Min kjæreste skat! Min sølvmorsperle! Jeg vil skrive for at sige, at jeg elsker dig.
Hun var grossererdatter, studerte sang og skulle bli operasanger. Det ble dessverre et kortvarig ekteskap, for Obstfelder døde 29. juli 1900, og 1. august, på Obstfelders begravelsesdag, ble datteren Lili født.
Sigbjørn + Ingeborg
Samme kveld de var viet, dro de til Paris. Der kom Ingeborg inn på konservatoriet og gjorde stor suksess: «Blant alle disse franskmænd gjør fru Ingeborg megen lykke» skriver Obstfelder til broren Herman. Reiser kom til å prege ekteskapet mellom Ingeborg og Sigbjørn, og Obstfelder hadde store tanker om hva de to skulle utrette. Her fra et brev til Ingeborg datert mars/april 1898:
Min kjæreste skat! Min sølvmorsperle! Jeg vil skrive for at sige, at jeg elsker dig. Men ak, posten går så sent. Jeg vilde sagt det igår, og jeg vil sagt det i dag, - men det kommer så sent frem til dig.
Jeg glæder mig hver dag. Jeg glæder mig over alt det, vi skal leve sammen, alt det, vi skal se sammen. For måske kommer vi at reise i to år. Og – du – hører du – det er, som jeg aldrig har reist før – jeg glæder mig til at reise, - tænk, alt det vi skal nyde sammen, Italiens sol, Italiens hav, Venedig, Venedig. Hånd i hånd skal vi vandre gjennem hele Europa, ja måske lige til Egypten, hånd i hånd.
Jeg glæder mig, elskede lille Ingeborg, til at begynde at leve. Ja, thi nu vil jeg begynde at leve. Jeg skal arbeide, skal du se! Jeg skal arbeide regelmessig som aldrig før!
De to elskede kom seg aldri til Egypten, men derimot til Nilsebu i Lyseheiene, og det må da også sies å være en bragd for Ingeborg fra København.
På hver sin klode
Herr og fru Obstfelder var ulike på så mange måter. Der Sigbjørn var beskjeden og tilbaketrukken, var Ingeborg det stikk motsatte. Johan Bojer skildret de to nygifte slik:
Hun er sloppet ut av et strengt hjem og tumler seg nå som frigjort kvinne, hun vil bare tale om erotikk, gjerne om bøker og gjerne om mennesker, men de må være fylt av erotikk. Hun forteller freidig at hun alltid har drømt om favntak og flammende elskovstimer – og han, han ser bort og høyer hodet med en mine som sier: «Kan du ikke holde op engang». (Gjengitt av Jens Amundsen i Rogalands avis 8.10.1970).
Det er forholdet mellom Sigbjørn og Ingeborg, men også kulturmøtet mellom ekteparet og sauegjeterne var utgangspunktet for Torfinn Nags skuespill «Herr og fru Obstfelder på hver sin klode på
Nilsebu». Det hadde urframføring ved Nilsebu turisthytte i Lyseheiene 27. august 2016, og her kan du NRK Rogalands intervju med skuespillerne og Torfinn Nag.
Skolebestyrer Østen Asheim var på Nilsebu da ekteparet ble funnet i nærheten av Nilsebu, sterkt forkomne etter å ha gått fra Setesdal over fjellet med Årdal som mål. Han i dress, hun i kjole. Asheim kunne entusiastisk fortelle om sitt møte med dikteren og fruen da han kom tilbake til Stavanger. Historien er bevart i Turistforenings årbok fra 1921, ført i pennen av Trygve Wyller.
Obstfelder selv ville ha det til at gjengivelsene av turen var sterkt overdrevet. Kanskje ikke så rart tatt i betraktning at han og konen nesten holdt på å omkomme.
Et kort skuespill om en lang tur
Nags skuespill er basert på gjenfortellinger av historien, med de faktiske personene som var på Nilsebu da hendelsen skjedde; skolebestyrer og landligger Østen Asheim, fekar Lars Kleppa, husbond Jens Ristingsvold og sauebonde Gudmund Valheim. Herr og fru Obstfelder spilles av skuespiller Marko Kanic og operasanger Berit Mæland. De andre rollene spilles av Morten Hetland, Jan Sigve Schelbred, Oddbjørn Olsen og Tom Reidar Bratteli, alle amatørskuespillere tilknyttet reyv- og teatermiljøet i Hjelmeland, Forsand og Strand.
Nag har i sitt manus hentet sitat fra Obstfelders tekster, både brev, dikt og andre tekster. Det sies at Obstfelder var heller apatisk og satt der med notatblokken, fjern og i sin egen verden, mens fruen var euforisk og overlykkelig over å bli funnet og være i live. Med det kvitterte hun med intet mindre enn franske arier i jordhytten som den gang var på Nilsebu.
Obstfelder og Ryfylke
Obstfelder har en sterk tilknytning til Lyse- og Ryfylkeheiene. I 1814 kom farfaren som tysk militærlege og bosatte seg i Hjelmelandsvågen. I 1879 flyttet Obstfelders foreldre til Jørpeland og faren startet bakeri der, og moren døde på Jørpeland i 1880. Sigbjørn tilbragte mange sommerferier både i Hjelmeland og på Jørpeland, og feriene gikk med til fjellturer og båtturer i Ryfylke. Han var ved Tysdalsvatnet og på Bjørheimsvatnet, og i teksten «På tur» skriver han som 17-18-åring:
Hvor jeg følte på mine ensomme vandringer, og hvilken verden av tanker og romantik, jeg leved i! En gang mindes jeg især, jeg gik ut, bare gik og gik, og såsnart jeg kom op på en ås, så måtte jeg op på den næste, for der måtte bestemt være nye utsigter.
Jeg krøkte mig altså frem om husene og fremom hundene – jeg var gyselig ræd folk, og enda ræddere hunde – endelig kom jeg ut av folkelejden og ind i mit rike, og det var et dejligt rike – det bestod av ensomhet, skog, bæk, fjeldvægge og min sjels fantasi og romantik. Det var Lysefjorden, jeg havde tænkt på at nå. – (Hentet fra Martin Nags bok Sigbjørn Obstfelder - Øyeblikksbilder fra Hjelmeland, Strand og Stavanger)
Turen "I Obstfelders fotspor" til Lysefjorden og Nilsebu turisthytte ble arrangert helgen 26.-28. august.
Lørdag 27. august var det urpremiere på skuespillet «Herr og fru Obstfelder på hver sin klode på Nilsebu» , og opplesning av Obstfelders dikt ved Torfinn Nag til stor begeistring hos publikum som hadde lagt bak seg en 4 timers fjelltur i forkant.
Takk til deg som ble med på tur!
Foto: Stig Håvard Dirdal