Lene Ask: "Jeg ønsker meg alltid langt bort fra Rogaland, men verktøykassa er plantet her."

Når landet feirar Alexander Kiellands 175-årsjubileum i 2024, er det naturleg å sjå på arven etter han og andre forfattarar frå fylket.

Jan Inge Sørbø er litteraturvitar, forfattar og journalist frå Bru i Ryfylke. Han er professor ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda, og har skrive bøker i ei rekkje sjangrar.

I 2023 intervjua han ei rekkje forfattarar frå Rogaland, om korleis dei ser på sin eigen forfattarskap.

Kva var viktige lesingar og impulsar tidleg i livet ditt, før du gav ut di første bok?

- Å lese var viktig i oppveksten min. Tror det er den litteraturen som har påvirket meg mest. Jeg skriver jo for barn og unge, og når jeg skriver, søker jeg alltid til tilbake til den følelsen det er å ligge på sengen og lese seg inn i en annen verden. Jeg leste posevis med bøker; Anne fra Bjørkely, Detektiv Nancy Drew, Bobseybarna og ikke minst Gunnvor Kloster. Da jeg ble ungdom ble jeg mer pompøs, så da ble det dikt av Karin Boye, Stein Mehren og Inger Christensen.

Jeg er utdannet fotograf, så det visuelle har alltid vært viktig. Fotografer som Fransesca Woodmann, William Eggleston, Philip-Lorca diCorcica, Jeff Wall og Duane Michals har vært impulser.

Og på tegeneseriefronten (foruten om Tuppen og Lillemor): Chris Ware og Chrie Ware og Daniel Clowes.

Har dei rogalandske klassikarane, til dømes Arne Garborg, Alexander Kielland og Sigbjørn Obstfelder, hatt noko å seia for deg?

- Den viktigste rogalandsforfatteren for meg har vært Gunvor Kloster. Barnebokforfatter.

Å kunne sitte i fanget til mor og høre henne lese fra bøker som var skrevet i det samme landskapet som jeg var fra, og som i tilegg jobbet på biblioteket, det gav historiene en ekstra dimensjon.

Jeg tror det indirekte var en inspirasjon da jeg selv begynte å skrive barnebøker. Jeg husker ekstra godt Vi må hente apekatten. Jeg synes det er litt rart at hennes bøker ikke har fått mer oppmerksomhet i Rogaland, vi pleier jo å være stolte av forfatttere fra vår egen hjemby, men det har kanskje å gjøre med at hun er kvinne og skrev for barn.

Er det forfattarar eller stilar du ikkje hadde lyst likna på?

- Jeg så ikke på meg seg selv som forfatter, men historieforteller med bilder som mitt språk. Mine viktigste år i Rogaland var på Rogaland kunstskole. Der var det lærere som Terry Nilssen-Love, Agnes Tiffon, Ottar Vedelden og Trond Borgen, som var viktige insprasjons kilder. Og de pekte utover, mot amerikanske kunstnere. Etter kunstskolen var jeg på vei bort fra Rogaland, og da ville jeg for all del ikke bli en lokal Rogalands-kunstner. Så alle forfattere/kunstnere fra Rogaland ble pr. definisjon uinteressante. (Typisk ungdommelig arroganse, med andre ord.)

Kva slags rolle spela oppvekstmiljøet og staden du kom frå?

- I ettertid ser jeg at oppvekstmiljøet har vært med på å prege hver eneste utgivelse, og det har aldri vært intensjonen fra starten. Jeg ønsker meg alltid langt bort fra Rogaland, men verktøykassa er plantet her. Det gjelder både tema og erfaringer. Å vokse opp i Stavanger var å vokse opp i en polarisert by, der det pietistiske misjonsmiljøet stod i sterk kontrast til det pengesterke og verdslige oljemiljøet. Begge miljøene hadde sterke impulser fra resten av verden, men der var kanskje den eneste likheten.

Kven var viktige i tida då du debuterte?

- Litterær sett var det rett før virkelighetslitteraturen. Så man kunne ennå skrive bøker uten at romanen var knyttet til forfatteren. Ellers var jeg ikke så opptatt av litteratur på den tida jeg debuterte, men så mer til tegneserier og musikk.

Var du del av eit miljø som delte skriveerfaringar og leseopplevingar?

- Da jeg debuterte (Hitler, Jesus og farfar i 2006), bodde jeg i Oslo og følte meg som en oslobasert kunstner. Jeg hadde ingen naturlige kontaktpunkter med folk i Rogaland. Det kom etterhvert. Tegneseriemiljøet var ikke stort, og mest knyttet til Oslo. Det bestod hovedsaklig av sjenerte menn, men der ble jeg tatt godt imot.

Tok du noko form for utdanning i skriving?

- Jeg studerete ved skrivestudiet ved Norsk barnebokinstitutt.

Har du omsett bøker til norsk?

- Nei.

Er det nokon du gjerne skulle ha omsett?

- Nei.

Er det andre viktige impulsar du vil nemna?

- Ikke som jeg kommer på.