Klassikeren: Gallerkrigen av Julius Cæsar

Som du husker fra Asterix, levde Julius Cæsar 50 år før Kristus, og inntok Gallia. (Ja, hele Gallia. Ingen styrkedråper kunne redde gallerne mot den romerske krigsmaskinen.)

Nøkternt språk

Cæsar fører ordet i Gallerkrigen. Akkurat hvordan boka ble til, er historikerne litt uenige om. Det skulle bare mangle når vi snakker om en to tusen år gammel tekst. Men at det er Cæsars egne ord vi leser, er det bred enighet om. Vi har lest boka:

Gallerkrigen er nøktern reportasje fra slagmarken. Underdrivelse er det viktigste språklige virkemiddelet. Den dempede tonen gjør at du som leser lett kan bli lurt til å forveksle Cæsars ord med leksikalsk viten. Det er det selvsagt ikke, for Gallerkrigens hensikt er nettopp å understreke for leseren i Roma Cæsars storhet og tapperhet.

Europa anno år null

Gallerkrigen fungerer også som en beskrivelse av folk og miljøer for 2000 år siden, med spissformuleringer om folkene i det som senere skulle bli til Sveits, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Boka er et fascinerende innblikk i en usikker verden, hvor krig var normalen, og fred bare en forbigående tilstand.