyrkia og Saudi-Arabia, og fra motdemonstranter i både Sverige og Danmark. Også i Norge har aksjonister brent koraner ved flere anledninger.

Koranbrenning og ytringsfrihet

Flere har i etterkant ment at en burde forby koranbrenninger. I Danmark hevdet regjeringen at koranbrenningene skadet landets interesser og kunne utgjøre en trussel mot danske borgeres sikkerhet. Det danske Folketinget vedtok i desember 2023 regjeringens lovforslag om å gjøre det straffbart med aksjoner der man brenner eller på annen måte ødelegger «skrifter med væsentlig religiøs betydning».

Et lovforbud mot koranbrenning reiser svært viktige spørsmål om ytringsfriheten. Hvor bør grensen gå mellom hva som er greit, selv om det kanskje er idiotisk, og det som blir definert som en hatefull ytring og dermed ulovlig?

Hva med ytringsfriheten i Danmark etter at lovendringen blir vedtatt? Vil det ha noe å si for Norge? Dette var også temaet for en samtale på Sølvberget mellom den danske forfatteren Carsten Jensen, som støtter forslaget om forbud, og Vidar Strømme, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, som har uttalt at et forbud mot koranbrenning er en trussel mot ytringsfriheten.