
Jappetidens rekviem
Som 16-åring syntes jeg Gjeld (1992) av Torgrim Eggen var Verdens Aller Beste Bok Noensinne.
Den er ikke det (sorry, ungdoms-Åsmund!) Boka har ikke noe særlig intrige å skryte av. Eks-jappen Jørgen Wiik går med i dragsuget etter 1980-tallets lånefest, og må skaffe mange tusenlapper på kort tid hvis han vil unngå at leiligheten tas av skattemyndighetene.
Torgrim Eggen briljerer mer i hodet til hovedpersonen sin enn når han skriver scener, særlig mot slutten av boka. Som tidsbilde av Oslo 1987-91 er den derimot en fest å lese. Og den er langt forut sin tid i beskrivelsen av sushi, zenbuddhisme og bullshit jobs.
Og kommer det flere opplag, skal jeg GRATIS korrekturlese de mange forsøkene på å skrive Haugesund-dialekt. Møkje av det e' himla dårligt, for å sei det sånn.